annonse

Ute etter norsk fisk

170331 ml1FisketA.jpg
Fisk på Stø (Foto: Trond K. Johansen)

  • Leder

Det norske kystfolkets rett til de norske fiskekvotene kan stå i fare.

Norges Kystfiskarlag har ifølge Kyst og Fjord, gjengitt i dagens Bladet Vesterålen på side 9, reist problemstillingen om europeiske statsborgeres rett til norske fiskekvoter. Organisasjonen mener at manglende bevissthet om konsekvenser av regelendringer i praksis åpner for at alle europeiske borgere kan få drive fiske på norske bestander.

Lovverket og EØS-avtalen sa i utgangspunktet at bare norske statsborgere skal kunne eie norske fiskebåter over 15 meter. Men for båter under 15 meter er det ingen slik begrensning. Seinere er lovverket revidert, slik at det som før var et krav om å være norsk statsborger, nå er et krav om å være norsk statsborger eller tilsvarende. Fiskeridirektoratet presiserer at utlendinger som er bosatt i Norge regnes som likestilt med norske statsborgere.

Med andre ord er det ingen begrensninger på hvem som kan eie fiskebåter under 15 meters lengde, og det er nok å bo i Norge for å kunne eie større båter. I Kystfiskarlaget er det bekymring for hva som vil skje når andre europeiske borgere oppdager mulighetene til å kunne tjene gode penger på å drive fiske i Norge.

Organisasjonen har bedt Vesterålen regionråd være med på å finansiere en juridisk betenkning som kan peke på problemene på en tydelig måte overfor staten, for å kunne komme en fisker-invasjon i forkjøpet. Jussen er krevende og trekker inn både deltakerloven, utlendingsloven, sjøloven og fiskeforbudsloven, foruten Norges avtaleverk med EU.

Det er viktig at problemet blir satt på kartet, og det er våkent av kystfiskarlaget og jussprofessor Peter Ørebech å se problemstillingene som reises av smutthullene i lovverket. Det vil få store konsekvenser for norsk fiskerinæring og dagens kystsamfunn dersom det skulle komme en strøm av EU-borgere og hevde rett på norske fiskeressurser og kvoter.

Det burde strengt tatt ikke være nødvendig for en yrkesorganisasjon eller kommuner å finansiere et arbeid for å sette denne utfordringen på kartet. Men så lenge fiskeriministeren og Fiskeridepartementet synes å streve med å se rekkevidden av hullene i regelverket, kan det være nødvendig at andre presser på.

Slik sett er det også i Vesterålens interesse at saka reises og at man finner løsninger i tide. Dersom kommunene i Vesterålen skal bidra til en juridisk betenkning, bør man forutsette at andre fiskeriregioner også deltar aktivt, for ikke å snakke om organisasjonene i fiskerinæringa, ut over Norges Kystfiskarlag.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.