annonse

Adele reiser Norge rundt – Vesterålen er fantastisk flott

På Stokmarknes:
På Stokmarknes: Sten Magne Engen viste Adele Heidenreich rundt på Hurtigrutemuseet. (Foto: Idar Ovesen)
I Kirkenes
I Kirkenes: Adele hilser på kongekrabbe. (Privat foto) (Foto: )
Ved sirkelen:
Ved sirkelen: Adele ved Polarsirkelsenteret. (Foto: Privat)

HADSEL: – Vesterålen er litt i skyggen av Lofoten, men jeg syns det er like fint, sier Adele Heidenreich, på tur rundt i bil i hele Norge.

Idar Ovesen

Hun er født i Oslo, men har ikke bodd i Norge på tyve år. Hun har reist over hele verden, men hadde aldri vært i Nord-Norge før nå. Og hun er begeistret, Adele Heidenreich.

Vi treffer henne så snarest på Stokmarknes, der Sten Magne Engen har gitt henne ei grundig omvisning gjennom Hurtigrutemuseet. Det er ikke helt tilfeldig, for Adeles onkel, Per Heidenrich, er en av hovedsponsorene til museet, og også tidligere medeier i Hurtigruten. Og da han hørte niesa skulle reise rundt i bil og oppleve hele Norge, ville han selvfølgelig at hun skulle besøke museet.

– Veldig interessant, og Vesterålen er fantastisk flott, sier Adele, som har kjørt vestsida av Andøya – mot nord – overnatta på Dverberg prestegård, besøkt Nyksund og Straume, før hun reiste videre til Lofoten.

– Jeg er kjempeimponert over Nord-Norge generelt. Jeg har sett så mange reinsdyr, og det er veldig eksotisk. Folk er bare så blide og utadvendte, synes Adele, som er født med AMC (Arthrogryposis multiplex congenital).

– Enkelt forklart er det en medfødt tilstand som medfører nedsatt funksjonsevne på grunn av stive ledd i ulike deler av kroppen. Tilstanden forandrer seg ikke. Noen som har den sitter i rullestol, andre, som meg, kan klare seg fint på krykker. Jeg er liten av vekst – 145 centimeter – har nedsatt muskelfunksjon i bena og bruker krykker for å gå og til å opprettholde balansen, forteller hun.

For Adele, var hennes «handicap» aldri et tema under oppveksten.

En selvfølge

– Jeg stilte meg uforstående til at folk antok at jeg ikke kunne gjøre som andre, og jeg tok det som en selvfølge at jeg skulle få til det samme som andre. Jeg vokste opp i en ressurssterk familie som ga frie tøyler når det gjaldt å prøve alt, og de strakk seg langt for å finne løsninger for at jeg kunne utfolde meg som mine jevnaldrede.

En vintersportsleir for funksjonshemmede da Adele var 11 år var nok den mest klare indikatoren på hva hun kunne få til.

– Jeg fikk prøve slalåm, ski på bena og med små ski på krykkene, og allerede etter første forsøk gikk jeg rett fra barnebakken til blå løype. Plutselig fant jeg noe som «alle» gjorde, som for meg var det mest naturlige i verden. Ikke kunne jeg bare holde følge med mine jevnaldrende, jeg var bedre enn de fleste. De stive støvlene ga riktig støtte og styrken i armene jobbet fint i tandem med krykkene på ski. Det tok ikke mange år før sort løype var en lek å komme seg ned, forteller Adele.

Mer frihet og utfoldelse kom i form av førekort og bil. Bilen er tilpasset slik at Adle kjører med håndgass og håndbrems.

Til USA for å studere

– Mine foreldre hadde vel lenge skjønt at det ikke fantes noen begrensninger for meg. I flere år vurderte jeg sterkt paralympics, men jeg følte det ville være en kortsiktig «karriere» og jeg ønsket en lengre utdannelse. Da jeg ville til USA å studere lot de meg dra, og den konstante reiselysten og søken til å kunne få oppleve andre land og kulturer fikk blod på tann.

Etter bachelor flyttet Adele til New York med en kjæreste, men da 11. september skjedde fikk hun litt andre prioriteringer og ville hjem. Derfor tok hun en master of science i business på BI, men «hoppet på» da tilbudet om et halvt års utveksling til utlandet kom under studieperioden.

– Jeg dro en smule nervøs til Taiwan (Taipei) for å oppleve noe så annerledes som mulig, og hadde en helt fantastisk opplevelse. I tillegg fikk jeg mulighet til å besøke Hong Kong og Kina mens jeg var der, så reisebasillen bet seg fast som en feber.

Etter endt utdannelse fikk Adele tilbud om jobb i shipping i London, og ble der i seks år før hun flyttet med karrieren til København, hvor hun har bodd siden 2012.

Vil bare se mer

– I løpet av de siste 12 årene har behovet for å se og oppleve andre land aldri gitt seg. Venninner begynt å gifte seg og å få barn, og det ble mer og mer vanskelig å få noen med seg. Og da bestemte jeg meg for at det ikke skulle stoppe meg, så jeg prøvde å dra på egenhånd.

– Det var en liten del av meg som fryktet at det kunne bli ensomt, men det ble kjapt avkreftet. Jeg er typen som prater lett med alle, og når en er på egenhånd har folk også mye lettere for å prate med deg. Så ensomt ble det aldri, og reisene ga mersmak. Jeg tar mange bilder, så det var lett å treffe likesinnede på fotokurs. Og fordi jeg har bodd mye i utlandet så har jeg venner over alt. Så reisene ble som regel gjort i land og områder rundt slik at de kunne besøkes. Hertz leier i tillegg ut biler med håndkontroll så det var små utfordringer. Et av de desidert høydepunktene i mitt liv var da jeg jeg kjørte Route 66 fra Santa Monica, California til Chicago i 2015. Sekundet jeg kom frem til Chicago ville jeg snu bilen og kjøre samme rute tilbake igjen!

– Vi er ikke så forskjellige

Basert på alle de land Adele har besøkt (72 land på seks kontinenter) har hun oppdaget at til tross for tilsynelatende store forskjeller er vi mennesker ikke så veldig forskjellig, og vil en ting, så får en ting til.

– Folk er alltid villig til å hjelpe, og jeg har aldri hatt ubehagelige opplevelser. Reservasjoner har blitt borte, biler har brutt ned, fly er blitt kansellert et cetera, et cetera. Men ting løser seg alltid så lenge en er litt tålmodig og blid.

I desember 2016 mistet Adele, ikke uventet, jobben i København grunnet nedskjæringer.

– Mitt spesialfelt var det som selskapet gjorde minst av, så jeg hadde sittet og ventet på sluttpakke. Da den kom tok jeg anledninga til å gjøre reisen som stod øverst på ønskelisten, og som jeg alltid hadde sagt jeg skulle gjøre hvis jeg fikk mye tid: Australia. Så i mars i år tilbrakte jeg seks uker i Australia, hvor jeg kjørte 16,500 kilometer og var innom alle stater, bortsett fra Western Australia. Jeg hadde egentlig planlagt å sette i gang med å finne en ny jobb etter min retur, men mens jeg var der bestemte jeg meg for å ta hele 2017 «fri».

– Mest sannsynlig ville jeg aldri få muligheten igjen, og jeg synes jeg var på et godt punkt i livet (– ikke for ung med altfor lite erfaring eller for «gammel» med altfor mye erfaring) at jeg kunne ta meg den friheten. Likevel visste jeg at jeg kunne ikke tilbringe resten av 2017 uten noen konkrete planer.

Lekt med tanken om Norge

I mange år hadde Adele følt at hun hadde sett altfor lite av Norge, og hadde lekt med tanken om å få reist hele Norge rundt. Nå kom muligheta, men hun bestemte meg for ei skikkelig utfordring: Dekke alle Norges 19 fylker med bil, Statens vegvesens 18 Nasjonale Turistveger, samt besøk til alle fylkers utvalgte store og mindre kjente turistattraksjoner; byer, landsbyer, museum og monument. Overnatting skjer i telt og på vandrehjem.

– Impulsivt bestemte jeg meg for å lage en offentlig facebook-blog for ikke bare å vise frem det flotte landet vårt, men med et ønske om å inspire andre, og å vise hva som er mulig til tross hva som kan se ut som vanskeligheter. Prosjektet ble døpt «Crutchabout», som er et ordspill på Australias walkabout (facebook-bloggen heter «Crutchabout – Adele Heidenreich»).

I tillegg lagde Adele en Instagram-profil (@adeles_photos) for reise- og fotointeresserte. I skrivende stund er det 1,400 følgere «med» på turen.

Heidenreich startet Norges-turen i Oslo og har foreløpig kjørt østsiden av Norge helt opp til Kirkenes, og fortsatt langs hele Norges kystlinje. Nå skal hun kjøre hele kysten rundt; Nord-Norge, Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestlandet, Sørlandet og så opp til Oslo – utgangspunktet. Adle ønsker å bruke ekstra god tid brukt på Vestlandet.

– Totalt har jeg regnet med at turen vil ta mellom seks og åtte uker. Men skulle jeg trenge litt mer tid er ikke det noe problem. Jeg regner ikke med å være tilbake i Danmark før i oktober. Jeg har ingen jobb lagt opp, så det blir jo et av høstens kommende prosjekt. I tillegg har jeg planer om et lengre opphold i Oslo når turen er avsluttet, hvor familie og en stor vennegjeng skal besøkes. Kontakten er beholdt, alle utenlandsopphold til tross, sier Adele Heidenreich. Men først skal resten av Norge «unnagjøres».



annonse

annonse

annonse