I vår kommer den reviderte forvaltningsplanen for havområdene i Barentshavet, Vesterålen og Lofoten. Den vil legge føringer for spørsmålet om eventuell oljeleting her.

I neste omgang skal politikerne ta stilling til konsekvensutredning av oljevirksomhet i områdene som ikke er åpnet – Nordland VI, VII og Troms II.

Mens Ap er for konsekvensutredning er regjeringspartneren SV like klart imot. Sp-leder Liv Signe Navarsete har uttalt seg tydelig imot. Motstanderne mener blant annet at det langt på vei er automatikk i at konsekvensutredning fører til åpning av områder.

Utredet allerede

Nå har Oljeindustriens Landsforening (OLF) gravd i historien. Informasjonssjef Sigbjørn Aanes kommer opp med en overraskende konklusjon: Områdene er konsekvensutredet allerede.

Nordland VI og VII var ifølge Aanes med i en fullverdig konsekvensutredning for Norskehavet så langt tilbake som i 1994. Det førte til at den vestlige delen av Nordland VI ble åpnet med restriksjoner.

Men resten av områdene forble stengt også etter utredningen.

Troms II er blitt vurdert ut fra konsekvenser tre ganger før 1985, da en ny petroleumslov formaliserte konsekvensutredning som et eget begrep med fast innhold og prosedyrer.

Og to ganger etter den nye loven er området dessuten vurdert i konsekvensutredninger.

– Ingen automatikk

Aanes viser til utredninger om Troms II fra 1974, 1975 og 1979, og konsekvensutredninger i 1985 og 1989.

I 1974 var Troms II med i en prinsippbeslutning om å starte boring så snart teknikk og sikkerhet var klarlagt. Men siden er området blitt holdt utenfor beslutninger om å åpne.

Sigbjørn Aanes mener også at alle tre områdene langt på vei er konsekvensutredet på nytt, først gjennom utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB) i 2003, og så i Forvaltningsplanen fra 2006, som han mener overlapper en konsekvensutredning.

Informasjonssjefen i OLF mener serien av utredninger viser at det i hvert fall ikke er automatikk i at oljefelt åpnes etter en konsekvensutredning.

– Politikerne bestemmer

– Da det ble en stor debatt rundt konsekvensutredninger satte vi oss ned for å sjekke fakta. Resultatet forteller meg at det er politikerne som bestemmer til syvende og sist. Motstanderne må forholde seg til fakta før de kommer med sterke påstander, sier han til Bladet Vesterålen.

Han sier seg overrasket over at de tidligere utredningene ikke har vært tema.

– Det er ikke tvil om at dette vil ha betydning for denne delen av debatten, mener han nå.

Mistillit til folk og politikere

– Hva mener du man vil få ut av en ny konsekvensutredning nå, da?

– En ny konsekvensutredning vil gå videre, men den definerer blant annet hvilke krav man må stille til industrien for at det skal være forsvarlig å drive virksomhet. Og så viser det vi har funnet at det i siste instans er Stortinget som tar beslutningen.

– Man kan være enig eller ikke om man bør åpne opp. Men motstanderne har gått langt i å si at folk ikke skjønner saken, samtidig som de har prøvd å si at politikerne ikke vil klare å si nei, hvis det først blir gjort en konsekvensutredning. De kan jo ikke vise mistillit både til det norske folk og til Stortinget. Det er det de gjør gjennom en haug med leserinnlegg.

Les i Bladet Vesterålen 9. februar at leder av Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten ogVesterålen mener det er dokumentert at politikerne gjerne avviker fra faglige råd når det foreligger en konsekvensutredning.