Nyheter

Ei lykt for alle verdens kvinner

Ei lykt for alle verdens kvinner

HADSEL: Emma Danenbarger (12) stilte med lykt på Børøybrua fredag kveld– i solidaritet med alle verdens kvinner.

– Jeg hadde lyst å være med selv, forteller Emma Danenbarger til Bladet Vesterålen oppe på Børøybrua.

– Ja, Emma er opptatt av både rettferdighet for kvinner og for miljøet, sier mamma, Jenny Danenbarger, som også stilte med lykt på Børøybrua kvinnedagen.

Det var det forresten ganske mange som gjorde. Fokuset i år skulle være på kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, og initiativet til kveldsarrangementet kom fra tyrkiske kvinner i Hadsel.

– Ikke så heldig som jeg 

På den påfølgende samlinga i Stokmarknes Vel sine lokaler ønsket Siri Johnsen velkommen. Hun introduserte så tyrkiske Ganime Döke, som kom til Stokmarknes for fire måneder siden.

Se dette bildet i full størrelse
Idar Ovesen - Ønsket velkommen – Ikke alle i mitt heimland Tyrkia er like heldig som jeg, som er i Norge, sa Ganime Döke.

Ønsket velkommen: – Ikke alle i mitt heimland Tyrkia er like heldig som jeg, som er i Norge, sa Ganime Döke.Foto: Idar Ovesen

– Jeg er så glad for å være her. Men kvinnene og barna i mitt land er ikke så heldig som jeg er. Tyrkia har for tiden sytten tusen kvinner og åtte hundre barn i fengsel. Om jeg hadde vært i Tyrkia nå, så hadde kanskje også jeg vært i fengsel. Hvem vet, sa Döke, som ville vise en kort film om forfølgelsen som foregår i hennes heimland i dag.

Sterke minutter

Det ble noen sterke minutter, med historier om menneskeskjebner – kvinner, menn, barn. Ei kvinne og hennes tre barn druknet i elva i forsøket på å slippe unna. Kontrasten ble stor til varmen og hyggen inne i vinterkvelden på Stokmarknes.

– Tusen takk for at du deler disse historiene med oss, sa en rørt Siri Johnsen, som så overlot ordet til afghanske Mariam, som ville holde appell.

– Jeg vet ikke hvorfor

Se dette bildet i full størrelse
Idar Ovesen - Holdt appell Mariam fra Afghanistan beveget alle.

Holdt appell: Mariam fra Afghanistan beveget alle.Foto: Idar Ovesen

– I Afghanistan kunne jeg ikke stått foran ei forsamling som denne. Der er jenter og kvinner ikke noe verdt. Men jeg vet  ikke hvorfor, sa Mariam, som har bodd i Norge i to år. Hun er takknemlig for friheten her, fortalte hun, men det er ikke noen total frihet hun og hennes medsøstre opplever i Norge.

– Vi vet aldri hva som skjer neste time, neste dag. Vil politiet komme? Det er et stort psykisk press å leve med usikkerhet, og ikke få oppholdstillatelse.

Mariam fortalte at hun vet om de som har bodd så lenge som femten år i Norge uten å få opphold. Det aller verste for henne er at hun ikke har fått se sine to barn på to år.

Beveget alle

Da  hun fortalte om dette måtte hun igjen ta til tårene, og hun beveget alle som var der. Deretter vanket det klem både fra Siri og flere andre, som ville vise solidaritet med den unge, modige kvinnen fra Afghanistan.

Kvelden var ikke bare fylt av triste historier. Det var både kaffe, te og gode kaker å få. Og Ida Cathrine Angell var kommet for å synge. Og hun hadde også ei gledelig nyhet å komme med fra kulturskolen.

 

– Det handler om  å leve

– Hver siste lørdag i måneden vil vi ha et opplegg der norske og utenlandske barn får synge barnesanger sammen. Og første gang blir nå i mars, fortalte Ida Cathrine, som hadde med seg gitaren.

Og hva passet vel bedre enn  å synge «Det handler om å leve» på en kveld som denne. For det er jo nettopp det det handler om, i hele vår verden.
 

Idar Ovesen - Sang – Det handler om å leve, synger Ida Cathrine Angell, som prøvde å få alle med på allsang.

Sang: – Det handler om å leve, synger Ida Cathrine Angell, som prøvde å få alle med på allsang.Foto: Idar Ovesen