annonse

– En mulighet for byggfag?

: Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen, Sortland Høyres ordførerkandidat Marthe Hov Jacobsen, leder i Byggmesterforbundet region nord, Anne Marit Stork, personalsjef Anne Reinsnes i SE, Jostein Nilssen i Øksnes Entreprenør, Elnar Remi Holmen, seniorrådgiver NHO, Roar Wessel Olsen i Sortland Høyre, daglig leder i Sortland Entreprenør Tor Halvard Gregersen, samt daglig leder i Kai og Anlegg entreprenør Øystein Larsen. (Foto: Mareno Leonhardsen)

SORTLAND: Høyres stortingsrepresentant Margunn Ebbesen, Byggmesterforbundet, bygg- og anleggsbransjen i Vesterålen og NHO Nordland vil slå et slag for å få ungdom til å velge ei framtid i bygg og anlegg. Kan byggfag gjenoppstå?

Mareno Leonhardsen

Det ble nylig kjent at landets ungdom i større grad enn på mange år søker seg til praktiske fag i videregående skole, og trenden er den samme i Nordland.

– Men utviklinga er ikke den samme i Vesterålen, og daglig leder Tor Halvard Gregersen i SE Produksjon er bekymret. Det var også andre representanter for arbeidsliv og politikk som møttes på Sortland mandag og tirsdag.

– Fra søketall på 21 elever til VK1 i 2017 – 2018, gikk vi rett ned til 14 søkere i 2018/2019. Nedgang på 33 prosent.

Linja forsvant

Gregersen mener en viktig årsak kan være at byggfag-linja på Sortland ble tatt bort, noe som også ødela for blikkenslager- og rørleggerutdanninga.

– For egen del skulle jeg gjerne vite årsaken til at linja ble fjernet. Linja i Hadsel var av administrasjonen på fylket foreslått fjernet, og jeg engasjerte meg selv sterkt for å beholde linjene både i Sortland og Melbu, og argumenterte for at vi trengte rekruttering av fagfolk i regionen. Det var derfor gledelig at vi først fikk gjennomslag for ønsket.

– Men jeg må si at jeg følte meg forledet, da man etter noe «politisk håndverk» gjorde kuvending og i stedet valgte å legge ned byggfag på Sortland. Man valgte den dårligste løsninga for elevene, foresatte og samfunnet. Jeg følte meg både brukt og medansvarlig, fortalte Gregersen, og spør retorisk:

– Er det viktigste argumentet kanskje at skolebygget er nytt?

– For oss var det overraskende, fordi byggfaglinja på Sortland ligger i et veikryss som har gjort det mulig for mange elever å bo heime og dagpendle, i stedet for å bo på hybel. Det har for mange vist seg heldig for å gjennomføre skoleåret.

Politisk

Gregersen viser til stadige grep for å hjelpe unge gjennom videregående skole, og nevner vekketjeneste for 15-åringene som eksempel.

– Dét tilbudet hadde vi også her på Sortland, og vi så at det var vellykket.

Gregersen mener bedriftene i regionen legger seg i selen for å tilby lærlingeplasser til unge i praktiske fag. Selv tar vi inn – og beholder – de lærlingene som viser at de vil arbeide.

– Etter avgjørelsen reagerte unge med å endre sine valg for videregående. Noen søkte seg til Fauske, én valgte å heller bli trålfisker.

Arbeidermangel

– Vi mangler allerede 350 fagarbeidere i bygg og anlegg i Nordland – det er de offisielle tallene – men jeg frykter de reelle tall er det dobbelte, sier regionleder i Byggmesterforbundet i Nordland, Troms og Finnmark, Anne Marit Stork.

Daglig leder i Kai og Anlegg entreprenør, Øystein Larsen, forteller at det ikke dukker opp relevante søkere ved utlysing av stillinger i bransjen. Et eksempel er anlegget i Selneselva, der han nå bygger bru for Statens Vegvesen, og hvor flere firma er engasjert som entreprenører og underentreprenører.

Felles utfordring

– Det samme hørte vi hos Hålogaland Element forleden: ingen søkere på tømrerstillinger. Vi har fått tak i folk sørfra til å gjøre dette arbeidet, og får hjelp fra andre firma. Men vi mangler fagutdannede i arbeidslivet, og det vil gi bransjen og samfunnet problemer om kort tid.

Gregersen uttaler seg ikke bare på vegne av Sortland Entreprenør, men logoen til sammenslutninga «Vi bygger Vesterålen» lyste på skjermen bak ham, bedriftene Sortland Entreprenør, Hålogaland Element, Øksnes Entreprenør, Kai og anlegg entreprenør, Byggteam Hadsel, Hadsel bygg og vedlikehold, samt KK entreprenør.

Gregersen viste til Konjunkturbarometeret for Nord-Norge, som har kartlagt planlagte investeringer for de kommende åtte årene, som er anslått til 635 milliarder kroner, og understreket at det kreves utdannede fagfolk for at denne veksten skal avspeile seg i lokalsamfunnet.

– Vær klar over at dere er i det tettest befolkede området av Nord-Norge, la han til.

Mulighet

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) bemerket at hun møter en bedriftskultur preget av samarbeid, og mener at det ligger en mulighet i endringa som foregår i videregående skole nå, når fellesfagene endres og med tidligere spesialisering.

– Det burde være en gylden sjanse til å se skolefagene på nytt igjen. Kanskje en klasse på Sortland for eksempel kunne rette seg mer mot betongfaget?

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.