annonse

Grana ble «svartelistet»

: Artsdatabanken vurderer både lutz og sitkagran som arter med høy risiko, og har plassert begge på sin Fremmedartsliste, som erstatter den tidligere Svartelista. Her fra et plantefelt i Raftsundet. (arkivfoto) (Foto: )

Den omstridte lutz-grana er «svartelistet» av Artsdatabanken, etter aktivt arbeid fra blant andre Naturvernforbundet i Vesterålen. Til høsten kan det komme forslag om forbud.

Tor Johannes Jensen

Artsdatabanken anslår at arealene med den nordamerikanske lutzgrana kommer til å dobles i Norge i løpet av de nærmeste 50 årene, fordi grantypen sprer seg så kraftig. Ei forsiktig beregning viser at den sprer seg med 600 meter i året.

– De siste års rapporter og kartlegginger av sitkagran/lutzgran viser at disse treslagene koloniserer en rekke naturtyper, heter det i ei samlet vurdering av de to gransortene.

Invaderende

Nå har Artsdatabanken plassert lutzgran sammen med sitkagran på den såkalte Fremmedartslista – som før kaltes svartelista. Vurderinga er offentliggjort nå i juni.

Den har svært høyt invasjonspotensial i norsk natur, og svært høy økologisk risiko. Ekspertkomiteen for karplanter har gjort ei samlet vurdering av sitka og lutz.

Lutz er en krysning mellom sitka og kvitgran, og den kan krysse seg tilbake med foreldreplantene.

Forvirring og variasjon

– Det har tidligere vært en gjengs oppfatning at sitkagran stort sett har vært plantet på Vestlandet, mens lutzgran hovedsakelig har vært plantet nordover i landet. Mer detaljerte undersøkelser og en større oppmerksomhet på problematikken i de senere årene har imidlertid avdekket en hel del forvirring og betydelig mer variasjon en vi tidligere har vært klar over, heter det i risikovurderinga, som viser flere ganger til kommentarer fra blant andre Sortland kommune, Naturvernforbundet i Vesterålen og Skognæringen Kyst.

550.000 mål fremmed skog

Artsdatabanken anslår at det er plantet en halv million dekar sitka i Norge, og 50.000 dekar tilplantet med lutz.

– Både sitkagran og lutzgran er registrert med spredning i hele det området der de er dyrket, heter det.

Spredt over lange avstander

Begge artene er ifølge risikovurderinga observert spredt over relativt lange avstander fra plantningene til en rekke naturtyper inkludert forstyrrede arealer, kystlynghei, eng, skogsmark, og beitemark og myr. Man viser til at det er god dokumentasjon på at spredning av sitka og lutz fra plantefelt til norsk natur skjer relativt hyppig.

Vurderer samlet

– Alle undersøkelser av effekt gjelder (antatt) sitkagran, men det er bare fordi lutzgran er mye nyere i kultur og helt i begynnelsen av sin spredning. Det er ikke datagrunnlag i dag for å vurdere effekter av lutzgran, men vi har ingen grunn til å anta (eller hørt noen argumenter for) at lutzgran vil få noen effekter forskjellig fra sitkagran i framtida, og vurderingsperioden framover er 250 år. Dette er også en del av vår begrunnelse for å vurdere de to artene samlet, heter det.

– Kommer med kunnskapen

– Vår rolle i Artsdatabanken er bare å komme med kunnskap. Vi legger fram risikovurderingen, og så må andre vurdere hva de skal bruke kunnskapen til, sier kommunikasjonsleder i Artsdatabanken, Åslaug Mostad, til Bladet Vesterålen.

Ikke nødvendigvis forbud

Seksjonsleder i artsseksjonen i Miljødirektoratet, Bjarte Rambjør Heide, er godt kjent med at gran-debatten går høyt både i Vesterålen og andre plasser langs kysten.

Han bekrefter at det ikke nødvendigvis får direkte konsekvenser at lutzgrana eller andre arter er havnet på Fremmedartslista.

– Det er ikke noen direkte sammenheng mellom å havne på lista og å bli forbudt. Men lista er ett av de viktige kunnskapsgrunnlagene for hvordan vi regulerer fremmede organismer, legger han til.

Utreder forbud

I dag må man søke fylkesmannen om tillatelse til utsetting. Det vil fortsatt være mulig inntil videre. Men det kan endre seg. Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å utrede forbud mot utenlandske treslag med betydelig risiko for norsk natur.

– Departementet presiserer at vi skal bygge på risikovurderinger fra Artsdatabanken, men vi skal også vurdere andre samfunnsmessige hensyn, som blant annet konsekvensene for skogbruket, klima og karbonbinding, presiserer Heide.

Gir råd i september

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vil komme med ei tilråding innen 15. september i år, og så må regjeringa beslutte om det skal legges ned forbud og hvilke treslag som eventuelt skal omfattes.

– Fylkesmannen vil fortsatt behandle søknader om utsetting. Men miljøforvaltninga må ta hensyn til oppdaterte risikovurderinger. Vi har i stor grad bygd dem rundt Artsdatabankens vurderinger, som representerer et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

– Men betyr plasseringa på Fremmedartslista at det blir høyere terskel for å få plante ut lutz?

– En slik konklusjon kan jeg ikke trekke. Det vil uansett være en sak-til-sak-vurdering, svarer seksjonslederen.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



annonse

annonse

annonse