annonse

Har delt fisken med 500 millioner europeere

1461571608145.jpg
– Islendingene er kommet. Snart kommer spanjoler og alle andre, sier f.h. Peter Ørebech, Johnny Johnsen og Bjørnar Kolflaath. (Foto: Dag Erlandsen, Kyst og Fjord)
1461571658861.jpg
Peter Ørebech, professor ved Universitetet i Tromsø. (Foto: Dag Erlandsen, Kyst og Fjord)

Debatten om nasjonalitetskrav for fiskefartøyer under 15 meter handler ikke om islendinger. Men om at staten utilsiktet har gjort 500 millioner europeere til deleiere av de norske fiskekvotene. Det hevder Kystfiskarlaget, som nå vil utarbeide en juridisk betenkning om saken.

  • Dag Erlandsen

– Det handler om å lage en strategi for å få landet ut av uføret, sier Peter Ørebech, professor ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, som skal lage dokumentet.

– Sov i timen

Saka er komplisert og handler om deltakerloven, EØS-avtalen, utlendingsloven, sjøloven og fiskeforbudsloven, for å nevne noe. Sentralt i problemstillinga er at norske statsborgeres unike rettigheter gradvis er blitt svekket som følge av EØS-avtalen, avtalen mellom Norge og EU som blant annet skal sikre alle borgere innenfor unionen like rettigheter.

– Islendingene er kommet. Snart kommer spanjoler og alle andre som oppdager at her ligger det et smutthull som legger havet åpent, sier Ørebech. Han mener Fiskeridepartementet i flere omganger har sovet i timen.

Fikk unntak

Da Norge og EU undertegnet EØS-avtalen i 1992, ble fiskeri unntatt fra avtalen. Det har skapt indre konflikter i lovverket.

Mest kjent er spørsmålet om hvorvidt et norsk fiskefartøy kunne ha norsk mannskap. EU hevdet at dette spørsmålet ikke handlet om fiskeri, men om sysselsetting, og at prinsippet om «fri flyt av arbeidskraft» hadde forrang. Norge tapte, og innførte i stedet et bostedskrav, der det heter at «minst 50 prosent av mannskapet på norske fiskebåter og fartøyfører må være bosatt i norsk kystkommune eller nabokommune til slik kystkommune».

Også dette ble påklaget av EU, men i 2012 fant EFTAs overvåkingsorgan ESA at det ikke var grunnlag for å gå videre med klagen.

Striden om statsborgerskap er imidlertid bare et av flere punkter der norske myndigheter må påse at unntaket fra 1992 holdes i hevd. En rekke lover er blitt EU-tilpasset de siste årene uten at saksbehandlerne har påpekt de norske EØS-unntakene, ifølge Ørebech. Dermed har de gått fløyten.

Tilfeldig grense 15 meter

Da spørsmålet om eierskap i norske fiskefartøy ble behandlet, satte de norske forhandlerne som krav at bare nordmenn skulle eie fiskefartøy – over 15 meter. Men under 15 meter satte de ingen krav.

– At grensa ble satt på 15 meter, var helt tilfeldig. De tenkte på et tall, og satte det på papiret, hevder jussprofessoren, som frykter at dersom denne grensa blir bestridt og behandlet av ESA, vil også den ryke.

– Ikke mange forstår rekkevidden av dette. Men det handler altså om livsgrunnlaget for hele kystbefolkningen.

Endret Nei-loven

Deler av fiskerilovverket som skal beskytte norske rettigheter stammer fra 1972, året da Norge sa nei til EU og konsentrerte seg om en framtid som fortsatt suveren stat utenfor fellesskapet. 20 år senere sa Norge likevel ja til mye av det samme ved å vedta EØS-avtalen, hevder kritikerne av avtalen. Da Norge for andre gang stemte nei til EU i 1994, var skaden allerede skjedd.

Ørebech snakker om «bestefarsklausuler», som går i graven med den eldre generasjonen. Første del av 1972-loven forsvant i 1999, den andre i 2012.

– I 2012 sa departementet at man fikk et mer oversiktlig lovverk, hvor man samlet en del særlover inn i et enklere lovverk. Men helt utilsiktet førte dette også til vesentlige endringer av innholdet i loven, der det heter «norsk statsborger eller tilsvarende».

«Som likestilt med norsk statsborger regnes utlending bosatt i Norge», heter det i Fiskeridirektoratets nettveileder om hvordan man skal bli fisker og erverve seg egen fiskebåt. Veilederen fortsetter slik:

«I deltakerloven er det satt krav om at ervervstillatelse bare kan gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Som likestilt med norsk statsborger regnes utlending bosatt i Norge. Utlending bosatt i Norge kan bare bli tildelt ervervstillatelse når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter».

Vil ha med politikerne

Leder av Kystfiskarlaget i Øksnes, Johnny Johnsen, tok spørsmålet opp med fiskeriminister Per Sandberg tidligere i vinter, og føler at ministeren lyttet. Men det betyr ikke at seieren er vunnet.

Forleden møtte Johnny Johnsen, Peter Ørebech og daglig leder i Kystfiskarlaget, Bjørnar Kolflaath, for Vesterålen regionråd, for å drøfte en mulig finansiering av en juridisk betenkning, som kan synliggjøre problemene, og jussen som styrer.

– Dette er et være eller ikke være for kommunene langs kysten. Vi håper og tror at vesterålskommunene ser alvoret og er med og bidrar for å få belyst spørsmålene, sier Kolflaath.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.