annonse

Havbunnsmineraler – en ny havnæring

Kart over områder med mulige forekomster av havbunnsmineraler på norsk sokkel. (Kilde
Kart over områder med mulige forekomster av havbunnsmineraler på norsk sokkel. (Kilde: Oljedirektoratet) (Foto: )
Mange av grunnstoffene som brukes i elbiler finnes også i mineraler på havbunnen. (Illustrasjon
Mange av grunnstoffene som brukes i elbiler finnes også i mineraler på havbunnen. (Illustrasjon: Innsendt) (Foto: )

  • Av Olje- Og Energiminister Terje Søviknes

Vi har et mål om at Norge skal fortsette å være best på bærekraftig bruk av havet. Nå legger regjeringen til rette for en ny næring som vil bidra til fremtidig verdiskaping fra havet, nemlig utvinning av havbunnsmineraler. Slike mineraler brukes blant annet i elbiler og mobiltelefoner, og er nødvendige for å utvikle teknologiene som skal ta oss inn i fremtiden.

Havet vil være avgjørende for å løse flere av våre fremste globale utfordringer. Innen 2050 er det ventet at verdens befolkning teller mer enn 9 milliarder mennesker. Det vil gi økt etterspørsel etter ressurser og tjenester fra havet. Mat, medisiner, energi, mineraler og transport er noen eksempler. I Norge har vi i all tid høstet av havets ressurser. Vi har lange og stolte tradisjoner for å ta havet i bruk på en forsvarlig og bærekraftig måte. Dette skal vi fortsette å gjøre.

At vi har forvaltet havet ansvarlig er en viktig grunn til at Norge i dag er en av verdens ledende havnasjoner. Vi har en lang kystlinje, og rår over et havareal som er mer enn seks ganger større enn landarealet vårt. Havnæringene har vært, og er, en betydelig kilde til statens inntekter og verdiskaping i Norge. Olje og gass er vår største eksportnæring og har klart størst verdiskaping av våre havnæringer. Vi er en av verdens største og mest avanserte skipsfartsnasjoner, og vi er verdens nest største eksportør av fisk og sjømat. Tilstanden i våre havområder er god og de utfordringer vi står overfor kommer i all vesentlig grad fra aktivitet utenfor disse havområdene.

Havnæringene gir grunnlaget for finansieringen av en vesentlig del av norsk velferd, og de er sentrale for Norges fremtid. Hver dag går hundre tusenvis av nordmenn til en arbeidsplass i de havbaserte næringene, som til sammen står for om lag 70 prosent av våre eksportinntekter.

Vi har et mål om at Norge skal fortsette å være best på å bruke havene bærekraftig. å nå dette målet, må myndighetene gjøre sitt for at de etablerte havnæringene kan fortsette å vokse, og at nye næringer kan utvikles og drives forsvarlig og bærekraftig, slik vi har tradisjon for..

I forrige uke la regjeringen fram et forslag til ny lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven). Slik legger Regjeringen til rette for en ny næring som vil kunne bidra til fremtidig verdiskaping fra havet.. Lovforslaget er utformet innenfor den moderne havrettens rammer og basert på statens eiendomsrett til mineralressursene og erfaringene vi har fra annen virksomhet på den norske kontinentalsokkelen. Loven skal legge til rette for kommersiell undersøkelse etter og utvinning av mineralforekomster. Sameksistens med fiskeri og annen virksomhet må ivaretas. Vi skal gjøre det mulig å skape verdier fra mineralressursene innenfor forsvarlige miljø- og sikkerhetsmessige rammer. Nødvendige konsekvensutredninger skal foretas før virksomhet startes. Myndighetene skal ha kontroll med utviklingen, samtidig som det legges til rette for konkurranse om mulighetene.

Oljedirektoratet er allerede i gang med å kartlegge mineralressursene i dyphavene. Kartet viser områder med mulige forekomster av havbunnsmineraler på norsk sokkel – i Norskehavet ved Jan Mayen og Svalbard. Dette er store havområder med vanndyp mellom 500 og 3800m. I disse områdene vet vi at det finnes manganskorper og sulfider.

Manganskorpene avsettes som et belegg på fjell som stikker opp på havbunnen, på dyp mellom 800 og 2500 meter. De inneholder mest mangan og jern og små mengder av det som kalles sjeldne jordarter (REE). Disse mineralene er stadig viktigere for teknologiene som skal ta oss inn i fremtiden. For eksempel brukes de i vindmøller, elbiler, mobiltelefoner og aluminiumslegeringer.

Sulfidene kommer fra varme kilder i vulkanske områder på havbunnen der de bygger opp svarte, skorsteinslignende formasjoner (såkalte «Black Smokers»). Sulfidene inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, kobolt, gull og sølv. Særlig er kobber et metall som verden har begrensede mengder av og forbruket forventes å øke betydelig de nærmeste årene.

Universitetet i Bergen (UiB) gjorde de første funnene av slike «svarte skorsteiner» i Norskehavet for nesten tjue år siden. Siden er flere forekomster av både sulfider og skorper påvist, og omfattende prøver er tatt under kartlegging av Norskehavet i et flerårig forskningssamarbeid mellom UiB og Oljedirektoratet.

Leting og utvinning av havbunnsmineraler vil kunne bli en viktig fremtidig næring i Norge En ny lov som regulerer en slik virksomhet på norsk sokkel er et første skritt på veien.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.