annonse

Knuser kommunemyter

Bjarne Jensen
Bjarne Jensen: ? Fakta om de små kommunene er at innbyggerne er fornøyd og tjenestene gode, og at de har lite å spare på sammenslåing. Det er godt dokumentert, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen. (Foto: Tor Johannes Jensen)

NYHETER: – Kommunereformen bygger ikke på fakta. Vesterålingene bør tenke seg godt om før de vurderer kommunesammenslåing, mener en av Norges fremste kommune-eksperter, Bjarne Jensen.

Tor Johannes Jensen

– Kommunalministeren sier den planlagte kommunereformen skal være faktabasert. Men den dreier seg i virkeligheten om slagord, mener Bjarne Jensen.

Han er professor i forvaltningsøkonomi ved høgskolen i Hedmark og tidligere direktør i Klp Kommunekreditt.

Han er også tidligere rådmann i storbyer som Bergen og Kristiansand og medgir i all beskjedenhet at han har en viss kjennskap til hvordan store kommuner fungerer.

– Og jeg har ingenting imot store kommuner, understreker han med et smil.

Sist helg innledet han på en konferanse på Stokmarknes i regi av LO i Vesterålen, der temaet var nettopp kommunereformen.

Sanner og virkeligheten

Jensen mener pådriverne for kommunereformen –blant dem også kommunalministeren –ikke tar utgangspunkt i norsk virkelighet.

– Kommunalminister Jan Tore Sanner har gjentatt en rekke ganger at det ikke er skjedd noen endringer i det norske kommunekartet siden 1964. Men i virkeligheten har 80 kommuner endret grensene siden da. Nesten 40 kommuner er blitt borte –og 11 nye er blitt etablert. Det er mulig det er ingenting for Sanner, men jeg synes ikke det er lite på 40 år, sier Jensen.

Hvem skal sentraliseres?

Han peker på nabolandet vårt Danmark, der en kommunereform reduserte antall kommuner fra rundt 300 til 100.

– Der steg kostnadene kort etter reformen. Siden er det spart inn noe på administrative utgifter, men de utgjør ikke mer enn ti prosent av kommunenes totale budsjett. Det som koster penger er tjenester til innbyggerne, og de blir ikke borte, sier han.

– Skal man spare på tjenester, må man enten sentralisere dem, eller sentralisere befolkningen, for det er befolkningen som genererer kostnader, slår Bjarne Jensen fast.

– Kanskje kan man spare noen få ordførere. Men det spørs om det er verd det. Det er et særtrekk i det norske samfunnet at selv små kommuner har ordførere som kan slåss for sine steder. Det er en vesentlig faktor for at vi har desentralisert struktur som vi har i dette landet, mener han.

Slagkraft

– Er ikke kjøttvekt og kommunestørrelse viktig for å nå fram overfor sentrale myndigheter?

– I dag har Vesterålen fem ordførere fra mer eller mindre ulike parti. Det er etter min mening en styrke, svarer professoren.

– Når ordførerne møtes i regionrådene for å drive utvikling av hele regionen tar man tak i felles utfordringer, samtidig som man beholder styrken til den enkelte kommunen, legger han til.

– Kan det ikke være nødvendig å sentralisere noe for å beholde en viss desentralisering eller utvikle nye desentraliserte tilbud?

– Det finnes ingen som helst vitenskapelig dokumentasjon for en slik påstand.

Fagmiljø

– Er det ikke lettere å utvikle gode fagmiljø og rekruttere kompetanse i større kommuner?

– Man får større fagmiljø. Men man vet ikke om det betyr bedre tjenester til innbyggerne. Små fagmiljø kan være sårbare, men kommunene er flinke til å løse slike utfordringer, svarer han.

Ifølge Jensen er store kommuner ikke ensbetydende med høy kvalitet på tjenestene:

– Innbyggerne i små kommuner er mer fornøyd med tjenestene enn i store. Det gjelder de viktigste tjenesteområdene som helse, omsorg og pleie, og grunnskoler og barnehager. Det finnes mye forskning som bekrefter det. Det gjelder også tjenester innenfor plan- og bygningsloven. Forklaringen er jo nærliggende –at man har større nærhet mellom dem som yter tjenester og dem som bruker dem, sier professoren.

– Der det er nærhet til innbyggerne, har små kommuner et fortrinn framfor store. Da er det ikke naturlig at de store kommunene skal fortelle de små at de må slå seg sammen, slår han fast.

Bjarne Jensen viser til at en liten kommune ofte kan ha sykehjem, omsorgsboliger, hjemmehjelpsbase og legetjenester på ett sted.

– Man vet hvor man skal gå, konstaterer han.

Rekruttering

– Sliter man med rekruttering, bør man se på kommunens omdømme og personalpolitikk.

Han viser til forskning fra Fafo, som ikke kan påvise at større fagmiljø er mer attraktive.

– Derimot er det viktig at det finnes arbeid også til en ektefelle eller samboer når man kommer flyttende. Men det er ei utfordring som ikke løses av sammenslåing.

Tvang og fri vilje

Han anbefaler at kommunalminister Jan Tore Sanner i stedet for å sette av fem milliarder kroner til kommunereformen, heller bruker pengene på å hjelpe kommunene å gi bedre tjenester.

– Det må være frivillighet som gjelder. Det har Stortinget sett, slår han fast.

Siden 2000 har 16 kommuner frivillig slått seg sammen.

– Det er klart at frivillige sammenslutninger er mer vellykket enn om det brukes tvang. Vesterålen bør heller ikke la seg styre av signaler fra sentralt hold. Finn ut hva dere selv vil. Vi har en opplyst befolkning, sier Bjarne Jensen.

Tettstedene

Han vil ikke si at store kommuner nødvendigvis er dårligere enn små.

– Jeg har selv vært rådmann i to av landets største kommuner. Men det er mer krevende å drive store kommuner effektivt, forklarer Bjarne Jensen.

– Hvis man lager én stor kommune i hele Vesterålen, vil det medføre sterk sentralisering av administrasjon. Vesterålen har flere flotte, livskraftige og ganske store bygdebyer. Slår man sammen kommunene, vil de komme til å rammes gjennom en sterk sentralisering av administrasjon. Det vil ikke være positivt for dem, advarer Bjarne Jensen.

– Får Vesterålen en bedre senterstruktur med ett stort og fire svekkede sentra, enn man har i dag? spør han videre.

– Vesterålingene bør tenke seg godt om. Sammenslåing vil få konsekvenser, selv om det kan ta tid. Hvorfor skal man slå seg sammen når det ikke er penger å spare, når det ikke gir bedre tjenester, og svekker sentraene?

Eksperiment å fjerne lokalpolitikere

– De mange lokalpolitikerne i Norge er en suksessfaktor i samfunnet. Fjerner vi to tredeler av dem, omformer vi det norske demokratiet.

I dag finnes det mellom 11.000 og 12.000 lokalpolitikere i Norge.

– Reduserer man antall kommuner til hundre, kan vi regne med at to tredeler av lokalpolitikerne vil forsvinne. Hva betyr det for politikken? spør Bjarne Jensen, professor i forvaltningsøkonomi.

Elitepolitikere

Han har flere svar selv:

– Du vil få en annen type politikere, nemlig elitepolitikere. Da forandrer du folkestyret vi har i dag, som er en av Norges virkelige suksessfaktorer. Det vil være en langsiktig og skummel konsekvens av en kommunereform, mener han.

Bjarne Jensen tilskriver nettopp de mange nære lokalpolitikerne veldig mye av æren for at distriktene hevder seg så godt i Norge som de tross alt gjør.

– De går en viktig demokratisk skole. Dette berører ikke en by som Oslo, mens distriktene har dette veldige fortrinnet i dag. De vil få et helt annet demokrati dersom kommunereformen gjennomføres slik man har signalisert. Og her er det snakk om irreversible prosesser. Jeg mener det vil være et skummelt eksperiment.

Habilitet

– Kan det ikke bli for mye nærhet i en liten kommune, med kameraderi, tette forbindelser og habilitetsproblemer?

– Hvor har vi eksempler på korrupsjon i kommune-Norge –har det vært i de små kommunene? spør Bjarne Jensen tilbake.

– Nei. Det er i stor grad i Oslo. Nærhetseffekten gjør at folk passer på hverandre. Men jeg ser at man kan ha utfordringer blant annet i barnevernet. Men det har man jo løst for eksempel i Vesterålen med interkommunalt samarbeid. Det er en løsning på fagområder der man trenger litt avstand, sier han.

Interkommunalt

Han viser også til at storkommune-tilhengerne overdriver omfanget av interkommunale samarbeidsordninger.

– Noen hevder at det finnes tusenvis av slike ordninger. Det er direkte feil. Den ferskeste vitenskapelige rapporten kom til rundt 850. Totalt går mellom seks og åtte prosent av kommunenes utgifter til interkommunalt samarbeid, påpeker professoren.

Det er kommet fram i flere sammenhenger at lokalpolitikere vil ha bedre oversikt og styring over interkommunale samarbeidsordninger.

– Men det er ikke forskjell på debatten som går om slike ordninger og rent kommunale foretak som er skilt ut fra kommunen, sier han.

Lite å spare

Jensen mener en god løsning for kommuner som vil ha bedre styring er å lage eierskapsmeldinger der kommunene samordner sin politikk, både for styring og budsjett.

Han viser også til at det ikke er de små kommunene, men de store som deltar i flest interkommunale samarbeid.

– Det er lite penger å spare på kommunesammenslåing innenfor områder der man har etablert samarbeid mellom kommunene. For her er stordriftsfordelene allerede tatt ut. Det er det allminnelig enighet om blant forskere, tilføyer han.

Størst i Europa

En kommunereform kan gjøre norske kommuner til de største i Europa.

Professor Bjarne Jensen vil avlive myten om at Norge har mange små kommuner.

– Sverige har de største kommunene i Europa, målt i areal. Men Norge er ikke langt etter, sier han.

Måler man kommunene i folketall, finner man at den gjennomsnittlige norske kommunen har over dobbelt så mange innbyggere som i EU.

– Ekspertene i Vabo-utvalget vil gjøre norske kommmuner til de største i Europa, både i folketall og areal. Man kan spørre om det spredtbygde Norge er egnet for det, sier han.

Mindre i Tyskland

Blant andre Tyskland, Østerrike og Sveits har langt færre innbyggere per kommune enn Norge.

– De driver stort sett med likeartede oppgaver som hos oss. Sveits har svært høy levestandard. Der har kommunene styring med det meste, og ingen kan si at det er et mislykket land. Gjennomfører vi reformen, får spredtbygde Norge flere innbyggere i gjennomsnittskommunen enn tett befolkede land som Belgia og Nederland, påpeker Bjarne Jensen.

Oppgavene

Han synes heller ikke det er selvsagt å skulle ha større kommuner for at de skal ta større oppgaver:

– Fylkeskommunene driver videregående skoler helt utmerket. Og de skal bestå. Og det er faktisk smart at staten har en del oppgaver.

– Men først og fremst burde ekspertutvalgene sett på om hvilke oppgaver som eventuelt var naturlig å desentralisere, og så se hva slags kommunestørrelse som var ønskelig ut fra det. Nå begynner man i feil ende, sier han.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse