annonse

Kystvakta kan overta slepebåtene

Kan overta
Kan overta: Steve Olsen i Kystvakta mener slepeberedskapen kan gjøres sammen med vanlige kystvaktoppgaver. (Foto: Arkivfoto)

SORTLAND: Kystverket er i gang med å vurdere den statlige slepeberedskapen. Resultatet kan bli at Kystvakta får oppgaven.

Morten Berg-Hansen

– Det er ei kontinuerlig vurdering for å se på den langsiktige modellen med slepeberedskapen, sier seniorrådgiver i beredskapsavdelingen i Kystverket, Kjetil Aasebø til Bladet Vesterålen.

Fire fartøy

Aasebø sier man i vurderinga ser på et samarbeid med andre statlige aktører, der målet er å sikre en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser. I dag er det fire fartøy inne i beredskapen. Ett av disse er stasjonert på Sørlandet, og kan drive annen virksomhet samtidig. De tre andre, to i Nord-Norge og et på Vestlandet, står 100 prosent disponible i beredskap.

Aasebø sier både Havforskningsinstituttet og Kystverket kan være i stand til å stå for deler av beredskapen, i tillegg til at Kystvakta kan utføre oppgaven. I dag er det store kostnader forbundet med beredskapen, og de årlige kostnadene har variert mellom 130 og 250 millioner kroner, avhengig av markedet i supply-bransjen.

– Vi kan gjøre den

Steve Olsen ved Kystvakta på Sortland sier det er levert innspill fra Kystvakta i den pågående vurderinga.

– Vi har gitt innspill der vi sier at det kan la seg gjøre for oss å ta over denne oppgaven. I dag har vi fire fartøy som kan brukes. Det er de tre i Barentshav-klassen, KV Barentshav, KV Bergen og KV Sortland, i tillegg til KV Harstad. Dersom vi får tilført ytterligere fartøy og personell vil vi kunne utføre oppgaven, samtidig med at vi utfører kystvaktoppgaver.

Olsen sier Kystvakta selv mener den kan gjøre jobben med færre enn tre fartøyer, og peker på flere forhold:

– Samme havområde

– De fartøyene vi i dag besitter opererer i det samme havområdet som vi trenger slepeberedskap. De vil være tilgjengelige for slike oppdrag, dersom behovet oppstår. I tillegg er det gjort en del med trafikken langs kysten, blant annet ved at den overvåkes bedre fra den maritime sentralen i Vardø, og ved at det er opprettet farleder lengre ut fra kysten. Disse må brukes av såkalte risiko-fartøy, for eksempel olje- og gasstankere eller store malmskip. Når disse er flyttet lengre ut, er det ikke lengre fare for at skipene reker i fjæra i løpet av en time, sier Olsen.

Dagens fartøy i slepeberedskapen er leid inn på ettårskontrakter, med opsjon på forlengelse. Fartøyene ligger i dag mest i ro, i tillegg til at det øves.

– Dersom Kystvakta skal ta over jobben, vil vi kunne utføre vanlige kystvaktoppgaver samtidig med at vi er i beredskap. Det vil være en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, sier Olsen.

Færre skip

Han peker også på at Kystvakta med den siste langtidsplanen for forsvaret har fått redusert antallet fartøyer fra 15 til 13. Både KV Ålesund og KV Magnus Lagabøte forlater flåten, og blir ikke erstattet.

– Det vil være bra dersom vi kan utnytte ressursene bedre. Vi har også fra tidligere erfaring med å drive den statlige slepeberedskapen. Kystvakta hadde ansvaret i perioden fra 2003 til 2010. Men ting har endret seg vesentlig siden den gang, noe som vil gi oss større fleksibilitet dersom vi skal overta oppgaven, sier Olsen.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.