annonse

– Magert for landbruket

ml1JordbrukA.jpg
Kyr i frodig beite på Klakk. (Illustrasjonsfoto) (Foto: Tor Johannes Jensen)

Kjersti Hoff, leder i Norges Bonde- og småbrukarlag, har sett nærmere på hvordan statsbudsjettet virker inn på landbruket.

  • Pressemelding

Statsbudsjettet for 2020 ble i dag lagt fram.

– Vi registrerer med tilfredshet at regjeringen har tatt signalene om at det å legge bevilgningen til den veterinære vaktordningen inn i den generelle overføringen til kommunene, var et dårlig forslag. Det er bra at ordningen videreføres med øremerkede midler. Vi registrerer imidlertid at den konkrete bevilgningen til ordningen for 2020 representerer en nedgang på om lag 10 mill. kroner fra 2019, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.

Jordbruket og regjeringen ble i juni i år enige om en intensjonsavtale om reduksjon av utslippet av klimagasser fra jordbruket. I avtalen ligger implisitt en ansvarsfordeling når det gjelder tiltak for å kunne oppnå den reduksjonen en er enig om innen 2030.

– Jeg hadde forventninger om og regnet med at regjeringen ville komme tilbake med konkrete tiltak allerede i statsbudsjettet for 2020 som ville ta på alvor utfordringen med å øke norsk matproduksjon i takt med befolkningsøkningen, basert på de ressursene vi har for matproduksjon i Norge, og samtidig redusere utslippet av klimagasser, sier Kjersti Hoff.

Staten har foreslått å bevilge 180 mill. kroner til kompensasjons- og omstillingsordninger for pelsdyrnæringen som regjeringen har vedtatt å legge ned fra 2025. Denne summen er på langt nær tilstrekkelig til å kunne holde pelsdyroppdretterne skadesløse etter dette vedtaket, som i realiteten er et vedtak om yrkesforbud i Norge.

Forslaget om å øke tilskuddene til skogsveier og tømmerkaier er positivt. Spesielt i kystområdene med mye hogstmoden skog er det fornuftig å legge til rette for at dette tømmeret kan avvirkes. Det er imidlertid skuffende å registrere at ambisjonsnivået mht. å utbedre kommunale og fylkeskommunale veger med stor tømmertransport, er redusert, sier Kjersti Hoff.

I saldert budsjett for 2009 ble det avsatt 80,5 mill. kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen (FKT-midler.) I budsjettet for 2020, altså 11 år etter, er summen den samme, 80,4 mill. kroner. Etter 2010 har imidlertid virkeområdet for FKT-midlene blitt utvidet til også skulle dekke kostnader til kommunale jaktlag, kompetanseoppbygging og midler til omstilling osv.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse