annonse

Philip tar oppgjør med psykisk helsevern

Bedre
Bedre: Philip Rokkan (26) fra Lødingen mener offentlig helsevern knyttet til psykiatrien har betydelig rom for forbedring. (Foto: Svein Rist)

– Offentlig psykisk helsevern har betydelige mangler. Det sier Philip Rokkan (26) fra Lødingen, som baserer sin uttalelse på egne erfaringer fra ulike møter med hjelpetilbudet.

Svein Rist

Rokkan tar kontakt med Bladet Vesterålens journalist i Lødingen.

Tilbake etter en drøy måned på Åsgård i Tromsø, ønsker han å dele sine opplevelser med, og tanker om, tilbudet knyttet til psykisk helsevern.

Diagnosen bipolar lidelse har Rokkan levd med siden 10-årsalderen.

Store svingninger, der tilstanden skifter fra dyp depresjon og passivitet, til oppstemthet og en svært aktiv væremåte, kjennetegner sykdommen.

Ikke helt frisk

Philip Rokkan er klar på at han ikke er helt frisk ennå.

– Jeg har det likevel bra nå. Ja, sant å si er det lenge siden jeg har følt meg så vel. Livet har vært en følelsesmessig berg og dalbane. Ennå går jeg på medisiner for å holde sykdommen i sjakk. For meg er det også viktig å ha struktur på tilværelsen. Det å stå opp, og legge seg, til rett tid. Ha noe meningsfylt å se frem til. Slike forhold er viktige, slår Rokkan fast.

Kortsiktig tenking

Etter å ha vært en del av det offentlige helsevesen i mange år, er Philip Rokkan ikke videre imponert over det han har opplevd.

– Tilbudet til de som har samme sykdom som meg, gis i altfor stor grad kun i form av medisin. Inn og ut av sykehus, med kort tidsvindu, fører til at denne typen pasienter får enda større problem. Dagens praksis skaper gjengangere i psykiatrien, sier Rokkan.

– Hvordan ønsker du at tilbudet bør gis?

– Bort med akuttinnleggelser, og over til langtidsplasser. Utfordringene knyttet til bipolar lidelse lar seg ikke behandle over natta. Ettervernet må også bli langt bedre. I dag blir folk i for stor grad overlatt til seg selv, fremholder Philip Rokkan.

Vanskelig å få rett hjelp

Rokkan er videre klar på at dagens helsevesen, gjør det vanskelig for pasienter i psykiatrien å få den hjelp de trenger, når de trenger det.

– Ofte tar det altfor lang tid før man faktisk får hjelp. Jeg kjenner mange som ikke har fått hjelp fordi det for eksempel er veldig lang ventetid på psykolog. I mellomtiden skrives det gjerne ut medisiner. Det skal ikke mye til for at en psykiater tar fram reseptblokka, og skriver ut en pille mot det meste. Jeg har ved flere tilfeller observert pasienter direkte neddopet på medisiner, og ute av stand til å ta vare på seg selv. Slik skal det ikke være, avrunder Philip Rokkan.

Viktig spørsmål

At Rokkan reiser et viktig spørsmål, er hevet over enhver tvil.

Pasient- og brukerombudet i Nordland Inger-Marie Sommerset har følgende kommentar å komme med omkring de problemstillinger Rokkan reiser:

– Dette er en kjent situasjon for mange pasienter som ønsker tilbud fra tjenester innenfor rus og psykiatri. Innleggelsene i spesialisthelsetjenestene blir ofte av kortvarig karakter og pasienten sendes hjem, ofte uten at utskrivelse og ettervern er planlagt eller etablert fra sykehusets side eller kommunens helse- og omsorgstjeneste. I tillegg har mange småkommuner lite fagpersonell for oppfølging og hjelp i denne situasjonen, sier Sommerset.

Pasienter risikerer dermed å bli overlatt til seg selv.

– Resultatet er ofte at pasienten blir i sitt hjem uten nettverk eller hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fastlegene er sentrale i oppfølging av pasientene etter utskriving, men det handler ofte om justering av medisiner og lite om livssituasjonen for den enkelte. Dette ender derfor opp i at pasienter opplever seg ensomme og forlatte uten tilbud på nettverk, aktiviteter og støttesamtaler fra kvalifisert personell. Det fører igjen til passivitet og økt sykelighet og veien til ny innleggelse i sykehus i spesialisthelsetjenesten er kort. Veien videre er å ”ramle” ut av arbeidslivet eller til status som ”ung ufør”, fremholder Sommerset.

Pasient- og brukerombudet i Nordland ønsker bedre samhandling mellom ulike etater.

– Dette er et stort samfunnsproblem som kommuner og helseforetak bør prioritere og sørge for at samhandlingsreformens intensjoner følges opp gjennom bedre avtaler hvor kommuner og helseforetak inngår gjensidige forpliktelser for at tilbudet til psykisk syke blir forsvarlig, avrunder pasient- og brukerombud Inger-Marie Sommerset. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har også fått seg forelagt artikkelen.

Ledelsen ved Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN synes ikke det er behov for å kommentere denne saka spesielt.

På generelt grunnlag uttaler kommunikasjonsrådgiver Marit Einejord følgende: – Ledelsen er enig i at medikamentell behandling ikke alltid er svaret.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.