Nyheter

Rekorddeltakelse under tellinga, men lite fugler

Rekorddeltakelse under tellinga, men lite fugler

Ut dagen er det fortsatt mulig å få fôringsplassen med i årets hagefugltelling. Men allerede før helga kunne fuglevennene slå fast at rekordmange har rapportert: nær 9.000, som hadde notert til sammen 430.000 fugler.

Men vi kan allerede nå fastslå at det er rekordmange som har rapportert, nær 9.000, som har notert til sammen 430.000 fugler. Et stort tall fugl, likevel nedgang på hele 15 prosent, sammenlignet med fjorårets telling. Når Hagefugltellinga avsluttes skal det være mottatt rapporter fra over 11.000 fôringsplasser, som vil si at omlag 25.000 har vært involvert i tellinga av over en halv million fugler, melder NTB fra NOF, Norsk ornitologisk forening.

Ventet tilbakegang

Gjennom vinteren har det vært sjeldent mange henvendelser fra folk som har få eller ingen fugler på foringsplassen. Under helgas Hagefugltelling fikk vi også et klart svar på at det var mindre fugler enn vanlig i disse vintertellingene, med en nedgang på 15 prosent. For folk i det ornitologiske miljø er ikke dette så veldig overraskende og det ligger heller ingen stor dramatikk i dette. En særdeles tørr og varm vår og sommer i spesielt Sør-Norge medførte mangel på larver og insekter. Dette ga utslag i at småfuglene fikk matmangel og det gikk utover ungeproduksjonen. Derfor er det færre meiser å se på foringsplassen denne vinteren. I tillegg er det per nå registrert omlag 50.000 færre gråsisik enn i fjor da det var en kraftig invasjon av arten fra østlige land. Dette var også ventet, da gråsisiken utenfor hekkesesongen lever et nomadisk liv på jakt etter bjørkefrø over hele Skandinavia, Finland, Baltikum og Russland. Dette gir store variasjoner i forekomsten her til lands, og sjelden med to gode år på rad.

Kjøttmeisen på topp

Selv om kjøttmeisen i fjor, for første gang i tellingens tolv år lange historie, måtte se gråsisiken ha et større antall individer, så var den tilbake i år som både den mest utbredte fugl – 93 prosent av alle fôringsplasser – og i tillegg flest i antall, per nå omlag 63.000. Men store tall til tross, kjøttmeisen har en negativ trend. I de tolv årene tellinga har pågått har den hatt en nedgang fra 10 til 7. Det er mange faktorer som spiller inn, og tidsrommet er ikke langt nok til å kalle dette dramatisk, men vi vil følge nøye med arten i årene som kommer, sier fugleforeninga.

En ekte hagefugl

Svarttrosten overvintrer i økende antall i Norge og opptrer i store antall i kystnære strøk i Sør-Norge, og spesielt på Vestlandet. Den vil helst ha barmark og milde temperaturer og okkuperer hager hvor det finnes frukt og bær, samt gode foringsplasser. Dette gjør arten til den vanligste vinterfuglen i byer som Bergen og Stavanger, som til sammen så langt har registrert 2422 svarttroster, mens vinterlige Lillehammer har kun tre individ og Hamar ingen! Den populære dompapen hadde ikke sitt beste år og har vist seg kun på 38 prosent av foringsplassene, men med en anselig mengde på litt over 27.000 individer. En annen populær fugl er rødstrupen som har tilnærmet samme utbredelse om vinteren som svarttrosten. Mange synes synd på rødstrupen fordi den som regel er alene. Og om det dukker opp en til så blir det slåsskamp. Dette har å gjøre med at rødstrupen er en av få fugler som forsvarer sitt vinterterritorium, og trives best om den får være alene.

Sjeldne gjester

Hvert år dukker det opp sjeldenheter når Norsk ornitologisk forening arrangerer Hagefugltellinga. For fjerde gang på rad er det registrert en kvithodespurv, denne gang i Steinkjer. Denne sibirske fuglen må ha feil navigert under trekket og skal normalt overvintre i Sentral-Asia. Den mest spesielle denne gang er likevel en halsbåndparakitt som ble registrert på en foringsplass i Moss. Dette er en papegøye som har sin naturlige utbredelse i Asia og Afrika. Den er en populær burfugl og rømte fugler har etablert seg flere steder i Europa, blant annet i Nederland og England. Fuglen i Østfold, som visstnok har vært der i fem år, har nok kommet hit fra disse landene eventuelt er en rømt burfugl – kanskje fra Norge.