annonse

– Skolestruktursaken er overmoden

På tide
På tide: – Skolestruktursaken er overmoden, mente blant andre Liv Tjønsø (H) i driftsutvalget. Nå oppfordres innbyggerne til å engasjere seg. (Foto: Inger Merete Elven)

SORTLAND: Politikerne i driftsutvalget takket for et grundig og godt arbeid med forslaget til ny skolestruktur, og vedtok å legge det ut på høring – uten å debattere saken.

Inger Merete Elven

Rådmannens forslag til framtidig skolestruktur i Sortland ble luftet for politikerne i driftsutvalget torsdag. Utvalget gikk inn for å legge forslaget til kommunedelplan for fremtidig skolestruktur 2019-2034 ut til høring i ti uker. Saken skal også behandles i formannskapet.

– Jeg vil takke for arbeidet, og det dere har levert her sto virkelig til forventningene. Jeg synes det er riktig og viktig å se på fremtidas Sortland og framtidas skolestruktur, og ta ei beslutning på det. Ti ukers høringsfrist er bra, for dette skal vi bruke tid på, understreket Høyres Jim Simonsen Jenssen.

– Skal vokte sine ord

– Det er gjort et veldig grundig arbeid. Man skal vokte sine ord, så jeg vil ikke si så mye om hvordan jeg vil vurdere dette. Det er betimelig at denne saken kommer, kanskje burde den ha kommet enda tidligere. Skolestruktur er ei heit politisk sak som vi kanskje har vegret oss for å gå inn i. Noe som forbauser meg litt er begrunnelsen for det å bygge en ny ungdomsskole på Strand. Vi skal virkelig lytte til hva folk sier, sa SVs Jørun Drevland.

– I dag skal vi kun vedta å legge saken ut til høring. Vi åpner ikke debatten på modell og struktur som sådan. Jeg føler at denne saken er overmoden for å komme ut til allmuen, at de kan få starte den reelle debatten. Her er det også mulig å komme med kombi-modeller, det er opp til oss. Så er det lagt inn et forslag fra Rødt om å utsette, noe vi ikke kommer til å støtte. Nå mener vi at saken er overmoden, uttalte Høyres Liv Tjønsø.

– Jeg vil takke administrasjonen for et veldig godt arbeid. Fra Sps side har vi ikke diskutert saken, men bygda er viktig for oss, og skolen er bygdas hjerte. Men skolene vi har er fra 1950- og 1960-tallet og det er modent for endring. Det er ei spennende tid vi går i møte, sa Berit Tunstad (Sp).

– Jeg håper innbyggerne benytter sjansen til å lese disse sakspapirene og kommer med sine uttalelser. Vi tenker som Høyre at vi vil gjerne at planen nå kommer ut på høring, og vi støtter ikke utsettelsesforslaget fra Rødt, sa Aps Grete Hjelle. 

Lang høringsfrist

– Dette har vært et omfattende, men interessant arbeid for oss som fagpersoner. Jeg takker for oppgaven og utfordringene dere har gitt oss, og vi håper vi har levert til forventningene, sa oppvekstsjef Erik Strand.

– Det er et viktig signal vi legger opp til, at dere politikere, ansatte og øvrige innbyggere har mulighet til å bruke tid på dette. 10 uker høringsfrist er lengre enn normalt. 

Areal- og samfunnsplanlegger Maren Thorstensen fra Rambøll gikk igjennom forslaget.

– Den politiske bestillinga gikk på at det skulle legges fram forslag til en framtidig skolestruktur med flere alternativer, der kvalitet i skolen står sentralt. Minst ett av alternativene skulle bygge på en fortsatt desentralisert skolestruktur, sa hun.

Det anbefalte alternativet går ut på å bygge en ny barneskole i Sortland sentrum, og samtidig beholde dagens Sortland ungdomsskole. Samtidig mener rådmannen det vil klare seg med én skole på Hinnøya, og at denne bygges på Strand og inkluderer 8. til 10. trinn. Alle de øvrige skolene bør legges ned. Dette vil legge til rette for større fagmiljø og øvrige stordriftsfordeler, heter det i utredninga.

Rådmannen har også vurdert et alternativ der distriktsskolene fases ut, men der Lamarka skole beholdes sammen med Strand og Sortland barneskole. Konklusjonen er at dette blir det mest kostbare alternativet, fordi det er stort behov for oppgradering på Lamarka, samtidig som det er behov for nybygg både på Strand og Sortland barneskole.

Forventning om standard

– Driftsmessig er det enklere med en konsentrert strukturmodell, derfor gir det også bedre uttellling i analysen. Mest mulig like  skoler gir et mer likeverdig tilbud til elevene. De skolemodellene som er foreslått som store her, er ikke store i forskningsmessig sammenheng. 

– Vi har gjort en bygningsmessig vurdering av tilstanden på hvert enkelt skolebygg. Trafikksikkerhet og utearealer er også inkludert i det. Det er gjort betydelige oppgraderinger ved flere av skolene de siste årene.  Det er viktig at skolebyggene er fleksible over tid og kan tilpasses nye reformer. Det kan gjelde tekniske forhold, innredning og areal, og ikke minst universell utforming. 

– Det er en annen forventning knyttet til standard i dag enn hva man har sett tidligere. Det ser man også med det som kommer fra statlig hold om hvordan man skal legge til rette for opplæringen. Vedlikeholdsetterslepet i dag er stort. Med å beholde dagens struktur innebærer det også en betydelig oppgraderingsøvelse, sa Thorstensen.

Rapporten tar også for seg befolkningsutviklinga. 

– Prognosen viser at veksten fram til 2033 i Sortland antas å være omtrent som i dag. Fram mot 2040 er det litt mer optimisme. I kommunens vedtatte arelpolitikk, legger man til grunn at 80 prosent av veksten vil komme på Sortland eller Strand, samtidig som det legges opp til spredt boligbygging i eksisterende tettsteder, fortalte Thorstensen.

Mer bussing er negativt

Man har også sett på skoleskyss og kartlagt dagens ruter og beregnet hvor mye tid som brukes til skoleskyss. Man har også sett på behov for nye ruter ved en ny skolestruktur. 

– For noen av strekningene vil noen ruter ha reisetid som nærmer seg grensen for hva man anbefaler som makstid på skoleskyss. 45 minutter er brukt fra 1. til 4. klasse. Alle kommer innenfor det normkravet. Ingen får uforholdsmessig lang skyssvei på noen av alternativene. Kommunen har også et ansvar for å tilrettelegge for folkehelse, og økt grad av skoleskyss vil være negativt for de barna som ikke lenger kan gå til skolen. Men det kan være andre måter å tilrettelegge for fysisk aktivitet i skolen, påpekte Torstensen.

Rapporten ser også på skolens betydning for nærmiløet, og i hvilken grad skolene bruker nærmiljøet sitt i opplæringa.

– Vi har ikke funnet forskning som sier at nedleggelse av en skole medfører at tettstedet dør ut. Om en skole legges ned kan det være en konsekvens av at det er for få som bor der. Skolens betydning i lokalsamfunnet vil være ulik i de ulike lokalsamfunnene. Og elevene har et mye større nedslagsfelt for sine aktiviteter i dag enn de hadde før. 

– Kostnadene går ned med grad av sentralisering. Det er lagt inn vedlikeholdsetterslep, anbefalt areal per elev, kvadratmeterpris for nybygg og flere tekniske premisser i de ulike alternativene. Skoleskyssutgifter er også beregnet, og de øker med økt skyssbehov. I de alternativene som innebærer stor grad av nybygg, må vi ha med oss at et nytt bygg vil stå i 50 år, og det er en stor grad av investering i det. Mens vedlikeholdsalternativene ikke vil holde like lenge, sa Thorstensen.

Forslaget til kommunedelplan for ny skolestruktur kan du lese her.

– Det er gitt en skjønnsmessig vurdering, men den er basert på et kunnskapsgrunnlag. Det er vanskelig å sette disse temaene matematisk opp mot hverandre. Men vi mener at når det er såpass overveiende forskjell mellom desentralisert og sentralisert løsning, er det et funn. Det er 17 punkter her som omhandler kvalitet i skolen. Fire punkter omhandler økonomiske forhold, understreket konsulenten fra Rambøll.

Den kompakte modellen mener man samsvarer med framtidig bosettingsmønster, den gir mer fleksibel bruk av lærerressurser, bedre mulighet til utvikling av skoleorganisasjonen, og tilgang på moderne infrastruktur, mer like skoler og mer likeverdig opplæring.

Nå har politikerne fått verktøyet for å gjøre arbeidet videre, sa Strand. Det er ikke sagt at må velge ett av alternativene som rapporten har tatt for seg: 

– Dere kan velge å beholde Maurnes skole, men endre på alt annet, for eksempel. Dere skal gjøre et politisk håndverk. Man har valgt disse fire alternativene, vi innarbeider det som kommer fram i høringsrunden, og så skal saken tilbake til politisk nivå, sa oppvekstsjefen.

Politikerne i driftsutvalget hadde flere spørsmål til detaljene i skolestrukturforslaget. 

– Hva er lagt inn i beregninga når man snakker om behov for oppgradering av dagens skolebygg. Kan det uansett komme krav om sanering og nybygg, om vi velger å beholde dagens skoler, lurte Rune Tjønsø (H).

– Man oppgraderer til norsk standard etter teknisk forskrift. Men det er stor forskjell på det byggtekniske i seg selv, og de ambisjonene deres ønsker for skolen som læringsarena for elevene, påpekte Strand.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse