annonse

Sommertur til Skipnes

: Johannes Rørtveit forteller. (Alle (Foto: innsendt)
: Vi nyter sola på kaia. (Foto: )

Sommerturen vår til Øksnes Vestbygd med stopp på det gamle fiskeværet Skipnes, gikk som planlagt søndag den 30. juni. 18 personer i følget sto klare for å ta båten som gikk fra Myre.

Vi fikk en trivelig rundtur på to og en halv time mellom øyene. Det var god plass om bord, vi satt riktig komfortabelt ved store vinduer og fri sikt til et vakkert landskap og nærmest blikkstille sjø. I tillegg klarnet gråværet mer og mer opp, og etter 14 dager med sammenhengende dårlig vær, kunne vi endelig nyte sola resten av dagen.

Selvfølgelig hadde vi med oss kaffe og noe attåt, skravla gikk, og før vi visste ordet av det, var vi ved kaia på Skipnes.

Takket være at Ronald, vår nestleder, hadde ankommet kvelden før og overnattet, og hans forarbeid, så ble vi til vår overraskelse tatt imot av selveste Johannes Rørtveit, tidligere lærer og forfatter av fem bøker om Folket på Vinje og beretningen Menneskeskjebner på yttersida. Johannes ble sammen med oss omtrent hele dagen og fortalte om fiskeværet Skipnes og om livet her på yttersida, slik han skildrer det så livaktig i bøkene sine.

Han bor i Kabelvåg, og han er medeier i familieforetaket Skipnes med restaurant, kafè, butikk, galleri, museum, alt på ett brett, og rorbuer og rom for overnatting.

Besteforeldrene hans, “Han Josef i Skipnes og ho Ramstad” var væreiere her i sin tid.

Etter en bedre middag med kvalkjøtt og nydelig dessert til kaffen, måtte vi ut i sola. Det var rikelig med benker å velge mellom, og vi kunne rusle litt omkring og se oss om.

Det bygges nye hus og det flikkes på de gamle, herskapelige og mer alminnelige side om side, hus som står tomme mesteparten av året. Uten tvil er det etterkommere av dem som engang bodde her fast.

De oppholder seg her noen uker om sommeren, nyter livet, og på den måten hedrer og minnes de på sitt vis sine beste- og oldeforeldre eller andre av dem som gikk foran.

Johannes sa at det var ingen fastboende på Skipnes, men en liten sjarmør på 10 år som vi kom i prat med, fortalte at han og familien bodde her sist vinter. Han og en eldre bror måtte ta båten klokka seks om morgenen når de skulle på skolen, og de var ikke tilbake før i sekstida om kvelden. det var av og til litt slitsomt, føyde han til.

I løpet av ettermiddagen besøkte vi musèet og galleriet, mye interessant og fint begge steder, og vi tok oss god tid på butikken som også var kafè,

Men høydepunktet i dobbel forstand, var å få se skulpturen som var reist på Flagghaugen av “Anna på Vinje”, det måtte vi få med oss. Der stod hun på vigslet grunn, selve symbolet på hva en mor og kvinne kan tåle å bære når livet må leves under slike vilkår.

I forordet til boka ”Anna på Vinje” innrømmer forfatteren at det etter hvert ble som et kall for han å formidle Annas skjebne - og ikke fordi den var enestående, men snarere fordi den var representativ for skjebnen til en hærskare av sterke kvinner som har holdt kystkulturen sammen.

Anna på Vinje (1827-1917) er tippoldemor til forfatteren. Hun mistet mannen og fem sønner i forlis på havet: Ole Johan bare 13 år i 1865, Andreas 31 år og Ove 18 år i 1885, Nils Henning 31 år i 1897 og Dorius 42 år i 1900. Mannen Peder omkom i 1868 og Anna ble enke som 41-åring.

Andreas var da 15 år og han overtok like etterpå som høvedsmann på farens fembøring.

Enkene satt ofte igjen med flere mindreårige barn, og som regel ble de tvunget til å sette bort barna, eller noen av dem, til slektninger og mer eller mindre tilfeldige bekjente. Anna maktet å beholde sine fire mindreårige barn, og hun tok også vare på barnebarn som mistet foreldre.

Fra Flagghaugen har vi vid utsikt, vi ser over til det like gamle og kjente fiskeværet Tinden. Det ligger på samme øya, og vi kan følge stien og gå til Tinden.

Med mange nye inntrykk og tanker “innabords”, tok vi båten strake veien tilbake til Myre utpå ettermiddagen, vel tilfredse med en vellykket sommertur.

Liv Reinsnes Moen

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse