annonse

Statsråden er bekymret. Men er han beredt til å vise ansvarlighet – og ta grep?

Høy aktivitet
Høy aktivitet: Tre amerikanske P-8A patruljefly er for tiden på Andøya. – Det skyldes at vi nå ser en uvanlig høy russisk aktivitet i våre nærområder, opplyser Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til Bladet Vesterålen. (Foto: Forsvaret)

KOMMENTAR: Det må snarest komme en erkjennelse av hvor viktig MPA-kapasiteten og leveransene fra Andøya flystasjon er blitt for Norge og NATO – og det må tas grep som en konsekvens av dette, skriver journalist Fredrik Sørensen.

Fredrik Sørensen

Søndag landet tre amerikanske patruljefly av typen P-8A Poseidon på Andøya flystasjon. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) bekreftet mandag ettermiddag at amerikanerne var kommet til Andøya, men FOH ville ikke si hvorfor.

Tirsdag bekreftet FOH at amerikanerne er kommet til Andøya på grunn av «uvanlig høy russisk aktivitet». De amerikanske patruljeflyene er kommet for å hjelpe Norge med å «øke situasjonsforståelsen i våre egne nærområder», fikk Bladet Vesterålen opplyst av pressetalsmann Sigurd Tonning-Olsen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) uttalte seg også om saken, i ei pressemelding på Forsvarsdepartementets nettside.

– Norge vektlegger forutsigbarhet og tilbakeholdenhet i planlegging og gjennomføring av nasjonal og alliert militær øving og trening. Vi kan ikke se at Russland tar de samme hensynene, sa Bakke-Jensen.

– Vi har over tid sett en utvikling der Russland opptrer stadig mer selvhevdende i våre nærområder. Norge ser med bekymring på dette, og vil følge nøye med på den ventede russiske øvingsaktiviteten, la statsråden til.

Forsvarsdepartementet og statsråden fortjener ros for å ikke legge lokk på situasjonen som har oppstått. Det ble lagt lokk på at Russland øvde på angrep mot Norge under militærøvelsen Zapad i 2017, men det kom senere fram at dette faktisk hadde skjedd. Det er tydelig at man har lært av håndteringa den gang.

Åpenheten om den uvanlig høye russiske aktiviteten vi nå ser er prisverdig, men ikke tilstrekkelig. Det må snarest komme en erkjennelse av hvor viktig MPA-kapasiteten og leveransene fra Andøya flystasjon er blitt for Norge og NATO – og det må tas grep som en konsekvens av dette.

Stortinget har som kjent vedtatt at hovedbasen for maritime patruljefly (MPA) skal flyttes fra Andøya til Evenes når de nye patruljeflyene ankommer Norge, i 2022 og 2023. Patruljeflyenes hovedoppgave er å lokalisere de russiske ubåtene som har ført til unntakstilstand i nordområdene. Ubåtjakt er for å si det forsiktig meget krevende, og MPA-miljøet på Andøya er verdensledende innafor overvåking av disse områdene. Kompetansemiljøet på Andøya er dessverre blitt kraftig svekket som følge av det omstridte flyttevedtaket. Flere titalls ansatte med kritisk kompetanse har sagt opp som følge av Evenes-flyttinga. Andre har gått av med pensjon ved første mulighet. Antallet pendlere har skutt i været, og mange nyansatte har liten eller ingen erfaring. Et særdeles spisset kompetansemiljø – som leverer det som for tiden er det viktigste norske produktet til NATO og USA – har gradvis smuldret opp siden november 2016. Har regjering og Storting råd til å la dette fortsette?

Det var viktig og riktig å vedta anskaffelse av nye maritime patruljefly, av typen P-8A Poseidon – de samme flyene som USA nå bistår Norge med. Dessverre bidrar tapet av erfarent personell på Andøya, på toppen av overgangen til nye fly og nye systemer, til at vi trolig vil være avhengig av allierte i lang tid. Det som nå utspiller seg, er med stor sannsynlighet bare starten.

Det er vanskelig å lese annet av Frank Bakke-Jensens pressemelding enn at MPA-kapasiteten er viktigere enn noen gang. Derfor bør den få sårt etterlenget ro, slik at stumpene på Andøya kan berges.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene er blitt stadig mer utfordrende de seneste årene. Verden er blitt mer urolig. Sunn fornuft tilsier at man bør styrke MPA-kapasiteten, ikke svekke den.

Da det ble klart at russerne har økt sitt aktivitetsnivå, gikk det ikke lang tid før de amerikanske P-8-flyene var på plass på Andøya – som ifølge statsministeren skal bli «et område for alliert øving og trening» i framtida. Men amerikanerne kom ikke for å øve og trene. De kom for å operere – sammen med det norske MPA-miljøet. En skulle tro at det også i framtida vil være strategisk og logistikkmessig viktig å være stasjonert på samme sted når man i fellesskap skal løse oppdrag. Noe det kan bli mer av i framtida, med tanke på den nevnte utviklinga i nordområdene.

I ei urolig tid må norsk MPA-satsing ha troverdighet. Men har den det? Det som har kommet til overflaten denne uka bør helt klart være en vekker. Se for deg at de norske patruljeflyene allerede var flyttet til den nasjonale basen som skal bygges på Evenes. Så oppstår det et behov for å operere sammen med allierte. Men de allierte må operere fra Andøya, ti mil i luftlinje unna, til tross for at man er sammen om oppdragene. Man står i praksis med to MPA-baser på norsk jord – noe som verken er lønnsomt eller hensiktsmessig. Det kan bli realiteten, med mindre det pøses inn betydelige midler til flere utbyggingstrinn på Evenes enn det Stortinget allerede har gitt klarsignal for. Et slikt scenario var i alle tilfeller ikke en del av forutsetningene da langtidsplanen for Forsvaret (LTP) ble vedtatt for snart tre år siden.

Forsvarsministeren erkjenner i pressemeldinga tirsdag at den økte russiske aktiviteten bekymrer. Men er han beredt til å vise ansvarlighet – og ta grep?

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse