annonse

Synspunkt | Andøya versus Evenes flystasjon, fysisk og politisk

MPA
MPA: Bekymringene for landets trygghet er fra politisk hold blitt misforstått som distriktspolitisk omkamp, skriver Reinhard Mook. (Foto: Forsvaret)

Politikernes holdning ikke bare irriterer, men simpelthen begripes ikke av folket, skriver meteorolog Reinhard Mook i denne kommentaren.

Beslutningen om å flytte flyoperativ MPA (maritime patruljefly) fra Andøya til Evenes er av enkelte med rette betegnet som skandale. En viktig begrunnelse er naturgitte forhold.

Evenes lufthavn er blitt underkjent av Luftforsvaret etter «Den kalde krigens» slutt. Topografien med fjell i vestlig sektor og i sørøst, skaper variabel vind i retning og styrke, plagsom og til tider med problematisk turbulens.   

Evenes ligger i overgangssonen mellom innlands- og kyst-klima. Den kalde årstid kan by på hyppig frosset vann på rullebanen. Is i ulike former og tilstander under varme hjuldekk, er kritisk i forhold til retnings- og bremskontroll når fly mest oppfører seg som kjøretøy. Turbulent vind betyr skiftende og økte krefter som må overføres til rullebanen, for å redusere fart og eventuelt å endre bevegelses-retning. Bruk av kjemikalier for å oppnå «svart» bane belaster miljøet. I tette byger av våt snø kan siktforholdene bli dårlige.

Topografien rundt installasjonene på Evenes gir ikke rom for utvidelser. Ytterligere en rullebane forbyr seg. Fly vil måtte vente over fjell, gjerne med ising som følge, om den eneste banen skulle være opptatt. Det finnes knapt areal til spesifikt militære prosedyrer. Hangar til kommende MPA-Poseidon-fly kan plasseres i sørvestlig ende av banen. Men, regning på modell viser at hangaren i samspill med vinden vil skape ytterligere turbulens. Det rammer sivile og militære fly i den kritiske landingsfasen.   

Andøya flystasjon derimot har stort sett fri horisont, vintertemperaturer ofte over vannets frysepunkt, og så nær som i sommertåke gode siktforhold.  Tverrvindbanen kan forlenges, og det er nesten ubegrenset areal. MPA-fly har her hatt ypperlige operative forhold. Fly under øvelse eller i ventemodus har stort luftrom over hav å sirkle i. Naturgitte gunstige forhold utmerker Andøya flystasjon.

Andøya flystasjon er fullt operativ for MPA-Orion-fly og ville fortsatt vært det med små tilpasninger for kommende P-8 Poseidon. Om forslaget om å erstatte fly med droner hadde blitt fulgt, kunne Andøya flystasjon slik sett blitt overflødig. Norge og våre allierte har valgt moderne Poseidon-fly, men – brudd i logikken – Norge har holdt fast på å avvikle Andøya flystasjon.

I ettertid er blitt klart at Andøya flystasjon driftes videre av strategiske grunner. Det har vist seg at kostnadene for å reise en ny MPA-stasjon på Evenes fra grunnen av sluker milliarder ut over hva først var anslått. I tillegg blir ovenfor nevnte operative og romlige problemer konkrete utfordringer.

Normalt vil en slik utvikling i status og kunnskap i ettertid etter et vedtak, oppfattes som vesentlig endrete forutsetninger. Men den politiske eliten nekter for at så var tilfellet. Dette ytterligere brudd i vanlig logikk og vist tillit omfatter også prinsippet om på samfunnets vegne å velge optimale muligheter. Andøya flystasjon forbinder gunstige naturgitte forutsetninger med minimale behov for å tilpasses nye fly.    

Det kan spekuleres i avtaler om at Andøya flystasjon skal overlates alliertes operasjoner alene, og norsk MPA derfor «på død og liv» ugjenkallelig skal flyttes til Evenes. Eller også at oppbyggingen på Evenes er et distriktspolitisk tiltak i Ofoten, uten hensyn til ugunstige fysiske forutsetninger.

Politikerne nekter for at forutsetninger for å flytte MPA-fly til Evenes var endret. Det strider mot alminnelig fornuft, reiser derfor spørsmål om beslutningenes legitimitet. Politisk hold har ikke forklart hverken vedtaket i 2016 om å flytte, eller i nåtid ikke å revurdere dette. «Forklaringer» som har vært gitt har vist seg ikke holdbare. Reservasjonen om å ta hensyn til vesentlige endringer har tapt troverdighet. Det rammer politikerne og skader tilliten til demokratiet.

Faglige innvendinger mot å flytte MPA til Evenes er ikke bare unnlatt besvart, men motarbeidet ved å insinuere irrelevante motiver. Bekymringene for landets trygghet er fra politisk hold blitt misforstått som distriktspolitisk omkamp. Stortingets fatale beslutning i 2016 har innledet forvitringen av norsk MPA, har svekket evnen til å markere suverenitet, og å kartlegge andre nasjoners aktivitet. MPA kan sees som redskap til å trygge fred. Mål og middel i dag er innbyrdes kjennskap til og forståelse av maktspill til havs.

Politikerne beslutter tiltak uten tilstrekkelig hensyn til fysiske randbetingelser. På Evenes forutsettes kostbare kompromisser: Avbøtende tiltak (vern mot støy), dispensasjon fra standarder for sikkerhet (armering av fly), aksept av operative begrensninger (turbulens). Ingen av disse utfordringer finnes på Andøya.

Politikernes holdning ikke bare irriterer, men simpelthen begripes ikke av folket. Det går ut over tillit til folkets valgte representanter. Avstanden forsterkes av politikeres intetsigende utsagn som oppfattes arrogante og til dels respektløse. Utvikling og status som så langt gir grunn til ergrelse, fremstår som «skandale».

Reinhard Mook,
meteorolog UiT

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse