annonse

– Tenk at de bygde ei kirke helt uten penger

: Den gamle frikirka i Hognfjorden. (Alle (Foto: Sverre Idar Lakså)
: Kjell Vangen og Oddbjørn Solhaug var med på feiringa. Solhaug har mange gode minner fra frikirka. – Jeg hadde søndagsskole her i mange år, sier hun. (Foto: )
: Pastor Harry Hanssen har ikke vært i frikirka i Hognfjord siden 100-årsjubileet, men kunne fortelle om mange gode minner fra kirka. (Foto: )
: – Vi har funnet ut at vi alle er etterkommere etter frikirkefolk, så det passer jo bra at det er vi som underholder, innledet medlemmene i Rustne Røster før de sang fem sanger og salmer. (Foto: )
: Tora Berthelsen og Karin Knudsen har vært mye i frikirka opp gjennom årene. – Jeg husker godt da vi kjørte 14 stykker i Kåre Ravnås Ford Anglia. Vi skulle på juniormøter i Hognfjord, forteller Berthelsen. (Foto: )
: Asbjørn Stavem fortalte om historia til det gamle bygget. – Det som er utrolig er at det ble reist helt uten penger, det var kun dugnadsinnsats og gaver som fikk bygget realisert, forteller han. (Foto: )

SORTLAND: Med sine 125 år er Hognfjorden gamle frikirke blant de eldste byggene i Sortland kommune. – Den blei bygd på ei tid da statskirka var så autoritær at de så behovet for å bygge ei egen kirke, og det gjorde de helt uten penger, kun med dugnadsinnsats, forteller Asbjørn Stavem til Bladet Vesterålen.

Sverre Idar Lakså

I 1894 sto Hognfjorden gamle frikirke nybygd og klar for bruk. Det var i ei tid da statskirka var så autoritær at folket så behov for å bygge ei egen kirke.

– Jeg ble invitert oppover for å fortelle om den lange historia til dette bygget, forteller Asbjørn Stavem.

Han er oppvokst i Hognfjord, men bor nå i Drammen. På Facebook har han skrevet en del om historia til bygget, og derfor ble han invitert til å fortelle historia til bygget under jubileumsfeiringa.

Før de fikk bygd frikirka her seilte innbyggerne i Hognfjord og Sørfjord til Skjoldehamn for å delta på møter i frikirka der.

– Men etterhvert startet de arbeidet med å bygge sin egen kirke. Det utrolige er at de gjorde det helt uten penger. De murte opp stein og hogde trær for å bygge opp kirka, forteller Stavem.

Han sier at på slutten av 1800-tallet kom det folk fra hele landet flyttende nordover til Hognfjord, nettopp fordi det var ei frikirke der.

– På det meste ble det snakket åtte-ti forskjellige dialekter her, og det har satt spor i hvordan hognfjordingene snakker idag, sier Stavem.

Han forteller at da kirka ble godkjent som egen menighet, kom den første pastoren til Hognfjord.

– Det var Gustav Lund fra Kautokeino. Han var oppdratt av samer, og i Kautokeino ble han bindeleddet mellom norske og samer. Med tanke på historia til folket her i området var det utvilsomt en fordel at han snakket samisk, men det var ikke utslagsgivende for at han fikk jobben, forteller Stavem.

Lund ga også ut en samisk avis mens han jobbet i Hognfjord.

Noen år senere fikk kirka den første pastoren fra bygda, det var Karolius Knutsen. Han var forstander her i mange år, forteller Stavem.

Han sier at mesteparten av aktiviteten ble nedtonet i løpet av 1990-tallet.

– Det ble jo ei viss sentralisering, i tillegg til at folk ble opptatt av andre ting. Men huset blir godt tatt vare på, og det er det viktigste.

– Gode minner

– Bygda kan være stolt av dette bygget. Historia forteller oss at det var tøffe folk som fikk kirka reist. Statskirka var alt for autoritær, og de ville ta herredømme sjøl. Det var slik tankegang som førte til demokratiet vi har idag, sa pastor Harry Hanssen da han talte for de fremmøtte.

– Denne kirka var også tidlig ute med å bli godkjent i den Evangelisk Lutherske Frikirke, sa Hanssen.

Han fortalte også at han som ungdom lærte å kjenne forstanderne Karolius Knutsen og Kåre Ravnå som ungdommelige selv om de var godt oppe i årene da han begynte å involvere seg i ungdomsarbeid i frikirka.

– De tok alle nye idéer med et smil, og muntret oss opp. Det var til stor støtte for oss ungdommer, fortalte Hanssen.

Rustne Røster sørget for underholdninga, og de kunne fortelle at de så godt som alle sammen er etterkommere etter frikirkefolk.

Hele livet

– Her har jeg vært med jevne mellomrom hele livet, sier Tora Berthelsen.

Hun vokste opp som nærmeste nabo til frikirka på Liland, men var ofte på juniormøter i Hognfjord.

– Det var tider. Vi kjørte 14 stykker i Kåre Ravnås Ford Anglia. Etter jeg ble voksen har jeg vært innom her med jevne mellomrom, sier Berthelsen.

Oddbjørg Solhaug hadde i mange år søndagsskole i frikirka.

– Jeg bodde så nært, så det passet bra. Da var huset brukt iallefall hver 14. dag. Nå er det ikke så mye, men det blir tatt vare på, og det er veldig gledelig, sier Solhaug.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse