annonse

Trolldom og hekseri i Vesterålen

Trolldom
Trolldom: Rune Blix Hagen har i flere år forsket på trolldom og hekseri fra 1600-tallet. Fredag holdt han foredrag om temaet på Kulturfabrikken. (Foto: Roger Vagle)

SORTLAND: Overraskende mange hadde tatt turen til Kulturfabrikken for å høre Rune Blix Hagens foredrag om hekser og trollfolk i Vesterålen.

Roger Vagle

Historiker og forfatter Hagen har spesialisert seg på hekse- og trolldomsprosessene i tidlig nytid. Fredag gjestet han Sortland, og for en fullsatt foaje i Kulturfabrikken gikk han gjennom noe av det han i sitt virke har forsket på.

Pint og torturert

Hagen presiserer han kun har basert sine foredrag og bøker på fakta. Han tar for seg 1500- og 1600-tallet som han mener inneholdt den verste tiden for denne typen aktivitet.

– Denne typen trolldom som ble utført ble betegnet som kriminalitet i alle nordiske land. Straffen i disse sakene var så sterk at det endte med brenning på bålet. Og det gjerne etter at offeret hadde blitt pint eller torturert over lengre tid. Honoraret som ble betalt for jobben med å brenne trollkvinnene var fire daler, forteller Hagen.

I historien finnes det dessverre hull som i dag ikke lar seg dokumentere. I Vesterålen og på Andenes, som på den tiden var en egen region, fantes det ikke mindre enn 11 tingbøker fra tidsrommet 1646 til 1668. – Dette er historisk materiale som er gått tapt, enten i brann, forlis eller på annen måte, sier Hagen.

– Ja det fantes også hekser, eller trollkvinner som de ble kalt i Vesterålen, sier Hagen og nevner noen eksempler. Karen Jonsdatter ble ofte betegnet som den verste. Hennes lykkedrikker skulle blant annet gi fiskerne et godt liv på havet. Ole Kolbjørnsen og hans kone ble angitt av nære naboer da de stjal nattverdsbrød de skulle gi til ei ku. Det ble sett på som misbruk av sakramentet. De ble begge brent på bålet for deres trolldom.

Hagen forteller videre at det er stor spredning i antall dømte trollkvinner i Nordland mot det man har funnet ut har skjedd i Finnmark.

– Av det vi har klart og fått dokumentert, ble omlag 25 personer dømt for trolldom i Nordland. Tallet er større i Finnmark der vi har dokumentert 92 personer som ble dømt. Av disse var det flere som ble pint til døde, og kom seg aldri til bålet.

– Avhørsprossesene i den tiden var grusomme. I de tilfeller det var tvil om personen var skyldig var vannprøven siste utvei. Den gikk ut på at trollkvinnene ble kastet på havet. Var de uskyldig måtte Gud vise det ved et tegn. Det var ingen personer som bestod den prøven, forteller Hagen.

I 1695 ble den siste trollkvinnen brent på bålet. Trolldomslovene ble opphevet ved den store norske kriminalreformen i 1842, ble erstattet med kvakksalveloven.

– Jeg tror ikke vi vil oppleve denne typen for trolldom i vår tid, i hvert fall ikke i den utstrekning det ble utført tidligere, sier Hagen.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse