annonse

Verdens vakreste dypkorallrev

Skatter fra bunnen
Skatter fra bunnen: Kjersti Eline Busch fra Salt og toktleder for Havforskningsinstituttet, Tina Kutti foran roboten Ægir 6000. (Foto: Tone M. Sørensen)
1469791863568.jpg
Fra kontrollrommet kan forskerne se livet på havbunnen, fra undervannsroboten som filmer dypvannskorallrevene. (Foto: Tone M. Sørensen)
1469791864717.jpg
Ægir 6000 tar prøver av korallrevene. Forskerne vil finne ut hvordan revene takler havforsurningen som pågår. (Foto: Havforskningsinstituttet, Normar og Ægir 6000)
1469791865566.jpg
Go Sars er på tokt utenfor Øksnes, der det ligger 300 dypvannskorallrev på havbunnen. Den nye undervannsroboten gir forskerne en helt ny rekkevidde ned i dypet. (Foto: Tone M. Sørensen)

BØ/ØKSNES: Internasjonale forskere på G. O. Sars var målløse da bildene fra dypkorallrev i Hølla dukket opp på skjermen. På 300 meters dyp, bare en times båttur fra Myre ligger over 300 korallrev. – Å se så mange og sterke farger er helt utrolig, det er som en regnskog der nede, sier toktleder Tina Kutti.

  • Tone M. Sørensen

– Dette er skatter fra havets bunn, sier toktleder for Havforskningsinstituttet, Tina Kutti om bord på G. O. Sars, og viser fram koraller hentet fra dypet utenfor Øksnes.

Forskerne som er ute på tokt med forskningsfartøyet deltar i prosjektet Fate, som er finansiert av Havforskningsinstituttet og Norges forskningsråd. Målet er å sjekke helsetilstanden til dypvannskorallrevene.

Surere hav

– Det er det vi gjør, vi sjekker helsa til korallrevene, og prøver å finne ut hvilken effekt havforsuringen har på dypvannsskorallrev. Ph-verdien i havet blir stadig lavere, og hva skjer da med disse økosystemene, sier Tina Kutti.

Om bord på forskningsfartøyet er undervannsorboten Ægir 6000. I norrøn mytologi var Ægir en jotne som rådde over havet.

For forskerne på Fate er Ægir deres øyne og forlengede arm under vann. I kontrollrommet og på skjermer i hele skipet kan de se selv de minste detaljer på havbunnen.

– Dette er verdens mest avanserte undervannsrobot, og styres av en ROV-pilot. Ægir kan gå helt ned til 6000 meters dyp, sier marinbiolog Kjersti Eline Busch i Salt.

Med robothendene kan Ægir plukke opp organismer, svamper og koraller, og ta prøver av rørkorallene som danner korallrevene.

– Det spesielle med roboten er at den har en «garasje» som senkes ned til 150 meter, og ved å gå ut fra denne blir strekket på wiren ikke så langt og den blir mindre sårbar for havstrømmer og får en større rekkevidde, sier Busch.

Over 300 korallrev

I Høllarenna utenfor Myre ligger 300 små dyrvannskorallrev, om lag 100 meter lange og bygget opp av øyekoraller.

– Ingen andre steder i verden enn i Norge finnes dypvannskorallrev, og spesielt her i Nord-Norge er de utbredt. Her i nord finner vi både verdens største dypvannskorallrev og verdens nordligste, og de absolutt vakreste revene, sier Tina Kutti.

Revet på Røstbanken er hele 35 kilometer langt, og er i likhet med Hølla fredet.

Nede på 300 meters dyp er det helt mørkt. Da de første bildene fra Ægir vistes på skjermene gikk det er sukk gjennom forsamlingen av forskere fra Tyskland, USA og Portugal.

Forskerne var helt målløse:

– Sandra, en av forskerne som har studert korallrev over hele verden sa: Dette revet, det har alt!

Prinsesseblått

– Jeg pleier å si at det er som en regnskog der nede. Det er et yrende liv, og svært mange arter som lever i disse revene, sier Kutti, og forteller om et rikt antall fargerike organismer, fra rosa til knallblått, oransje, rødt, gult, til blått, og en delikat lys prinsesseblå. Det er en fargesprakende hage.

Her er anemoner, sjøtrær, sjøstjerner og fisk, et mangfold av liv som i rev på sydlige bredderader.

– Det er veldig spesielt å se alle de fargene der nede i dypet, sier Kjersti Eline Busch, som synes det har vært fascinerende å være med på toktet, der hun sørger for formidling, blant annet gjennom en blogg.

Dyrene som lever i korallrevet fanger maten sin fra havstrømmene, og dermed står revene der strømmen er sterk.

– Korallene som er døde utgjør revet, som vokser seg oppover i høyden. Vi ønsker å måle denne veksten. Livet på bunnen går svært sakte, og disse revene er utrolig gamle. For 10.000 år siden da isen trakk seg tilbake, dukket korallrevene opp, sier Tine Kutti.

Beinskjøre rev

– Vi har nå hentet opp prøver fra revene, og skal dyrke disse i laboratoriet i en rød væske, slik at vi om ett år når vi er tilbake, kan se hvor stor del av korallen som er hvit og dermed se hvor mye den har vokst, sier hun.

Havforsuringen truer revet på det viset at de døde korallene, som hele revet bygger på brytes sammen. Revet blir «beinskjørt» og brytes ned.

Det er dårlig nytt for mange nøkkelarter, som er avhengig av revene.

– Et surere hav gjør det også tøffere og mer energikrevende for revet å vokse. Og vi vet at om 100 år vil ph-nivået i havet være langt lavere enn i dag. Så vi ønsker å spå fremtiden for disse revene, ved å se på hvordan de takler miljøforandringer, sier Kutti.

Bitene av koraller blir også veid på millimeteren, før de settes på plass igjen. Hun sier det er et utrolig spennende forskningsprosjekt.

– Ikke minst fordi disse revene er noe som svært få vet finnes, og har sett, og nå kan vi få fram bilder av de som er helt utrolige. At vi har disse revene er noe vi virkelig kan være stolte av, de er unike, sier hun.

Følger forskningsprosjektet

Framtiden for dypvannskorallene kan se dyster ut, men toktlederen tror naturtypen vil fortsette å bestå, også om 100 år.

– Vi håper og tror de vil takle endringen og tilpasse seg. Disse er svært gamle, og tiden går sakte der nede. Men det er klart det blir spennende å følge utviklingen når vi er tilbake i januar/februar, som er den tiden av året disse organismene gyter på, sier Kutti.

Forskningsprosjektet pågår over tre år, og tre videregåendeklasser skal få følge det tett.

– Det er en klasse på Austervoll, en på Stord og en på Sortland. Det vi ønsker er at elever blir engasjerte i forskningsprosjektet, og at det er noen som blir med ut på tokt til neste år, sier Busch.

Havforskerne følger korallene

Det er høyhastighets fiberkabel til Hølla

Det er bevilget penger til utvidelse

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse