annonse

Det svinger godt i landbruket i Sortland

: Ingrid Amundsen og Karl Peder Haugen ved landbrukskontoret i Sortland er godt fornøyd med Sortlands-landbruket. (Foto: Sverre Idar Lakså)

Landbruket i Sortland har ei fin utvikling, med mer dyrket areal sammenlignet med året før, nye fjøs og flere dyr. Karl Peder Haugen og Ingrid Amundsen er fornøyd med landbruksvirksomheta i kommunen.

  • Sverre Idar Lakså

Sortland kommune kan vise til ei fin utvikling i landbruksnæringa i 2017. Sammenlignet med året før er det flere gårdbruk, flere melkekyr og flere sau. Fire nye fjøs er tatt i bruk i 2017, to for melkeproduksjon, ett for sau og ett for ammeku.

– Det er artig at det er en oppgang, antallet bruk har jo gått ned de siste 25 årene, men dyretallet og det dyrka arealet har holdt seg stabilt, og med en liten oppgang, sier Haugen.

I tillegg til nybygg er det flere av kommunens gårdbrukere som har utvidet drifta.

– Antallet sau i kommunen har gått opp med omlag 250 dyr, og det er veldig artig.

Haugen sier det meste av aktiviteten skjer i de konsentrerte jordbruksområdene.

– Det er mye potensial som ikke utnyttes, kanskje særlig på Hinnøya.

Haugen kan også glede seg over at noen småbruk er tatt i bruk igjen.

– Det er folk som skal drive i liten skala i tillegg til jobb utenfor gården, forklarer han.

Noen brukerskifter ble det også i 2017, og Haugen har fått signaler på at det også blir noen i 2018.

– Det ligger også inne en søknad om ei fjøsutbygging, så det blir aktivitet også på den fronten, sier han.

Bra med nydyrking

Haugen godkjente søknader om å dyrke 50 dekar ny jord i 2017, og i tillegg ble det bevilget 320.000 kroner i dreneringstilskudd.

– Vi har oppfordret bøndene til å søke på dette tilskuddet, for det er ikke alle kommunene som utnytter det tilskuddet de får tildelt, og da gir det oss anledning om å søke om mer, forklarer Haugen.

Den første potten Sortland kommune fikk var på 150.000 kroner gikk fort unna, og det ble nødvendig å søke om mer. God drenering reduserer faren for erosjon, og godt drenert jord er avgjørende for å øke matproduksjonen.

Haugen er spent på hvordan den nye nydyrkingsforskriften blir, her har regjeringa foreslått et forbud mot nydyrking av myr.

– Dersom det ikke blir mulig å dyrke opp myr vil det bety at nydyrkinga i Sortland stort sett stopper opp, her er veldig lite grunnmark tilgjengelig, så det blir spennende hvor streng forskriften blir. Vi får bare håpe at det blir anledning til å gi dispensasjon, sier Haugen.

I Sortland var det i 2017 21.647 dekar i drift.

Et godt vekstår

Haugen sier at til tross for sein vår, så ble 2017 et godt vekstår for bøndene i Sortland.

– De fleste berget bra med fôr, og slik jeg forstår det var det et godt beite også, og mange flotte lam ble levert til slakt, sier han.

Han sier han har tro på at overproduksjonen i sauenæringa kommer til å jevne seg ut. Overproduksjon førte til svært dårlige priser på sauekjøtt i 2017.

– Antallet sau i kommunen har jo gått opp, og det er et resultat av at de som har bygd ut de siste årene har fått bygd opp besetninga, og da får vi bare håpe på at de lave prisene ikke varer så lenge.

Ny medarbeider

I februar ble Ingrid Amundsen ansatt ved landbrukskontoret, og hun sier samarbeidet på naturforvaltning er godt.

– De som jobber her har mye erfaring som de villig deler med meg, sier hun.

Hun kom rett fra utdannelse ved NMBU på Ås og til jobben på Sortland.

– Det er en flott arbeidsplass, og nå har vi et ganske ungt miljø her på rådhuset, og vi har det artig ilag.

Hun er oppvokst i Bø og i Andøy, og synes det er en fin jobb.

– Jeg trives med å jobbe opp mot bøndene. Min jobb består mye av å behandle produksjonssøknader, søknader om miljøtilskudd og oppfølging opp mot bøndene.

– Det at vi er to som jobber med landbruk gjør at vi kan spille på hverandre, noe jeg setter stor pris på.

Hun skulle gjerne sett at hun fikk anledning til å ha mer kontakt med bøndene.

– Det er jo ikke alle jeg har hilst på enda, men det kommer vel etter hvert, sier hun.

Jobber med strategi for landbruket

I 2017 startet arbeidet med å jobbe fram en felles landbruksstrategi for alle vesterålskommunene. Det er mye som gjenstår, og de to ansatte på landbrukskontoret ser fram til å fortsette arbeidet.

– Det passer veldig bra å gå igang med et sånt prosjekt nå. Fylkesmannen har flere prosjekt i gang, blant annet rettet mot lokalmat, sier Amundsen.

Strategien skal blant annet kartlegge konkrete tiltak for næringa.

– Grunnen til at alle kommunene i Vesterålen går sammen om dette er fordi vi ser at vi har de samme utfordringene, sier Haugen.

I et møte som ble holdt i november ble bønder og representanter fra reiselivet invitert.

– Reiselivet har selv jobbet med dette, og det er mange måter landbruket og reiselivet kan samarbeide, sier Amundsen.

– Landbruket i Sortland og Vesterålen går bra, og med denne strategien skal vi se på landbruket i videre forstand, det er mye potensial i både landbruk og reiseliv, slår Haugen fast.



annonse

annonse

annonse