annonse

Forelder anmeldte barnet sitt for narkosalg

: En forelder anmeldte sitt eget barn for bruk og salg av narkotika. – Det er det vanskeligste valget jeg noen gang har tatt, men jeg er sikker på at jeg gjorde det rette. (Illustrasjons (Foto: Roger Vagle)
: Narkotiske stoffer, som hasj, omsettes blant ungdom i Vesterålen. (Arkivfoto) (Foto: )

SORTLAND: – Det var et grusomt valg å ta. Å komme på kant med egne unger og ta et valg om å anmelde sitt eget barn for narkotikasalg, satt veldig langt inne, forteller barnets forelder.

Roger Vagle

Den foresatte er bosatt i Vesterålen og tok avgjørelsen om å anmelde sitt eget barn i fjor høst. Mistanken om at noe var galt hadde kvernet rundt i flere måneder, før vedkommende en dag tok grep og sjekket grundig. Resultatet var så overraskende at politiet ble kontaktet.

– Jeg fant mye hasj i sekken. Det var narkotika som hadde en gateverdi på mange tusen kroner.

Barnet er over myndighetsalder og hadde flere enn ett bosted da hendelsene fant sted. Bladet Vesterålen har valgt å gjengi denne historien i anonymisert form, av hensyn til de involverte.

– Leverte til politiet

– Jeg kastet mitt eget barn ut av huset, og sa at: «Dette kommer jeg til å levere til politiet i morgen». Jeg visste der og da at jeg satte mitt eget barn i en alvorlig situasjon, og ikke minst at jeg ville skaffe barnet og familien narkogjeld, ettersom jeg satte en effektiv stopper for videresalg av stoffet.

– Det er det vanskeligste valget jeg noen gang har tatt, men jeg er sikker på at jeg gjorde det rette. Hva slags signaler sendte jeg som foresatt om jeg ikke gjorde noe?

– Jeg husker jeg satt alene igjen i boligen de første kveldene, og ble mer og mer paranoid. Jeg hadde konfiskert narkotika for mange tusen kroner. Ville det komme noen på døra vår og kreve meg for disse pengene? Hvor mye bråk hadde jeg egentlig satt i gang. Og hvem er de, og hva er de i stand til å gjøre med barnet mitt?

– Jeg gjorde dette for å hjelpe, men jeg sitter igjen med mange blandede og hjelpeløse følelser. Jeg var både sint, skuffet og redd, og tenker mer og mer på om det var verdt det.

– Vi mistet kontakten i noen måneder etter dette. Og jeg tror det vil gå en stund før vi igjen vil få et normalt forhold igjen.

Ikke oppfølging av avhør

Stoffet ble levert til politiet, som ga ros for at forelderen turte å anmelde sitt eget barn.

– Det ble sagt at dersom alle foreldre hadde opptrådt som meg, hadde mye av rusproblemet vært borte.

Den foresatte mener likevel politiet ikke har gjort jobben sin i den videre oppfølgingen:

– Politiet brukte åtte dager på å ta den anmeldte inn til avhør. De har heller ikke ransaket alle vedkommendes bosteder. Ungen min har hatt all verdens med tid til å selge og gjemme bort stoff som eventuelt var oppbevart hjemme. Det har heller ikke vært noen oppfølging av avhør, til tross for at nettopp dette har vært etterlyst flere ganger.

Forelderen har gjennom Bladet Vesterålen fått med seg at kommunen har en egen SLT-koordinator.

– Jeg ante ikke hva det var før jeg leste avisen. Hvorfor kunne ikke politiet opplyse oss om at det var en person å kontakte? Etter at stoffet ble levert til politiet har det dessuten vært helt tyst om hva som skjer videre.

– Det er, som ordføreren sier, viktig at politiet må prioritere dette. Ungdommen som kommer inn i dette miljøet og blir rekruttert til å videreselge stoff, tjener godt med penger. De kommer i et miljø der de får annerkjennelse og ros. Det er ikke nok bare å ta brukerne. For når de er tatt er det en smal sak å finne nye. Vi må få stoppet langerne. Det må være politiets førsteprioritet, samt ha nulltoleranse for narkotika. Politiet må være mer synlig der ungdommen ferdes og være synlig i kommunens skolegårder. Samtidig oppfordrer jeg alle foreldre til å være mer bevisst på hvem ungene deres er sammen med og hva de tar med seg inn i huset. Spesielt hvis de er i besittelse av mye kontanter og små oppbevaringsbokser. Man vet aldri – det har jeg fått erfare.

– Foreldre vær på vakt

Det lyktes ikke Bladet Vesterålen å få kontakt med politibetjent Runar Slåttnes som over lengre tid har jobbet med ungdom og rus.

Trond Olsen ved Sortland lensmannskontor kan ikke kommentere enkeltsaker men sier det ikke er ofte politiet opplever at foresatte tar slike grep.

– Vi får en del bekymringsmeldinger fra foreldre, med spørsmål om hva de skal gjøre når mistanker er der. Det sier oss at det er mange som er engasjerte og bekymret, sier Olsen.

Og det er engasjerte foreldre politiet over lengre tid har etterlyst:

– Foreldre er den største ressursen ungdommen har. Det er de som setter premissene for sine egen unger, og vi ønsker de skal være mer på vakt og engasjere seg mer i hva ungene gjør både på dagtid, på fritiden, og spesielt i helgene.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse