annonse

Kommunebarometeret for 2018: Sortland nummer tre i Nordland

: Rådmann i Sortland, Randi Gregersen. (Foto: )
Kommunebarometeret

Sortland kommune scorer best blant kommunene i Vesterålen, Lødingen og Kvæfjord i Kommunebarometeret.

Inger Merete Elven

– Vi ser at 48 prosent av nøkkeltallene våre er forbedret fra i fjor. Og spesielt innen barnehage og pleie og omsorg har vi gode plasseringer, sier rådmann i Sortland, Randi Gregersen.

Sortland har denne gang landet på en 183.plass av landets 422 kommuner. Innen sektoren barnehage ligger kommunen på 86. plass, og innen pleie- og omsorg på en 66. plass.

– Veldig mange faktorer

– En del av bildet når det gjelder barnehage, er at vi har nok barnehageplasser. Størrelsen på barnehagene og antall barn spiller også inn. Det samme gjør pedagognormen. Det er veldig mange faktorer som teller med her, understreker Gregersen.

Den gode plasseringa for pleie og omsorg kan blant annet skyldes det høye fagutdanningsnivået hos de ansatte. Samt at kommunen har en høy andel plasser avsatt til personer med demens, tror Gregersen.

Sortland scorer dårligst på helse og økonomi, der kommunen ligger henholdsvis på en 358. plass og en 348. plass.

– Vi ser at vi på noen områder driver dyrere enn andre, sammenlignbare kommuner. Der har vi ei utfordring, og vi har tatt tak i den gjennom å utarbeide en økonomisk analyse som grunnlag for det videre arbeidet, sier Gregersen.

– Vi ser at vi kommer bedre ut på noen områder enn andre, og det er nyttig for oss å bruke denne rapporten til en indre vurdering av kommunen. Mange av betraktningene kjenner vi oss godt igjen i, sier rådmannen.

152 nøkkeltall

Kommunebarometeret, som er utarbeidet av Kommunal Rapport, er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 152 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer: Barnehage (teller 10 prosent), barnevern (10 prosent, grunnskole (20 prosent), helse (7,5 prosent), kostnadsnivå (5 prosent), kultur (2,5 prosent), miljø og ressurser (2,5 posent), pleie og omsorg (20 prosent), saksbehandling (2,5 prosent), sosialtjenester (7,5 prosent), vann, avløp og renovasjon (2,5 prosent) og økonomi (10 prosent).

Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database for 2017. I tillegg har Kommunal Rapport hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.

I Vesterålen, Lødingen og Kvæfjord er det kun Sortland som havner innenfor øverste halvdel i rangeringa:

Andøy 399

Bø 414

Hadsel 363

Kvæfjord 282

Lødingen 389

Sortland 183

Øksnes 267

– Ønsker å komme høyere

Bø er rangert på en 414. plass av landets i alt 422 kommuner, noe Bø-rådmann Gundar Jakobsen ikke er tilfreds med. Samtidig vil han ta noe forbehold når det gjelder de kriteriene som Kommunal Rapport har lagt til grunn.

– Vi har alltid ligget lavt i denne rangeringa, ut fra de kriteriene de måler på. Det kan selvsagt ha noe med kommunens størrelse å gjøre, strukturen på kommunen og politiske prioriteringer, sier Jakobsen.

– Vi kan ikke gjøre annet enn å se på dette, og se om det er punkter vi kan prøve å forbedre. Målet må være å komme høyere på statistikken. Samtidig er det verdt å tenke over at kommuner i nord tradisjonelt kommer dårligere ut i disse målingene.

Spesielt scorer Bø lavt innenfor barnehage (407. plass) og grunnskole (385. plass).

– Vi har en stor andel av elever i grunnskolen som har spesialundervisning. Så kan man spørre seg om dette er bra eller dårlig. Det dukker opp mange spørsmål i dette. Kunne vi i stedet brukt definisjonen «tilpassa opplæring», og fått en bedre score? Plasseringa man får har også noe med rapporteringa å gjøre, påpeker Jakobsen.

Om rapporten skriver Kommunal Rapport at det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige plasseringer. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter.

– Likevel ser vi at en del kommuner klart skiller seg ut, og det er som regel store forskjeller mellom de beste og svakeste kommunene innen hver sektor. I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Plasseringen på Kommunebarometeret er ikke alltid fasiten.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.



annonse

annonse

annonse