annonse

Skrev masteravhandling om skoleelever og overgrep: – Sortland best i klassen

Forfattere
Forfattere: Linda Merethe Madsen Aspen (t.v.) og Solveig Vollstad, nyutdannede lektorer fra UIT Norges arktiske universitet i Tromsø. – Sortland imponerer og inspirerer, sier de. (Foto: Willy Vestå)

TROMSØ: Med prosjektet «Æ e mæ» setter Sortland kommune standarden for bekjempelsen av vold og overgrep mot barn. Det konstaterer Linda Merethe Madsen Aspen og Solveig Vollstad, nyutdannede lektorer fra UIT Norges arktiske universitet i Tromsø. Begge arbeider nå i barneskolen.

  • Willy Vestå

Aspen og Vollstad har sammen skrevet ei masteravhandling om hvordan lærere møter elever som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

– Gjennom arbeidet vårt ble vi kjent med «Æ e mæ», og vi ble både imponert og veldig inspirert, forteller Linda Aspen til Bladet Vesterålen. – Sortland-prosjektet er som ei rettesnor for oss alle. Det er der vi vil være – med forebygging av vold og overgrep mot barn og unge, hele veien fra småbarnsalder til russetid.

– Ja, vi falt for det helhetlige perspektivet i Sortland. Helt fra det første møtet med helsestasjonen står forebygging av overgrep i sentrum. Tromsø har ingen slik helhetlig modell på dette feltet, og det er et savn, sier Vollstad.

Stygge tall

I en skoleklasse på 20 elever vil gjennomgående så mange som fem elever ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep av forskjellig karakter. Det er stygge mørketall på dette området, og virkeligheten kan være vanskelig å ta inn over seg.

– Som lærere skal vi være trygge voksne, og ikke avfeie unger som sender signaler om vanskelige ting. Det er så lett å se barna gjennom foreldrene, det vil si det bildet vi har av foreldrene. Dette må vi rive oss løs fra og betrakte ungene som sjølstendige individer, sier Aspen.

– Det gjelder å se verden gjennom barnets øyne, supplerer Vollstad. – Ta eleven på alvor, og pakk ikke problemene inn i bomull. Snakk i klartekst, og vær ikke redd for din egen reaksjon på det som kan møte deg i en bekymringssamtale med en elev, sier hun.

– Vi kan gjøre en stor forskjell. Det viser fortellingene fra personer som har vært utsatt for overgrep. Møtene med en medfølende lærer eller en annen ansvarlig voksenperson som har sett dem og trodd dem, har gitt håp og framtidstro, forteller Aspen.

Ei ikke-sak

Både Aspen og Vollstad synes temaet er for lite belyst i lærerutdanninga, og det var noe av bakgrunnen for at de valgte å ta det opp i mastergradsoppgaven.

Det er så viktig å begynne tidlig, slik Sortland gjør. Ungene skal gis et språk, kjenne navn på kroppsdelene og vite hva som er lov og hva som ikke er lov. Ingen har lov å slå, enten de er barn eller voksne, sier de to.

– I lærerutdanninga blir vi innprentet behovet for profesjonalitet. Vi skal holde en viss distanse til elevene. Men i møtet med virkeligheta kommer du ikke utenom nærhet og omsorg, mener Solveig Vollstad. – Det begynner allerede på første trinn, der det å møte elevene med omsorg og varme er en vesentlig suksessfaktor. Du bryr deg om eleven, og kommer nært inn på ham eller henne. Slik bygger du tillit, trygghet og fortrolighet, det beste utgangspunkt for et godt forhold til skole og læring.

Trygghet og tillit er fundamentet når vanskelige ting skal tas opp med elevene. Og der læreren ikke strekker til, er det hjelp å få, understreker Vollstad.

Grip inn

Linda Merethe Madsen Aspen legger til at lærere har meldeplikt ved mistanke om at en elev er utsatt for vold eller andre overgrep. – Trenger vi råd, kan vi snakke med erfarne kolleger eller rådføre oss med barnevernet. Barnevernet kan sågar kontaktes anonymt. Vi må iallfall ikke være stille og bare håpe at det går over av seg sjøl. Det går ikke over av seg sjøl.

Kilder

Mastergradsavhandlinga til Aspen og Vollstad bygger på et omfattende forskningsmateriale om temaet. De har dessuten intervjuet to lærere som hver har mer enn 30 års erfaring i grunnskolen. Blant viktige kilder trekker Aspen og Vollstad også fram Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Tromsø, pedagogen Margrete Wiede Aasland og kommunalsjef Sture Jacobsen, Sortland. Så skal det også nevnes at begge de to nyslåtte lektorene har egne barn, og det er vel ingen dårlig kilde til kunnskap om barn.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse