annonse

Vedtok skolemåltid og veifond

: Debatten rundt økonomi og mange gode formål gikk i kommunestyret. (Foto: Inger Merete Elven)

SORTLAND: Det ble flertall for å prøve ut ett skolemåltid i uka, og alle var enig med Høyre i å sette fem millioner inn på veifondet.

Inger Merete Elven

Flere tilleggsforslag ble vedtatt i torsdagens kommunestyremøte, i forbindelse med behandlinga av rådmannens forslag til årets andre budsjettregulering. Det betyr at man gjør bruk av deler av pengene som står på kommunens disposisjonsfond. Dette fondet ble tilført rundt 18 millioner kroner mer, etter fjorårets mindreforbruk.

I kommunestyret ble det enstemmig vedtatt å bruke 600.000 kroner til IT-utstyr til 8.-klassingene, 200.000 kroner til rus- og psykiatritjenesten, 100.000 til Kulturfabrikken Sortland KF som øremerkes til grendehus, samt flytte 5 millioner kroner fra disposisjonsfondet over til veifondet.

I tillegg vedtok flertallet, mot 12 stemmer fra høyresida, å bruke 350.000 kroner på ett gratis skolemåltid i uka for elevene i grunnskolen, 700.000 kroner til økt lærertetthet, og 300.000 kroner til ny beregning av sosialstønad der man ser bort fra barnetrygda.

Som i formannskapet, ble det debatt rundt skolemat-prosjektet, som var Aps forslag. Høyre påpekte faren med å bruke ”tilfeldige” penger på driftstiltak.

– Angående skolemat, synes vi det er viktig å få i gang et prosjekt i grunnskolen, for å styrke fellesskolen og gi like muligheter til å lære uavhengig av sosiale forskjeller. Å legge til rette for gode måltider er viktig, for å etablere helsefremmende og gode kostvaner. Vi vil innføre et måltid i uka i grunnskolen, for bedre folkehelse og bedre læring, sa Aps Grethe Hjelle.

– Ved et mindreforbruk på rundt 18 millioner er det lett å la seg rive med. Faste, årlige utgifter skal inn i budsjett og økonomiplan, mener vi. Angående forslag fra SV, om å endre kommunens beregninger til utbetaling til sosialhjelpsøkere, så er dette en sak som må opp i økonomiplanperioden for neste periode, mente Marthe Hov Jacobsen (H).

– Forslaget fra Rødt, om økt lærertetthet, hva skal de brukes til disse midlene? Og hva er veien videre? Opplever man at lærer- og pedagogtettheten er utfordrende, må rådmannen legge fram en sak om det, sa Jacobsen og foreslo nettopp det: Rådmannen bes legge fram status i den saken ved utgangen av august.

– Angående forslagene fra Ap, er vi enig i betydningen av å spise bra. Høyre er ikke fremmed for at mat i skolen blir en del av framtida. Kantine skal være en naturlig del av skolen framover. Men ett enkelt brødmåltid i uka det mener vi er ingenting. Det blir snakk om et brød eller to, og det skal koste 350.000? Dette er for lite gjennomtenkt. Det må heller inn i budsjett og økonomiplan. Angående digitale læremidler, bruker man nå et tilfeldig mindreforbruk på IKT i skolen, for andre år på rad. Vi støtter beløpet på 600.000, men vi trenger en langt større offensiv i årene som kommer, sa Jacobsen.

Men vei ville Høyre gjerne bruke noe av disposisjonsfondet på:

– Vi står overfor store investeringer, og vi må være edruelig med de pengene vi får til gode. Samtidig sliter vi med et stor etterslep på veivedlikeholdet. Det er viktig å fylle på det fondet, og vi vil omdisponere fem millioner fra disposisjonsfondet til veifondet.

Ved inngangen til 2019 var det 72,9 millioner på disposisjonsfondet. Det er allerede vedtatt bruk på cirka 60 millioner av dette, og det står igjen rundt 9 millioner på fondet, orienterte økonomisjefen underveis.

– Det er kommet inn mange forslag på ting man ønsker inn i forbindelse med budsjettreguleringa. Det er sagt at vi må være bevisst på hva vi har av risiko framover. Vi har ei ramme vi kan disponere til gode tjenester, men vi skal også helst ha noen penger igjen når året er gått. Jeg registrerer at Jacobsen kaller det et tilfeldig mindreforbruk, men det er faktisk snakk om økonomistyring, fra administrasjonen og politisk hold. Vi har en veldig høg belåningsgrad, for vi har ikke egenkapital, så det er flere måter å disponere tilgjengelig ramme på, sa Karl Erling Nordlund (Sp)

Likevel ville Sp støtte forslaget om skolemåltid, forslaget om 600.000 kroner til IT i skolen, forslaget fra Rødt om økt lærertetthet til 700.000 kroner, samt SVs forslag om at barnetrygda ikke tas med i beregninga til sosialhjelp. Tilskuddet på 100.000 ekstra til Kulturfabrikken som øremerkes grendehus, søttet Sp også.

– Angående omdisponering til veifondet, er det viktig å signalisere at dette er viktig infrastruktur, og det krever en viss kapitalbase for å kunne oppruste veinettet. Det kan være positivt at vi får økonomisk handlingsrom til å gjennomføre tiltak som kommer i hovedplan for vei, sa Nordlund, som altså støttet Høyres forslag også.

– Det er helt opplagt at veiene i Sortland er altfor dårlig. Å opprette underfond av disposisjonsfond har en viss effekt, og derfor vil vi støtte forslaget fra Høyre, sa Rødts Christoffer Ellingsen, som også støttet forslagene fra SV.

– Nå har vi litt handlingsrom, og det kommer masse forslag fra Ap, Rødt og SV. Men jeg er redd disse tiltakene øker drifta, med penger vi ikke nødvendigvis har til neste år. Mange av forslagene er gode, men de bør komme i budsjettdebatten, ikke i budsjettreguleringa. Vi bør passe oss for å øke drifta, sa Høyres Rune Tjønsø.

– Men fem millioner over til veifond, er jo ei øremerking av ting som skal brukes til drift. Her snakker Høyre med to tunger, kommenterte Ellingsen.

Rødt fremmet også forslag om bevilgning for å kompensere for husleieøkning i Kjempenhøy omsorgsboliger, men fikk ikke støtte fra de andre:

– Det som er på fond er ikke noe varig økning av årsregnskapene, men pengene bør brukes på et godt tiltak. Det har vært fremmet en sak om prisøkninga i Kjempenhøy omsorgsboliger, der de har 2.500 kroner i økte utgifter etter at den statlige bostøtteordninga forsvant. Det synes Rødt er helt urimelig. Ett år etter at vi skulle se nærmere på det, har vi ikke gjort noe som helst. Rødt synes det er på tide med tiltak. Ved å redusere husleia, vil det koste kommunen rundt 100.000 kroner ut året. Det er smålig om vi ikke kan gå inn på det, sa Ellingsen.

– Vi har stor forståelse for de forskjellene, likevel ønsker vi en gjennomgang for å vurdere saken på generelt grunnlag for alle som bor i omsorgsbolig, sa Aps Mona Sandvold.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på blv.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse