Husky-lykke for turister

ANDØY: Eventyr og arktiske opplevelser. Husky Andøy AS trekker turister, i dobbel betydning. Nå starter sesongen for fullt for opplevelsesbedriften som satser på vinterturisme.
Publisert
DEL
ANDØY: Eventyr og arktiske opplevelser. Husky Andøy AS trekker turister, i dobbel betydning. Nå starter sesongen for fullt for opplevelsesbedriften som satser på vinterturisme.

Ei mil på veien inn mot Skjoldehamn ligger Nygård, der Husky Andøy AS holder hus. Det er Uwe Baumgärtel selv som tar i mot, en sindig tysker som har stort hjerte for firbeinte og naturopplevelser.

Etter å ha levd hele sitt voksne liv i by fant han og kona Karin ut at nå var det jammen på tide med noe nytt, og byttet ut Berlin og Hamburg med de vidstrakte slettene på Andøya. Her fant de ikke bare hav, himmel og rå natur, men lykke i form av naturopplevelser og det å kunne dele disse med gjestene sine.

Og i tillegg får Uwe tid til å gjøre det han liker aller best, fjellklatring.

– Vi ville bo et sted der vi har naturen tett innpå oss, og da ble Andøya og Vesterålen perfekt for oss, smiler Karin.

Trives best i flokk

 Flere bidrar i hundekjøringen, Sandra er medhjelper på huskyfarmen fra Tyskland, og Kristin som tidligere har vært lærling ved Tromsø Villmarkssenter. Hun skal ta sitt fagbrev i januar i vertskapsrollen, etter endt læretid ved huskygården på Andøya.

– Vi fikk en avtale med Troms fylkeskommune, og Kristin ble veldig glad for at hun kunne ta fagbrevet her hos oss, sier Uwe.

Selv har Kristin fem av huskyene, blant dem sjarmtrollene Pande og Aurora, to hvite hunder med isblått blikk. Totalt er det 21 hunder på gården, og de lever fritt i store hundegårder som er bygget opp på tomta.

– Det er i tråd med den filosofien vi har, vi ønsker ikke at hundene skal være lenket fast, men at de skal kunne leve fritt i hundegårdene.

Vi har en egen hundegård for å separere ut tispe som har løpetid, da får den bo der sammen med moren sin, slik at den ikke blir ensom. Hunder er flokkdyr, og de trives best i flokk, sier Uwe.

Sammen med medhjelperne sine tilbringer han mye tid sammen med hundene.

– Vi er veldig nøye på det, at hundene er godt sosialisert og omgjengelige, sier Kristin, mens Pande og Aurora kroer seg som valper under kjælne hender. Glem alt du har hørt om at huskyer er det nærmeste du kommer ulv. Den største faren her er et klissvått ansikt etter å ha blitt sleiket og kysset av de firbeinte.

Sjefen Johnny

 Bare det å hilse på huskyene er en stor opplevelse i seg selv. Alle i flokken har navn, og alle har sin rolle. Alfaen, altså den hannhunden som er sjefen over alle sjefer og leder i trekkspannet er Johnny, en rusk av en hund.

Og Bamse, som er blanding mellom pointer og schæfer og husky, hilser blidt, mens alfaen selv er litt mer tilbakeholden.

Vi hilser på Odin og Ylva, Chili og Jack Cousteau, oppkalt etter den franske havforskeren og filmregissøren. Unghundene vet ikke hvilken labb de skal hoppe på, i rein begeistring når Uwe og medhjelperne hans kommer inn i innhegninga.

Det er firbeint lykke og masse kjærlighet.

De er hunder med mye personlighet, og det de liker aller best i hele verden er å jobbe. Dette er arbeidshunder, og når de trekker turister over myrene er de i sitt ess.

– Vi bruker 6 eller 8 hunder foran sledene, og har også en spark som kan trekkes av en eller to hunder. Hvis turistene ønsker det, kan de få prøve snørekjøring også, da holder det som regel med én hund, sier Uwe.

Huskygården har også vogn for kjøring på barmark.

 – Det er ikke alltid det er snø nok for sledene, så da er det fint å ha et alternativ, sier Uwe som forteller at det er et syn å se turistene smile fra øre til øre når de trekkes avgårde i full fart.

Store områder

 Like bak hundegårdene streker myra seg ut mot fjellene, og her kjøres det opp til vannene og ut i dalene. Det er vidstrakt og nydelig her.

– Vi har gjort avtale med grunneierne om bruk av områdene. Det er flotte forhold for å kjøre her, sier Uwe.

Inne i uthuset lukter det herlig, her står ei kjøttgryte på kok med slakterester fra Bø gårdsslakteri i Sortland, og nyvaskete hundeskåler står på rekke og rad.

– Vi bruker både tørrfôr og kjøtt som vi tilbereder selv. Det koster mye å holde så mange hunder. Målet på sikt er at vi skal klare å leve av å drive med turisme, men det er noe det nok vil ta mange år å bygge opp, sier Uwe.

Om du aldri har kjørt med hunder, er det vanskelig å beskrive den følelsen der er å ha et spann som drar avgårde av alle krefter. Det er umulig å la være å glise.

– Med åtte hunder foran har du en drakraft på nesten ett tonn, så det er derfor det er store snøanker på sledene, sånn at man har bremsen på før man starter, sier Uwe.

Mange nasjonaliteter

 Husky Andøy har også pusset opp eget gjestehus for overnatting, som ligger på nabogården og tilbyr vedfyrt badestamp, fisketurer og fjellturer også.

Nordlyset er i ferd med å bli en stor attraksjon, og få steder i nord er bedre egnet enn Andøya for å se aurora svinge skjørtet på nattehimmelen.

At nord er blitt et hett reisemål er en trend som merkes for opplevelsesbedriften. Fra jul startet sesongen hos Andøy Husky AS for fullt, og i månedene januar og februar er det tett mellom bestillingene i 2016. Det tyske ekteparet stortrives som vertskap for vinterturister.

Siden begge snakker flytende tysk, er hjemmesiden også oversatt til tysk, men gjestene til reiselivsbedriften er fra mange nasjoner.

– Det er ikke bare folk fra Tyskland som kommer hit, de er fra hele resten av verden også. Vi har allerede 24 bestillinger i januar og februar, og det er mange fra Nederland, Singapore, Storbritannia og Stockholm, og vi har akkurat hatt gjester fra Kina, sier Karin Berg.

Samarbeider Hun tilføyer at flere av reiselivsbedriftene i distriktet har et samarbeid.

– Chris Nation i Gullesfjorden er fotograf og driver Aurora Addicts, og han kommer ofte hit med gjester som er på hundekjøring og ute for å fotografere nordlyset. Han kommer hit som regel 2-3 ganger denne sesongen med 6-7 gjester. At vi kan ha et sånt samarbeid er flott, sier Karin.

Inne i huset bor det tre «spesialhunder», familiens kjæledegger. Og et mer selskapelig vertskap enn Karin og Uwe skal du lete lenge etter, her føler man seg både godt ivaretatt og hjemme. Nykokt kaffe og hjemmebakst i form av tyske julespesialiteter vartes det opp med.

– Vi inviterer alltd gjestene inn til oss. Først lurte vi på om det kanskje ble for intimt, men de besøkende liker dette svært godt, at vi setter oss ned rundt bordet, drikker te og kaffe og spiser og ler og snakker om turen vi har hatt med hundene og opplevelsene, sier Karin.

Hun forteller at i selve vintersesongen er det ganske hektisk.

– Men vi stortrives med dette. Dette er et godt liv, smiler hun.

Artikkeltags