Halvar står fjellstøtt

Halvar Rønneberg var nær ved å melde seg ut av Frp, men ønsker nå heller å påvirke partiet til å gjøre gode valg for Andøy. (Foto: Fredrik Sørensen)

Halvar Rønneberg var nær ved å melde seg ut av Frp, men ønsker nå heller å påvirke partiet til å gjøre gode valg for Andøy. (Foto: Fredrik Sørensen)

Av

ANDØY: Lokalpolitiker Halvar Rønneberg har hatt et tøft år. Men optimismen og framtidstroa, den kan ingen ta fra ham.

DEL

– 2016 har vært utfordrende på mange måter, erkjenner Halvar.

Året startet med at helsa skrantet. Han ble innlagt på sykehus, men legene fant ikke ut hva som feilet ham. Kort tid etter mistet han sin 13 år gamle nevø. Så ble han igjen sendt på sykehus, og operert for hjerneblødning. Han var få dager unna å bli pleietrengende, ifølge legen. Kort tid etter det igjen, ble svigerfaren rammet av sykdom.

Det har også vært det tøffeste året hittil for Andøy Frp, som Halvar stiftet i 1989.

Etter kommunevalget i fjor ble Frp skviset ut av det fellesborgerlige samarbeidet, noe Halvar tok tungt. Et halvt år senere ble partiet riktignok tatt inn i varmen igjen – dog ikke som en del av plattformen som H, Sp og KrF fortsatt står alene om.

I tillegg har Halvar og hans lokale partifeller kjempet mot eget parti i kampen for å bevare Andøya flystasjon – en sak som ikke gikk Andøyas vei. Det omtaler han selv som sitt største politiske nederlag.

– Det har vært et meget tøft år. Jeg har ikke klart å stå oppreist hele tida. Tidvis har jeg slitt med søvnen. Men takket være en fantastisk familie har jeg kommet meg gjennom det. Og nå ser jeg bare framover, sier Halvar.

Familiekjær

Mange kjenner ham som en «kjeftsterk» lokalpolitiker, med kjappe replikker og et brennende engasjement. Men egentlig er Halvar beskjeden.

– Det er kanskje ikke mange som tror meg, men jeg har alltid vært beskjeden av meg. Jeg er ikke typen som klarer å bryte inn i en diskusjon. Når jeg tar meg en tur på bakeriet, kan jeg fort ende med å sitte alene ved et bord. Kanskje oppfattes jeg som arrogant fordi jeg ikke tar kontakt, men det går ikke på det. Tvert imot, sier han.

Tida går stort sett til jobb, politikk og familie. Nettopp familien får Halvar til å gløde:

– Familien er det kjæreste jeg har. Jeg klarer kanskje ikke å uttrykke det godt nok, men jeg er utrolig heldig. I Linn-Cecilie og Victoria har jeg to fantastisk flotte døtre. De er så empatiske, og kan plutselig finne på å gi meg en klem, fordi jeg er pappaen deres. Samtidig har jeg ei kone i Wenche som står som en bauta bak meg. Det er godt å tenke på at jeg har noen som bryr seg så mye om meg, sier han.

I fjor på denne tida ble Halvar bestefar til en skjønn liten gutt, Benjamin Alvar.

– Først var jeg heldig og fikk en fantastisk gutt fra Risøyhamn som svigersønn. Og etter ei stund fikk jeg et barnebarn. Benjamin Alvar er virkelig en hjerteknuser. Han er fantastisk og smilende fra morgen til kveld. Det er tydelig at foreldrene er fantastiske oppdragere, sier han.

Barnebarnet bor i Ålesund, men med moderne teknologi føler Halvar likevel at han får ta del i oppveksten fra dag til dag.

– I dag har vi Facetime via Iphone, Snapchat og andre plattformer som gjør at avstanden ikke føles så stor. Det er fint. Utenom å få egne barn, og selvfølgelig gifte meg med Wenche, er det å få barnebarn det største jeg har opplevd. Det er kanskje en klisjé, men det er livets dessert.

– Og nå samles hele familien til julefeiring?

– Ja, nå har jeg fått alle heim. Så nå nyter vi virkelig dagene.

Åpnet hjemmet

Familien Rønneberg har gjennom årenes løp også vært vertsfamilie for totalt fire utvekslingsstudenter – som hver har tilbrakt ett år i Andøy. Matteo og Andrea fra Italia, Pedro fra Mexico og Alejandro fra Venezuela.

– Herlige gutter, alle sammen, sier Halvar. Det å åpne hjemmet, og ta imot utvekslingsstudenter, har vært givende og lærerikt for familien.

– Meg personlig har det gitt masse. Vår visjon har hele tiden vært å behandle dem på samme måte som våre egne barn så lenge de bor hos oss, og det tror jeg vi har klart. Samtidig har vi satt klare regler. Blant annet at de må lære seg norsk. Det har alle klart.

– Dere knyttet sterke bånd?

– Absolutt. I romjula kommer for eksempel Matteo og kjæresten på besøk. De skal være her til over nyttår. Det gleder vi oss til, sier Halvar.

Båndene er faktisk blitt så sterke at flere av utvekslingsstudentene endte opp med å omtale Halvar som pappa da de bodde under samme tak.

– Det hadde jeg faktisk litt problemer med i starten. Det er en ære å bli kalt pappa, men for meg har det alltid handlet om kjøtt og blod. Jeg var ikke forberedt på det, men jeg skjønner jo nå hvorfor det ble slik.

– Er det aktuelt å ta imot flere utvekslingsstudenter i framtida?

– Det kan godt være. Jeg skal ikke si at vi ikke vil gjøre det igjen. Det har som sagt vært utrolig fint for oss. At det har gått så bra skyldes ikke minst at Wenche er den hun er.

Glad i heimplassen

Wenche og Halvar møttes på Andenes høsten 1982. Men mer om det senere. Det var nemlig ikke gitt at nettopp de skulle finne hverandre.

Halvar er født og oppvokst i tettstedet Sjøholt, midt imellom Molde og Ålesund. Langt fra Andøy, med andre ord.

– Det er et stille og rolig sted, med om lag 1.800 innbyggere. Samtidig er det nært to store byer. Det var fantastisk fint å vokse opp der, sier han.

I ungdomsårene handlet det meste om sport for Halvar. Miljøet var godt.

– Alle kjente alle, og alle brydde seg. Selv var jeg veldig glad i å kjøre slalåm. Vi hadde skibakken rett utenfor stuevinduet, og i vinterhalvåret var jeg i bakken fra tidlig morgen til sen kveld, forteller Halvar.

Han spilte også fotball for Ørskog idrettslag. – Men jeg var ikke blant de beste. Jeg var oftest reserve, og fikk også kallenavnet «reserven» på russelua da vi var oransjeruss på ungdomsskolen, sier 54-åringen smilende.

Halvar ble etter hvert også samfunnsengasjert. I noen år var han blant annet leder i Undgommens Røde Kors på heimplassen.

– Det var ei fin tid, slår han fast. Halvar husker godt hvor stolt han var da han fikk sertifikat og endelig kunne kjøre bil. Denne milepælen i livet har også ført med seg noen morsomme historier.

– Jeg husker spesielt én gang jeg skulle «tyvlåne» bilen til pappa. Jeg skulle til fjells for å stå på ski. Pappa hadde derimot skjønt hva jeg planla og koblet ut batteriet. Så jeg kom meg ikke langt, ler han.

Én gang knuste han også forstillinga på farens bil.

– Jeg skulle kjøre to venninner til Åndalsnes, åtte mil fra Sjøholt. Jeg hadde stor fart på heimturen, og på Ørskogfjellet gikk det galt. Et vogntog kom i møte med sterke langlys, og jeg svingte unna. Ned og opp av grøfta. Det er et under at det gikk så bra som det faktisk gjorde, sier Halvar.

Fant kjærligheten i Andøy

Noen år senere, i 1982, var det tid for førstegangstjeneste og rekruttskole i Skarsteindalen. Halvar husker godt sitt første møte med Andøy.

– Jeg dro fra Sjøholt 30. april 1982. Jeg tok buss til Åndalsnes, dro videre derfra med tog til Bodø, for så å ta hurtigruta videre til Risøyhamn. Det var en lang reise, minnes han.

Han ble kjent med flere andre på turen. De skulle møte i Skarsteindalen 2. mai.

– Hurtigruta var framme i Risøyhamn natt til 2. mai. Det var nydelig vær. Men fra Risøyhamn til Skarsteindalen var det veldig dødt. Veldig få hus, tenkte jeg. Vi så heller ikke Andenes de to første ukene. Vi hadde nemlig portforbud, og slapp ikke ut.

Der og da tenkte Halvar sitt:

– Jeg var klar på at her skulle jeg ikke være lenge. Jeg skulle heim. Det er 35 år siden, forteller han med et smil.

For det var jo denne Wenche, da.

– Første gang vi slapp ut av Skarsteindalen var 16. mai. Da traff jeg også Wenche for første gang. Men hun ville ikke ha noe med meg å gjøre da, ler Halvar.

Det skulle endre seg. Noen måneder senere havnet de på fest i lag. Halvar ble skikkelig betatt.

– Og etter litt ble det jo oss. Da ble det også slutt på heimlengselen, sier han.

Frp-mannen

Halvar slo fra seg planene om å flytte heim til Sjøholt. Han valgte heller å etablerte seg i Andøy. Og han har ikke angret et sekund.

Lokalpolitikken har blitt en viktig del av livet hans. I 1989 stiftet han Andøy Fremskrittsparti. Han har også vært leder av Nordland Fremskrittsparti – og er kjent i lokalsamfunnet for sitt store engasjement.

– Jeg husker godt min første opptreden i politikken. Det var i 1979, og jeg var med Lodve Solholm (nåværende fylkesmann i Møre og Romsdal) på turné. Vi delte ut brosjyrer i forbindelse med at Carl I. Hagen skulle komme på besøk. Jeg så veldig opp til Lodve, han var på mange måter mitt politiske forbilde på den tida. Det var han, og ikke Carl I. Hagen, som dro meg inn i politikken for Frp, sier Halvar.

Han hadde med seg ei Frp-skjorte da han flyttet til Andøy.

– Jeg fikk beskjed av svigerfar om at ingen måtte se den, ler 54-åringen.

Han kom imidlertid i snakk med Johnny Jobsen på Andenes, og de begynte å leke med tanken om å stifte Andøy Frp. Som sagt, så gjort.

– Den gang var det faktisk skamfullt å bli assosiert med Frp. Jeg ble valgt som formann på stiftelsesmøtet, men det røpet vi ikke før etter flere uker. Vi holdt tett om det.

To år etter at partiet ble stiftet var det kommunevalg. I mellomtida hadde lokallaget jobbet knallhardt – spesielt med å gjøre seg synlig i media.

– Vi hadde flere knallharde utspill i media, og var nok kontroversielle. Før valget i 1991 så det derimot veldig bra ut for oss. Meningsmålinga før valget viste at vi lå an til å få fire mandater inn i kommunestyret, og vi oppførte oss deretter. Så ble valget en katastrofe, og vi fikk bare meg inn, minnes Halvar.

Første perioden for partiet beskriver han som «noe rebelsk». Han husker godt flere kontroverser mellom ham og daværende ordfører Leif A. Iversen.

– Noe av det var ganske heftig. Nå er det bare artig å se tilbake på, sier han.

Ved valget i 1995 fikk Andøy Frp to representanter i kommunestyret. I 1999 var antall representanter doblet. I 2003 ble det vedtatt at kommunestyret skulle gå fra 37 til 23 representanter – og siden da har Frp hatt to faste representanter.

– Vi har i mange år vært en del av det fellesborgerlige samarbeidet. Du kan si at vi har gått fra å være opprørsk og rebelsk til å bli ansvarlig. I manges øyne litt for ansvarlig. For meg handler politikk om å stå på de svakes side. Men vi må ha en ansvarlighet i bunn. Vi må vise hvordan vi skal bruke pengene vi har til rådighet, og vi må gjøre det på en forsvarlig måte. Der mener jeg at vi ikke lenger framstår som en protestbevegelse som i starten, men som et forutsigbart part.

Andøya flystasjon

Halvar legger ikke skjul på skuffelsen overfor eget moderparti, etter vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon. I kjølvannet av dette har lokallaget i Andøy opplevd medlemsflukt, og ti medlemmer har forlatt Frp.

– Det er tungt, men det er heldigvis ikke min feil. Utmeldingene skyldes det fatale vedtaket i Stortinget, som er fattet på feil grunnlag sier han.

Halvar føler at hans eget parti har dolket Andøy-samfunnet i ryggen. Han vurderte lenge å bryte med Frp.

– Fire dager før vedtaket ble fattet i Stortinget satt jeg heime og skrev en tekstmelding. Jeg skrev at jeg herved melder meg ut etter 28 års tjeneste, og at alle effekter tilhørende Frp blir liggende utenfor garasjen min. At de vil bli kastet hvis de ikke blir hentet. Men meldinga ble ikke sendt.

– Hvorfor?

– Meldinga ble skrevet i affekt og fortvilelse. Jeg er glad for at jeg tenkte meg om og ikke sendte den. Ved å være medlem kan jeg påvirke prosessen videre i denne saken. Legge press på eget parti for å følge opp merknadene i vedtaket. Stå på for en uhilda gjennomgang av tallene, som kan bidra til at fornuften seirer og Andøya flystasjon består. Og samtidig bruke kontaktene jeg har i Frp til å jobbe for nye satsinger lokalt i Andøy.

– Samtidig handler ikke politikk om én enkeltsak. Jeg vil fortsette å jobbe for viktige temaer som skatt, helse, skole, familie og bil. Jeg har størst sjanse for å lykkes ved å være en del av et parti, sier Halvar.

Han kjempet i det lengste for flystasjonen. Det til tross for at han fikk hjerneblødning i vår.

– Jeg følte meg dårlig allerede i februar. Slet med hodepine og synsproblemer. Jeg ble sendt til sykehus, men de fant ingenting i undersøkelsene. Jeg ble sendt heim, og da ble det en periode med heftige jobboppdrag og mye reising. Men jeg hadde ikke særlig til overskudd. Ville bare sove. Da Halvar kom heim fra jobbreisen bestemte han og kona seg for å koble av med en gåtur til Klevatnet.

– Vi var kommet et stykke, da Wenche spurte hvorfor jeg slepte den ene foten etter meg. Jeg hadde ikke merket noe som helst, og ba henne slutte å tulle. Det endte nå opp med at vi snudde, og da vi kom heim sa jeg at jeg skulle legge meg.

Wenche ga klar beskjed om at Halvar heller skulle ringe til lege. Og da bar det heller avsted til sykehuset på Stokmarknes.

På de første undersøkelsene fant ikke legene noe feil. Dagen etter fikk Halvar beskjed om at MR-maskinen var opptatt, og at han kunne reise heim. Han ville bli innkalt til undersøkelse uka etter. Like før han skulle dra heim kom det ei avbestilling av en time, som gjorde at Halvar likevel fikk tatt MR-undersøkelsen. Det skulle vise seg å være svært viktig.

– Da jeg kom opp på rommet etter MR-undersøkelsen dukket et legeteam på fem-seks personer opp. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde hjerneblødning, og det ble rekvirert ambulansefly til Tromsø. Dagen etter ble Halvar operert. Før operasjonen klarte han ikke å løfte den ene foten.

– 30 sekunder etter operasjonen klarte jeg det. Legen som opererte meg sa at det kunne gått ille, at jeg kunne blitt pleietrengende, hvis jeg hadde kommet noen dager senere. Det var sterkt å høre. Heldigvis gikk det bra.

Hytteparadis

Nå skal Halvar nyte jula sammen med familien.

Til sommeren håper han å få mer tid til å være på hytta i Æråsen.

– Jeg har bygd hytta sjøl. Og Wenche har tegnet den. Det er vårt paradis, sier han.

I sommerhalvåret tar det 15 minutter fra familien låser døra heime på Andenes, til de er framme på hytta.

– Det er utrolig kjekt å ha hytta så nært. Vi har ikke vært der så ofte som jeg hadde ønsket, men det er virkelig et sted hvor jeg finner roen. Å sitte på verandaen helt ned mot vannkanten og høre bølgeskvulp, med fyr i bålpanna, det er virkelig idyllisk. Der skal vi ha mange fine stunder sammen, sier Halvar.

Artikkeltags