Stopp i Børra

Mats Jonas Pavall (nærmest) og Arne Håkon Tomassen fikk høre en del skrømt og skrekkelige historier fra virkeligheten i det tidlligere samiske området, fortalt av Inge Johansen (t.v.).

Mats Jonas Pavall (nærmest) og Arne Håkon Tomassen fikk høre en del skrømt og skrekkelige historier fra virkeligheten i det tidlligere samiske området, fortalt av Inge Johansen (t.v.). (Foto: )

Sametinget går imot Nasjonal Turistveg-planene som er lagt fram for Børra på Andøya. Planene vil «være egnet til å ødelegge, skade og utilbørlig skjemme samiske kulturminner» heter det i innsigelsen sendt til Statens vegvesen.

DEL

Statens vegvesen møter motbør i Børra. Nasjonal Turistveg-planene om rasteplass i Bukkekjerka strider mot kulturminneloven, hevder Sametinget.

– Slik planene er nå, kan jeg ikke se de er mulig å gjennomføre. De strider klart mot Kulturminneloven, slår arkeolog og seniorrådgiver for Sametinget, Arne Håkon Thomassen, fast overfor Bladet Vesterålen.

Satsningsområde

Andøyas vestside er valgt ut som satsningsområde for Nasjonal Turistveg-prosjektet, og Statens vegvesen jobber med en rekke planer for traseen.

Ved Bukkekjerka i Børra ønsker en å bygge en rasteplass med oppstillingsplass for buss, personbiler og bobiler. I tilknytning til rasteplassen vil Vegvesenet gjøre bruk av Børra til utfluktsformål.

Sentralt står ei tilrettelagt trapp opp til toppen av Bukkekjerka fra nordøst, og legging av klopp og heller i regulert friluftsområde for å lette tilgjengeligheten, kanskje ut til lykta. I planene inngår også en del info-poster i tilknytning til parkeringsplassen.

Automatisk fredet

– For oss i Sametinget er Børra et automatisk fredet samisk kulturminne, i og med at det er stadfestet som en offerplass, sier Thomassen.

Han viser til Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (Kulturminneloven).

I innsigelsen Sametinget har sendt Statens vegvesen, datert 30. august i år, viser en til befaringa av reguleringsplanen fra Vegvesenet som Sametinget i samarbeid med Nordland fylkeskommune gjennomførte 21. mai i år.

Her går det fram at det ble registrert ett automatisk fredet samisk kulturminne (offerplassen), og at i området nordøst for Børra forøvrig er registrert en rekke automatisk fredete kulturminner.

Kulturhistorisk tekst

Ifølge Kulturminneloven er alle samiske kulturminner eldre enn hundre år automatisk fredet. I innsigelsen viser Sametinget til at lokalhistoriker Inge E. Johansen har utarbeidet en kulturhistorisk tekst som med all tydelighet viser at Bukkekjerka er en samisk offerplass. Teksten er basert på samtaler med og nedtegnelser av lokale kunnskapsbærere.

Direkte konflikt

– Planens formål vil etter Sametingets vurdering komme i direkte konflikt med den registrerte offerplassen. Videre vil det samme formålet komme i indirekte konflikt med det kulturmiljøet som offerplassen er en del av.

Offerplassen vurderes å ha en stor tidsdybde og dokumenterer en kontinuitet i den samiske bruken av området, dvs. fra eldre tid og frem til 1900-tallet. Dette er særskilt viktig i et område som Andøya, der bevisstheten om lokal samisk kultur og samiske kulturminner per i dag står svakt, skriver Sametinget til Statens vegvesen.

«Fremmed element»

Videre heter det i innsigelsen at «Den planlagte rasteplassen med tilhørende tiltak vil etter Sametingets vurdering være et fremmed element blant de mange kulturminnene ved Børra som sammen utgjør et sammenhengende kulturmiljø, jf. kml. § 2 andre ledd. Reguleringsplan for Børra rasteplass utlagt til offentlig ettersyn vil klart redusere de kulturhistoriske verdiene i området».

Thomassen, som var med på befaringa i mai, var denne uka tilbake i Børra, sammen med konsulent Mats Jonas Pavall. På plass var også lokalhistoriker og kjentmann Inge Johansen.

– Er Børra et spesielt viktig kulturminne?

– Det har med hvem som ser på det. Det er alltid sånn at noen kulturminner har mer betydning for noen enn for andre, svarer Thomassen.

Møte

– Betyr dette kroken på døra for et nasjonalt turistveg-prosjekt i Børra?

– Vi har alltid hatt et godt samarbeid med Statens vegvesen, og vi skal møtes til dialog i Bodø førstkommende onsdag.

– Det betyr at dere kan komme til enighet hvis en tilpasser fra begge sider?

– En måte er jo å redusere omfanget. Kanskje prøve en gyllen middelveg, sier Thomassen.

Prosjektleder Hedvig Pedersen hos Statens vegvesen var bortreist og ikke tilgengelig for kommentar til Bladet Vesterålen i går.

Artikkeltags