Håper Arbeiderpartiet lander på varig vern

– Politikerne bør bruke krafta til å ruste næringslivet for ei framtid uten olje, sier leder Jan Fredriksen i Nordland fylkes fiskarlag. (Arkivfoto)

– Politikerne bør bruke krafta til å ruste næringslivet for ei framtid uten olje, sier leder Jan Fredriksen i Nordland fylkes fiskarlag. (Arkivfoto)

BØ: – Jeg tror og håper at flertallet i Arbeiderpartiet sier nei til programkomitéens innstilling, når programmet skal spikres, og går inn for varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette sier leder i Nordland fylkes fiskarlag, Jan Fredriksen.

DEL

Fiskarlagsleder Jan Fredriksen er rasende: – Det er eventyrlig at voksne, seriøse mennesker kan gå innfor at vi skal åpne disse feltene rett i gyteområdene for viktige fiskeslag. De kan umulig ha satt seg inn i hva det snakkes om av verdier, og programkomitéen har innrettet seg etter oljetilhengere med gjennomslagskraft.

Fredriksen viser til at området det er snakk om å konsekvensutrede i programkomitéens «kompromissløsning» ligger like sør for de viktige gyteområdene alle er opptatt av å bevare, og at straumen vil føre med seg utslipp til de samme områder.

Må ikke glemme

– Når jeg hører partiets øverste snakke om emnet i nyhetene, er det vanskelig å forstå om de vil framstå som seriøse. Jeg har selv hørt Karl-Erik Schøtt Pedersen kommentere «worst case» ved oljekatastrofe og si at torskstammen vil bygge seg opp i løpet av ti år. Da har man ikke respekt for velferden i fiskerisamfunnene på kysten.

– Det påstås sikkert at virksomheten er trygg. Men vi må ikke glemme det som skjedde i Mexico-gulfen. Vi må ikke glemme Exxon Valdez. Vi har hatt så mange nestenulykker den seinere tid at oljebransjen har fått et ekstra søkelys på seg. Og det som betegnes som reint prosessvann med nullutslipp innebærer millioner kubikk forurensning, sier Fredriksen.

Gamble?

– Men det sies at det ikke alltid følger utvinning etter konsekvensutredning?

– Da spør jeg hvorfor det ikke har ført til utvining. Hva er det de vil vite, som de ikke vet?

– Ser vi på de økonomiske reservene, representerer fiskebestandene en evigvarende ressurs enhver nasjon misunner oss. Forkludres det av forurensning, mister vi fiskarmiljøene, markedet og inntrykket av «rein mat», som vi selger fisk på over hele verden. Har vi råd til å gamble med det? Vi vet at olja tar slutt, men at fisken er evigvarende. Vi bør ikke utsette fiskestammene for risiko.

Seismikk

– Hittil har seismikken vært det største problemet for oss. Det er stor aktivitet av seismikk i en kartleggingsfase, og mer intens ved boring. Det vi erfarte under seismikkundersøkelsene i 2008 og framover var at hysefisket og seifisket ble ødelagt. Vi kom oss gjennom det, men om det hadde vært mer langvarig ville det vært kroken på døra for flere. Om fiskerne får erstatning, mister vi over tid yrkeserfaring. Landanleggene og alle de som lever av ringvirkningene får ingen erstatning, og samfunnene dør stille og rolig hen. «Sameksistens», sier de, men ingen har hittil klart å fortelle meg hvordan. Det lot seg gjøre i Nordsjøen, fordi det er store områder, men først og fremst fordi fiskerne ble jaget bort.

For trangt

– Oljeutvinning er ei utfordring, fordi det ikke er forenlig med fiske. Sokkelen er for smal her. En båt som ligger med nota etter sild reker langt avgårde mens nota ligger ute, og om den var langt utafor sikkerhetssonen til en plattform, kan den lett komme inn i sikkerhetssonen før bruk og fangst er om bord, sier Fredriksen.

– Risikoen er for stor, og vi har ikke plass. Fisken er en ressurs vi skal leve av i all framtid.

«Vi kan lære av katastrofen»

Bør ikke tømme

– Noen mener vi i dag fortsatt har større oljereserver enn miljøet kan takle. Hvorfor ikke la framtidige generasjoner ta opp olja på sikrere måter, til mindre fare for fiskeriene? Hvem vet om oljedråpene som er igjen kan brukes på en klokere måte av de som kommer etter oss? Vi har ikke rett til å tømme alle reservoarer, sier Jan Fredriksen.

Artikkeltags