– Jeg har lagt avgjørende vekt på at Bø kommune har støttet Nergårds søknad om fritak fra aktivitetsplikten, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Selskapet har begrunnet søknaden med at de ønsker å legge om produksjonen ved anlegget, og satse på levendefangst av torsk og oppbevaring i merd.

– Regjeringen er opptatt av å legge til rette for innovasjon og nyskaping som kan sikre økt lønnsomhet og aktivitet på kysten. Så dette prosjektet ønsker vi velkommen, sier Aspaker i ei pressemelding onsdag.

Anbefalt

Bø kommune har anbefalt søknaden, og får 19 millioner kroner av Nergård for dette.

Da Bladet Vesterålen som første medie offentliggjorde avgjørelsen onsdag, understreket Bø-ordfører Sture Pedersen at leveringsplikten står ved lag.

«Arvid Nergård»

Betingelsen er knyttet til Bø og tråleren Arvid Nergård.

Bø-ordføreren har møtt skepsis og innvendinger fra mange, etter at han forhandlet fram avtalen med Nergård om en slik kompensasjon.

– Jeg kan godt skjønne skepsisen, særlig blant de som tror vi har gitt avkall på leveringsplikten. Men leveringsplikten har adskillig større verdi, sier Bø-ordfører Sture Pedersen, og undersreker overfor Bladet Vesterålen at leveringsplikten står ved lag.

Finne en vei

– Vi må finne vår nisje i fiskerisammenheng. Vi skal bruke de 19 millionene vi får i kompensasjon fra Nergård fornuftig, enten det blir 12 millioner eller alle 19 til næringsfond, lover Bø-­ordføreren.

– Vi har et godt samarbeid med Nergård, og skal fortsatt samarbeide om aktivitet ved fiskeindustrianlegget ved Steinesjøen. Ut fra de planer vi har samtalt om hittil, har vi ambisjoner om å lande masse kvitfisk – og at disse skal skape helårige arbeidsplasser.

Forbi

– Tida med hundre som skjærer filét for hånd på filétanleggene her er forbi, mener ordføreren:

– Mange later til å ha glemt at dette var sesongarbeidsplasser, der de ansatte gikk permittert i lange tider. Ingen vil ha disse arbeidsplassene i dag. Folk vil ha helårige, lønnsomme arbeidsplasser. Det håper vi å få gjennom ferskfisksatsinga Nergård nå gjør.

Velvilje

– Selskapet har tidligere investert 200 millioner i sildfabrikken og fryseriet. Jeg mener dette viser vilje til å satse i Bø-samfunnet. Nå investerer de på nytt i kvitfiskanlegg ved Steinesjøen, og de arbeider med å få et system for langtidslagring.

– Jeg ser for meg at trålkvotene endelig kan brukes til økt aktivitet, og til å få mer kvitfisk på land – både torsk, hyse og sei, basert på den kompetanse og erfaring anlegget har med seiproduksjon, sier Pedersen.

Usikkerhet

Hvorfor da betale for en enighet om industriplikten?

Nergårds stanset sin pelagiske fabrikk i 2012, og begrunnet det med at bestandene av lodde, sild og makrell ble vurdert for små til å holde aktivitet ved alle anlegg som var i drift. Sist var bestandsanslagene for sild på et lavmål.

– Da har Nergård kommet i tvil om følgende formulering om industriplikten, sier ordføreren:

«Ved en eventuell nedbygging av industrivirksomheten som Nergård-gruppen kontrollerer på Bø, vil ervervstillatelsen og torsketrålkonsesjonen for fartøyet (tråleren Arvid Nergård, red. anm.) kunne bli trukket tilbake.»

– Fabrikken står likevel der, klar til å sette i gang. Mitt håp er at også de pelagiske bestandene skal bli store nok til at det skjer, sier ordfører Sture Pedersen.

Noe nytt

I avtalen mellom Bø kommune og Nergård står det: «Leveringsplikten for 1,35 kvoteenheter torsk/hyse til Bø består. Nerård er i gang med å tilrettelegge for at denne kvoten skal kunne leveres levende til anlegget i Steinesjøen eller mottaksstruktur for levende fisk knyttet til det samme anlegget...». Betinget av myndighetenes godkjennelse.

– Vi skal få til noe positivt sammen med Nergård. En del helårige arbeidsplasser. Nergård har ansatt en mann som har spesielt ansvar for å følge opp ferskfisksatsinga, sier Sture Pedersen.