Til nå i år har Nordlandssykehuset brukt nesten 245 millioner kroner mer enn det egentlig har. Bare i november var avviket på 38,8 millioner. Innleie av personell og innkjøp av varer koster mye, og nå er også høyere strømpriser slått inn.
– Dette var ikke det vi hadde håpet eller forventet, men sånn ble det, sa direktør Siri Tau Ursin da hun la fram tallene for styret tirsdag.
Dyre ventetider
Men det er også en annen årsak: Fristbrudd. Når en pasient med rett til helsehjelp ikke får behandling fra sykehuset innenfor fristen som er satt, blir det nemlig dyrt for sykehuset. Da overtar nemlig private behandlere pasienten og sender regninga til sykehuset.
Til sammen har sykehuset brukt over 88 millioner kroner på å betale private helseaktører for å overta pasientene, så langt i år. Det er godt over en tredel av budsjettsprekken.
Løpt løpsk
Utgiftene på fristbrudd har løpt løpsk i år. Per november i fjor var de samlede kostnadene for fristbrudd 38 millioner kroner. De er med andre ord blitt doblet på et år, og firedoblet siden 2020. Og hvis vi sammenligner med 2019, var kostnadene til fristbrudd bare en sjettedel.
– Det er en betydelig del av underskuddet vårt. Jeg sier ikke at det ikke skal være en ordning med fristbrudd, men pasientene får et tilbud til en forferdelig kostnad for oss, sa Ursin.
Blant pasienter som ventet på helsehjelp ved utgangen av november, var det 479 fristbrudd.
Verst er kostnadene i psykiatrien, der det var fristbrudd for 40 pasienter som venter på tilbud per november. Det er 7,2 prosent av alle som venter. Til nå i år har fristbrudd i psykiatrien kostet Nordlandssykehuset over 80 millioner kroner.
I tillegg kommer fristbrudd for nesten åtte millioner i somatikken. Her var det fristbrudd for 145 ventende pasienter i medisinsk klinikk per november. Det var 9,3 prosent av dem som ventet på tilbud. I kirurgisk klinikk var det fristbrudd for 229 ventende pasienter per november. Det var 4,3 prosent dem som ventet.
Nordlandssykehuset har hatt en økning i henvisning av akutte alvorlig syke pasienter i psykiatrien, samt at en stadig større andel pasienter legges inn i sykehusavdelingene i Bodø etter dom.
Mangel på overleger i Vesterålen medfører fortsatt innleie av overleger fra vikarbyrå til DPS Vesterålen voksenpsykiatri.
Ser håp
Derfor har sykehuskostnadene tatt av
• Til sammen har sykehusene i Bodø, Vesterålen og Lofoten 5,3 milliarder kroner å rutte med neste år.
• Men det skal spares. Mye. Nordlandssykehuset har ei såkalt omstillingsutfordring på 283 millioner kroner. Det er pengene som må spares inn for at det skal nå målet det er pålagt om å sitte igjen med fem millioner kroner i overskudd etter at året er omme.
Hvorfor må Nordlandssykehuset hente inn så mange penger?
Én av årsakene er at pengene har rent ut i årene med korona.
På denne tida for tre år siden var kravet å omstille for 165 millioner kroner.
Siden er alt blitt så mye verre: Direktøren forklarer at bemanninga har økt, utgiftene til renter og avdrag har økt, og prisene har økt.
Dermed har omstillingsutfordringa – eller kravet om å kutte utgifter og øke inntekter – vokst fra 165 millioner kroner til 283 millioner i dag.
Sykehusdirektøren slår fast at det er dyrere å ta betale for behandling til en pasient ved fristbrudd, enn om sykehuset kunne behandlet pasienten selv. Men nå blir det ifølge henne færre nye, så hun ser håp om å komme ut av den onde spiralen.
I november hadde foretaket omtrent 3.900 månedsverk. Det er omtrent 250 mer enn til samme tid i 2019, før korona-pandemien, og over hundre mer enn man selv hadde regnet med. Innleien av personell har tatt av, og det er særlig radiologer i diagnostisk klinikk og personell i psykisk helse- og rus-klinikken som har tatt av. Men innleien i psykisk helse bidrar til å få antall fristbrudd ned., forklarte Siri Tau Ursin til styret.