Interpellasjonen omhandlet Storvannet, med forslag om at demningen burde bygges nå, og at dammen oppgraderes i henhold til gjeldende hovedplan for vann. Arbeidet igangsettes så raskt som mulig.

Interpellasjonen ble sendt til ordfører 1. september, som er 7 dager før kommunestyremøtet. Under åpningen av kommunestyremøtet tok fungerende ordfører Tove Mette Bjørkmo til orde for at interpellasjonen burde avvises. Dette fordi det står i reglementet at den skal være sendt 7 virkedager før møtet (altså før sakslisten til møtet er kommet ut). Ordfører kunne selvsagt kontaktet forslagsstiller med én gang og gjort oppmerksom på dette. Ordfører kunne også ha behandlet interpellasjonen selv om den ikke var kommet rettidig inn. Hun la derfor spørsmålet om å behandle interpellasjonen frem for kommunestyret til avgjørelse.

Det eneste partiet som gikk på talerstolen og tok til orde for at Høyre burde få fremme interpellasjonen om Storvannet var Rødts Christoffer Ellingsen. Han sa at han var uenig i forslaget som Høyre hadde i interpellasjonen, men ville likevel stå på retten til at Høyre skulle få fremme den. Ellingsens markering var viktig – og minnet om Voltaires kjente sitat: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det». Dette utgjør nerven i vårt demokrati og det gjorde godt å oppleve lokaldemokrati på sitt rauseste. Ved avstemmingen brukte Arbeiderpartiet og Senterpartiet sine stemmer til å avvise saken.