Da Handelsbygg AS lanserte datasenteret på Stokmarknes i januar, sto både Trollfjord og Hadsel kommune entusiastisk fram i ei pressemelding fra selskapet. Etter hvert kom motstanden, både mot å bruke så mye strøm og ikke minst mot den konstante støyen fra viftene som kjøler ned dataserverne.

Støymålinger

Da Hadsel kommune ga tillatelse til virksomheten i vår, stilte den betingelser om at lydnivået skulle være innenfor retningslinjen for støy og at støymålinger skulle sendes kommunen «uten urimelig opphold». Datasenteret startet opp i konteinere i juni, med Kryptovault som operatør. Reaksjonene fra naboene var sterke. Folk fortalte at de måtte gå i kjelleren for å sove, og at støyen overdøvet fotballsendinger i TV-stua.

Vel en måned seinere ble det gjort lydmålinger. Konklusjonen var at støyen fra de 19 containerne da ikke var over grenseverdiene.

– Uønsket

Hadsel formannskap vedtok sist uke at kryptomining er uønsket i kommunen, med bakgrunn i at man ser på det som tung industri.

Engasjementet er stort. Politikere har tatt opp datasenteret i formannskap, kommunestyre og leserinnlegg flere ganger. Ei Facebook-gruppe mot datasenteret har fått nærmere 300 medlemmer på to døgn.

Tre møtte opp

Onsdag kveld var alle politikere i Hadsel invitert til møte med Stokmarknes datasenter. Tre personer møtte opp, utenom de involverte. Det eneste faste medlemmet av kommunestyret som kom var Kate Adolfsen-Trabelsi, gruppeleder for Sp.

Etter møtet er hun langt på vei omvendt:

– Skepsisen min er langt på vei lagt død. Min tillit til de som står bak dette er vokst, sier Sp-politikeren til Bladet Vesterålen.

I tillegg til henne møtte også en vararepresentant til kommunestyret, Knut Granlund (MoS).

Ga kritikerne rett

Arrangørene startet med å legge seg flate:

– Flere har vært sagt at vi skulle satt opp et lydisolert industribygg før vi startet drifta. De hadde helt rett. Etablerings- og oppstartfasen var for kort. Det gikk for fort, innrømmet talsmann for Stokmarknes datasenter, Carsten Lier.

Han beklaget og forsikret at ei permanent bygning skal på plass så raskt som mulig.

– Det som teller er at nærmiljøet ikke skal oppleve oss som en ubehagelig nabo. Verken Stokmarknes datasenter eller naboene kan leve med misnøyen vi opplever. Det er ikke nok bare å være under grenseverdiene. Vi har en nullvisjon, som betyr økte investeringer i et lukket bygg med støyreduserende tiltak. Det vil ta litt lengre tid å prosjektere, men det som oppleves som støyproblemer, skal vekk, tilføyde Lier.

– Hva mener dere med nullvisjon?

– At du ikke skal oppleve støyproblemer når du står i hagen til naboene, svarte Lier.

Støyskjerming

Morten Edvardsen fra Rambøll, som utførte støymålingene i august, fortalte på møtet at de hadde støymålere utplassert fem steder rundt senteret, blant annet hos naboer, og at de målte støy både ved null drift og maks kapasitet.

Nå er det satt opp absorberende støyskjermer rundt en stor del av konteinerne, og en støyvoll øst for tomta, som også skal utvides mot nord, inntil det permanente bygget er satt opp.

– Vi kan ikke garantere at støyen ikke vil være hørbar med disse tiltakene, men de vil forhåpentlig gjøre situasjonen bedre, sa Rambøll-konsulenten.

Ny nettavtale

Strømforbruket i datasenteret, som på maks kapasitet tilsvarer 40 prosent av det øvrige forbruket i Hadsel, er et annet ankepunkt.

Onsdag var Barry Larsen, direktør i Trollfjord Nett, til stede for å fortelle at selskapet samme dag hadde inngått en ny nettavtale med Stokmarknes datasenter.

Den innebærer ei tilkobling der datasenteret aksepterer utkobling i perioder med høy last eller feil i nettet hos Trollfjord eller Statnett.

– Dermed vil ikke datasenteret påvirke leveringssikkerhet eller leveringsevne, sa Trollfjord-direktøren.

– Det er liten plass igjen i nettet for ordinær forsyning, og flere prosjekter står i kø. Men med denne avtalen vil for eksempel ikke den ordinære drifta i industriområdet på Børøya bli berørt. Dette vil ikke være til hinder for nyetableringer, forsikret Larsen.

Bruke rest-strøm

Georg Fredrik Myhre fra Stokmarknes datasenter understreket at de tar politikernes bekymring for forsyningssikkerheten på alvor.

– Med en avtale om tilknytning på vilkår, bruker vi reststrøm, eller reserven i strømnettet. Vi syns vi har fått en god løsning, framholdt Myhre.

– Med dette opprettholder Hadsel forsyningsevnen og muligheten for nyetableringer av kraftkrevende industri. På vår side frasier vi oss å ha kontinuitet og vil tåle å koble oss ned når det blir nødvendig, tilføyde Carsten Lier.

Lav nettleie

Og så viste Barry Larsen til at strømforbruket i datasenteret vil bety mellom 10 og 20 prosent lavere nettleie på andre strømkunder i Hadsel.

– Et fullt utbygd datasenter vil bety at Hadsel får nettleie blant landets laveste, sa Larsen.

Hadsel kommune og Trollfjord fikk onsdag honnør fra Stokmarknes datasenter for å ha vært pådrivere og offensive samarbeidspartnere.

– Er du komfortabel med en slik karakteristikk?

– Jeg er ikke ukomfortabel. Vi har plikt til å levere, og når vi gjør det, gjør vi det ordentlig. Dette er som en hvilken som helst annen kunde, svarer Barry Larsen.

Starter utviklingsfond

Nå sier Stokmarknes datasenter at man vil forplikte seg til en mer aktiv rolle for lokal næringsutvikling. Det innebærer et utviklingsfond som skal støtte eksisterende og nye lokale arbeidsplasser i IT-bransjen.

– Hvis vi skal utvikle datasenteret slik vi ønsker, krever det flere kompetansearbeidsplasser på Stokmarknes. Da er vi avhengig av lokal rekruttering til bransjen. Derfor vil vi bidra til å styrke og videreutvikle teknologimiljøer her. Fra 2023 vil vi ha et utviklingsfond for å støtte kompetansearbeidsplasser, fortalte Carsten Lier.

Han forsikret at det har vært planlagt lenge og ikke er ment som lokkemiddel for å bli akseptert.

Hvor mye penger det er snakk om, og hvem som skal forvalte dem, er ikke avklart ennå.

Har brukt 12 millioner

Samtidig som Stokmarknes datasenter framholdt at de tar kritikken inn over seg, synes Tore Arntzen fra Handelsbygg/Stokmarknes datasenter at noe har vært urettferdig:

– Jeg attesterer daglig fakturaer til datasenteret på Myran. Vi har lagt ut 12 millioner kroner siden april. Det er to millioner i måneden, og det meste er betalt ut til aktører i Vesterålen og på Stokmarknes. Vi har brukt lokale aktører på grunnarbeid, løft, elektriske arbeider, rørlegger, IT og annet. Neste trinn er ei permanent bygning som også er budsjettert til 12 millioner kroner. Veldig mye av disse pengene kommer også til å bli liggende igjen på Stokmarknes, forsikret Arntzen onsdag.

Ifølge Arntzen er det ansatte på stedet for vakthold og støyskjerming, foruten at Kryptovault har fire personer her.

– I oppstarten har vi hatt tilreisende ansatte, men i løpet av kort tid skal vi prøve å ansette lokale teknikere, sier direktør i Kryptovault, Kjetil Hove Pettersen, til Bladet Vesterålen.

– Flere miljøer

Nybygget skal ifølge Carsten Lier ikke være låst til leietakere som driver med kryptomining.

Egga Utvikling jobber med et forprosjekt for utnyttelse av spillvarme fra datasenteret. Over 95 prosent av energien blir til varme, og prosjektleder Kine Solbakken trakk fram muligheter for tørking av ved, tang og tare, eller slam fra oppdrettsnæringa, eller oppvarming av veksthus. Flere aktører skal ha meldt interesse allerede.

Samarbeidsavtale

Stokmarknes datasenter ønsker seg også en forpliktende samarbeidsavtale med Hadsel kommune:

– Det har lugget litt til nå. Vi har fått mye motstand og har fortjent noe av den. Vi må ut av denne hengemyra sammen for å skape verdier og kompetansearbeidsplasser i lag. Vi er kommet skeivt ut på hoppkanten, og det tar vi mye av ansvaret for. Vi ønsker at vi kan se framover sammen og stole på hverandre, sier Carsten Lier.

– Boost for lokalsamfunnet

Nå ser Sps gruppeleder Kate Adolfsen-Trabelsi muligheter:

– Støy er hovedproblemet, og det virker som det blir løst nesten koste hva det koste vil. En ny avtale med Trollfjord var nødvendig, og med garantien nå om at det bare skal bruke rest-energi, er det bare positive saker igjen. Jeg tror lokalsamfunnet vil få en boost om vi lar dem være med på å bidra til utvikling blant annet med gjenvinning av spillvarme, sier hun.

– Men det er veldig leit at ikke flere andre politikere tok seg tid til å komme på møtet. Det vi skal ta beslutninger, må vi søke kunnskap, sier Kate Adolfsen-Trabelsi.

Hun vil ikke spekulere i årsaken til at ikke flere politikere møtte opp.