Onsdag ble skattelistene for 2021 offentliggjort. Bladet Vesterålen har laget flere artikler basert på dem og kommer til å lage flere. Det er Stortinget som har bestemt at offentligheten skal ha tilgang til skattelistene. Utgangspunktet er så enkelt som at penger er makt.

Norge har tradisjon for offentlige skattelister tilbake til midt på 1800-tallet. Skattelistene forteller oss mye om hvordan pengene er fordelt i samfunnet, gjennom inntekt og formue. Når disse opplysningene er åpne, får vi også større åpenhet om ressursene enkeltpersoner, som ulike næringer og yrkesgrupper besitter til å utøve innflytelse på prosesser som kan påvirke oss alle, og hvordan de er fordelt på kjønn. Dessuten får offentligheten mulighet til å innhente kunnskap om hvor i landet den økonomiske makta befinner seg, og til å følge med blant annet våre folkevalgte. Åpenhet skaper tillit.

Skattelistene gir dessuten allmennheten innsyn i hvordan skattesystemet fungerer, og på hvilke måter det skaper skjevheter og utjevning. Manglende offentlighet ville vært et hinder for opplyst debatt om fordelingsmekanismene og det totale skattenivået.

Skattesystemet er blant fellesskapets viktigste verktøy for fordeling og omfordeling. Over tid har forskjellene økt mellom økonomisk ressurssterke og ressurssvake grupper i Norge. Innsikten i skatteopplysningene er viktig også for å følge med på, diskutere og eventuelt gjøre noe med denne utviklingen.

Omtale i media kan oppleves ubehagelig for enkeltpersoner, og det er et ansvar som påhviler også Bladet Vesterålen å forvalte opplysningene på en god måte som kan forsvares journalistisk. Ubehaget er likevel en side av åpenheten rundt hvordan fellesskapet finansieres. Den viktigste informasjonen fra skattelistene kan kreve omfattende bearbeiding av informasjonen og komme både uker og måneder etter desemberdagen der de første listene publiseres.

Selv om skattelistene er et viktig redskap for åpenhet, må man ha med seg at de ikke gir et fullstendig bilde av skattyternes økonomi. Flere av de økonomisk mest ressurssterke organiserer seg for eksempel gjennom aksjeselskaper. Store lån og rentekostnader gjør at den skattbare inntekta kan være betydelig lavere enn lønnsinntekta. Reell formue kan også for manges del være en annen enn den som kommer fram i skatteoppgjøret.

Innsynet i skattelistene en del av det tillitsbaserte norske systemet, der alle har samme innsyn i ressursene hos både kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Det er demokratiserende i seg selv, og innsynsretten står seg best på å bli brukt.