2022 var frivillighetens år. Det ble gjennomført flere enn 6.000 arrangementer over hele landet, for å aktualisere frivilligheten, som er så viktig for oss. Det er flott at man valgte å synliggjøre betydninga med så stor tyngde, gjennom et helt kalenderår.

Hvert år skaper frivilligheten i Norge verdier for milliarder. Men frivilligheten har også en helt egen verdi. Menneskers engasjement for stort og smått i eget nærmiljø er med på å gi trivsel og bolyst. Samfunnet rundt oss ville vært mye fattigere uten dugnaden for fellesskapet.

Behovet for dugnad trer gjerne i kraft i forlengelsen av det offentliges bidrag. Lag og foreninger får ofte tilskudd og annen støtte fra det offentlige, men som regel i form av en symbolsk sum. Kommuneøkonomien er anstrengt over hele landet, og i konkurranse med lovpålagte tjenester er idrett, kultur og andre viktige tilbud som ikke er lovpålagte sjanseløse.

Derfor blir også innsatsen som legges ned på dugnad, i mange tilfeller, avgjørende for om målene man setter seg er mulig å nå. Årlige bevilgninger i kommunebudsjettene, og offentlige tilskudd og støtteordninger, er alene ikke nok til å holde liv i idrettslaget, koret, korpset, teaterklubben og revyen.

Frivilligheten er derfor helt avgjørende. Vi har sett flere eksempler på dette nylig. For eksempel i flere av kommunene rundt oss, der man i fellesskap har sørget for julematesker til dem som trengte en hjelpende hånd i høytiden.

På Sortland la frivillige ned 670 dugnadstimer for at alle som ønsker det skal få stå på ski i alpinbakken i Ånstadblåheia. På Dverberg i Andøy sørget et maskineri av ildsjeler for at det kunne spilles teater i hele jula, til glede for mer enn 800 publikummere. Mange flere eksempler kunne blitt trukket fram, men det koker ned til at innsatsen folk legger ned er så viktig for at vi skal kunne bo og trives her.

God, gammeldags dugnad er fortsatt en viktig faktor når det er påkrevd med et løft for lokalsamfunnet. Heldigvis har Vesterålen fremdeles mange ildsjeler, som sørger for store løft på mindre steder.