Kloden står midt i klimaendringer med store konsekvenser for menneskers liv og helse i alle verdenshjørner. Det er bred enighet om årsaken: Menneskeskapte utslipp av klimagasser, først og fremst fra fossile energikilder som olje.

For sju år siden ble det avdekket av journalister at forskere i oljegiganten Exxon allerede på 1970-tallet kjente risikoen. Nå har dagens forskere gått gjennom kunnskapen oljeselskapet hadde for over 40 år siden. Avisa Vårt Land oppsummerer at Exxon satt på kurver og tabeller for klimaendringer som er nær prikklike de vi nå ser i de siste rapportene fra FNs klimapanel. Exxon-forskerne advarte om potensielt katastrofal global oppvarming som følge av å bruke fossil energi, og det amerikanske petroleumsinstituttet var klar over faren for menneskeskapt global oppvarming siden 1950-tallet. Kullindustrien, store amerikanske bilprodusenter og andre oljeselskap skal også ha sittet på samme kunnskap. Alt ifølge en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Det skal tas med at Exxon-Mobil på sin side hele tida har avvist at selskapet visste om konsekvensene av sin virksomhet.

Science-artikkelen forteller ifølge Vårt Land også at Exxon i mange år trakk i tvil vitenskapelige konklusjoner om drivhuseffekten. Offentlige myndigheter har ikke utgjort noen sterk motvekt, og i Norge har samrøret vært stort mellom politikk, forvaltning, forskning og petroleumsindustri.

Verden ligger dårlig an til å begrense den globale oppvarminga til 1,5 grader. Man kan bare spekulere i hvor mye lenger vi kunne kommet i klimakampen hvis kunnskapen om menneskeskapt global oppvarming hadde vært allment kjent og akseptert 20 år tidligere.

Det gjør ikke saka bedre, men dette føyer seg inn et mønster: Tobakksindustriens fornektelse av helseskadene knyttet til tobakk, og bil- og oljeindustriens tilrettelegging for blybensin i mange tiår, selv om virkningene av miljøgiften var godt kjent.

Man kan snakke om å sette bukken til å passe havresekken. Når de økonomiske interessene er sterke nok, ser vi gang på gang at liv og helse må vike, om det så gjelder hele jordas framtid. Vi kommer ikke utenom kapitalisme i en eller annen form, men bedre ammunisjon mot kapitalismen som system er det vanskelig å finne. Det framstår som oljeindustrien har falt menneskehetens framtid i ryggen, til fordel for egen kortsiktig inntjening. Da er moralsk harme på sin plass, og historiens dom vil være hard.

Vi trenger sterke, uavhengige forskningsmiljøer, og sterke offentlige myndigheter som ikke ensidig skal fungere som industriens forlengede arm. Det er noe å ta med på ferden mot stupet.