Regjeringa tar sikte på å legge fram ny langtidsplan for forsvarssektoren i 2024, og det fagmilitære rådet er et sentralt innspill til denne. Budskapet fra forsvarsministeren, da han ga forsvarssjefen mandatet, er ikke til å ta feil av: «Verden er dramatisk endret siden langtidsplanen for forsvarssektoren ble vedtatt for to år siden. Det er derfor nødvendig å styrke vårt eget forsvar».

Forsvarssjefen skal utrede anbefalinger om skalerbare tiltak og prioriteringer som ivaretar følgende utviklingsretninger: En med et bevilgningsnivå lavere enn forutsatt i vedtatt langtidsplan, en som tar utgangspunkt i gjeldende langtidsplan med tilhørende økonomiske planrammer, inkludert Stortingets vedtak med tilhørende økonomiske konsekvenser, og en som i lys av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon anbefaler prioriterte tiltak for en ytterligere skalerbar styrking av forsvarssektoren på kort og lengre sikt.

Det er hevet over tvil at sistnevnte utviklingsretning er mest relevant. Og at det er den regjering og storting må forberede seg på å finansiere. Forsvarsministrens uttalelse da forsvarssjefen fikk mandatet indikerer også at det er dette som er planen. Bjørn Arild Gram slo nemlig fast at «vi må være forberedt på at Russlands konfrontasjon med Vesten blir langvarig». Han viste til at krigen i Ukraina har skjerpet skillet mellom et verdenssamfunn som er bygd på respekt for felles spilleregler, og en verden der makt rår. «Økt kontakt mellom Russland og Kina forsterker denne utviklingen. Krigen i Ukraina har vist betydningen av vestlig samhold, og det vil ikke bli mindre viktig i årene framover», sa Gram.

Regjeringa har bedt forsvarssjefen om konkrete anbefalinger innenfor flere områder. Blant disse er styrking av egen forsvarsevne med særlig vekt på nordområdene, å styrke samvirke med allierte og Nato, samt å utvikle personell- og kompetanseområdet.

Sett fra forsvarsregionen Vesterålen er det knyttet ekstra spenning til ny helikopterløsning for Kystvakta, og framtidig bruk av Andøya flystasjon. At Kystvakta står uten helikopter på dekk er, for å si det mildt, uheldig. Det er kritisk å få på plass ei løsning så raskt som mulig. Når det gjelder Andøya, vil det forundre stort om det ikke er behov for denne operative kapasiteten, i en eller annen form, også i framtida. Mulighetsrommet er enormt, nå handler det om å stake ut kursen.

Det er avgjørende at de økonomiske rammene blir store nok i neste langtidsplan. Norge kan ikke lenger drive forsvarsplanlegging med utgangspunkt i innsparing. Vi må ta oss råd til en basestruktur som imøtekommer behovet, vi må investere mer i materiell og utstyr, og i personell.

Det vil koste å møte morgendagen, men vi har ikke råd til å la være.