Det er tidlig på formiddagen, og i grendehuset på Skarstein er det satt opp flere symaskiner, lagt ut ruller med stoff, og en stor samling med diverse toalettsaker er stilt ut. Det er gjort klart for en stor toalettmappe-dugnad.

Denne måneden har ulike foreninger i Andøy sydd toalettmapper til kvinner, menn og barn ved Krisesenteret Vesterålen.

– Det er ikke alle som rekker å få med seg toalettsakene når de må komme seg ut, sier Anne-Lise Engvik, som gjennom årene har fått rollen som lokal kontaktperson i Andøy.

– Når de begynner å bli fri på Sortland får jeg en telefon, forteller hun.

Krisesenter

Anne Wiik jobber ved Krisesenteret Vesterålen, og understreker hvor utrolig viktig det er.

– Vi får stadig folk inn på krisesenteret som ikke har noe med seg. Av og til rekker de knapt å ta med seg en håndveske, forklarer hun.

Anne forteller om hvor rørende det er å se reaksjonen til folk når de får en egen, håndlaget toalettmappe.

– De blir så lykkelige og så glade. Det har så mye å si for de som kommer og ikke har noe, sier hun rørt.

– Det er damene på Andøya som har gått sammen om dette, og de har ringt oss og tilbydd det til oss. Vi er veldig takknemmelige for det de gjør for oss og beboerne våre, smiler hun.

Medmennesker

Sonja Mari Nystad er leder for FeMa, som er støttegruppen til UL Vårbud på Skarstein. Hun forteller at valget om å støtte denne saken ble tatt raskt, og at de kommer til å fortsette i årene framover.

– Det er jo forferdelig at det skal være behov for dette, i utgangspunktet. Jeg er også sikker på at det berører mange flere enn vi tror, sier hun varmt.

– Det er medmennesker, og vi skal ikke bare sitte og se på at de har det vondt, slår hun fast.

Sonja viser de ulike toalettmappene som sys for hånd, hver og en er helt unik: Det er ulike modeller som lages, med ulikt stoff med forskjellig mønster i alle farger.

– I år laget jeg sånne pompadurer, og jeg gjorde de litt større nå slik at vi får en stor flaske med shampo og balsam oppi, smiler hun.

I alle toalettmappene puttes de seks hovedelementene: shampo, balsam, deodorant, tannbørste, tannkrem og såpe. I tillegg fylles det på med forskjellige andre ting.

Rigmor Schaug kom til Skarstein fra Andenes for å hjelpe til.

– Mange som kommer til krisesenteret har også barn med seg, og vi syr egne vesker til de, smiler Rigmor.

Initiativet

Det er Desiree Øvretveit ved Desirees lappeteknikk som er dama bak initiativet.

– Det var faktisk på bursdagen min. Jeg hadde besøk fra familien, og min svigersøster jobbet den gang i krisesenteret. Mens vi pratet kom vi fram til at dette kunne være noe, smiler Desiree.

Desiree driver en butikk som selger stoff til lappeteknikk, og forteller at dugnadsånden er del av tradisjonen:

– Å sy for å donere til andre som er i en vanskelig situasjon har vært med i lappeteknikken i mange år. For eksempel ble det sendt mange tepper fra hele verden til USA i forbindelse med ødeleggelsene av stormen Katrina, forteller hun.

Desiree synes at det er fint å ha en hobby der man kan bidra. Det er noe hun oppfordrer til andre også. Det trenger ikke å være toalettmapper, det kan være så enkelt som et smil, ifølge Desiree.

– Hver og en har kanskje en hjertesak som betyr mye for dem. Det er så fint når man tør å gi litt av seg selv til det man bryr seg om. Alle gode gjerninger teller, avslutter hun.

Søstre for søstre

  • Søstre for søstre er en stiftelse, etablert januar 2015.
  • Det jobbes for å samle inn toalettmapper og (midler til) innhold som deles ut til krisesentre i Norge.

  • Stiftelsen får tilsendt toalettmapper som så fylles med innhold, kjøpt med penger fra donasjoner.

  • I tillegg er det quiltelag i Norge som samler inn på egen hånd og syr toalettmapper, og gir disse til sitt lokale krisesenter.

  • Til dags dato er det donert omtrent 5000-6000 toalettmapper, både direkte fra Stiftelsen og via lokale quiltelag.

Dugnad og sponsing

Anne-Lise forteller at mange i Andøy bidrar til dugnaden, både foreninger og private som sponser med penger til innholdet. I år er det Skravla på Dverberg, FeMa på Skarstein og Lappeteknutta på Andenes som er med.

– Jeg er glad for at det finnes et krisesenter som ikke er for langt unna. Det er fint å kunne bidra med dette, sier hun.

Sonja mener også at dugnadsarbeidet er viktig:

– Jeg er jo vokst opp med dugnad, og håper ikke at det forsvinner, smiler hun.

Hun understreker også at håndarbeidet gir dem glede, og at det er svært sosialt også.

– Ja, vi synes det er veldig artig å styre med dette, smiler hun.

Gjengen blir til å arbeide utover dagen, og med kaffe og noe godt å bite i.

– Han Helge har bakt kake, og Sonja har bakt lefser, så dette blir så bra, smiler de på Skarstein.