I mange år har han hatt varig tilrettelagt arbeid, såkalt VTA-ordning, på Sortland Arbeidssenter.

Som ungdom havnet Espen i ei trafikkulykke, og han ble alvorlig skadet. I to år satt han i rullestol, men han kjempet seg opp og han lærte seg også språket på nytt.

På Sortland Arbeidssenter er han for tida å finne i bruktbutikken, der han har arbeidsoppgaver han trives godt med.

– Jeg arbeider her i butikken, ekspederer kunder, reingjør og priser varene. I løpet av en dag kommer det ganske mange kunder innom. Jeg treffer mange mennesker og har det fint, forteller han.

– Jeg har jo jobbet i butikk helt siden jeg som 13-åring var utplassert på gamle Bunnpris, smiler han.

– Går nesten i minus

Men nå er Espen litt bekymret. For skyssordninga han hadde for å kunne komme seg til og fra arbeid har opphørt. Han er helt avhengig av transport om han skal komme seg imellom.

– Jeg hadde ei ordning gjennom Nav der Sortland Taxi hentet meg heime og kjørte meg hit på morgenen, og kjørte meg heim igjen da arbeidsdagen var over. Men så ble det slutt på det. Jeg søkte på nytt til Nav, men venter fortsatt på svar. Tidligere var det noen fra en av de andre omsorgsbasene i kommunen som kjørte meg, for de hadde en bil, forteller han.

Uføretrygd er Espens hovedinntektskilde. Nå må deler av den gå til å dekke utgiftene for å komme seg til og fra jobb.

– Det kommer til å bli veldig dyrt for meg å betale det fra egen lomme, da vil jeg nesten gå i minus. Å ta taxi til jobb koster cirka 300 kroner dagen.

Noen dager har foreldrene hans kjørt ham, men de har egne jobber og det er ikke alltid de får det til å passe. Denne uka er de, for eksempel, bortreist.

– Jeg ønsker meg ei fast skyssordning, slik jeg hadde før og som fungerte bra. Det er veldig viktig for meg å komme meg på jobb. Jeg har problemer med en arm og en fot, og det blir vanskelig for meg å få noen annen jobb med de fysiske begrensningene jeg har, sier Espen.

– Jeg er spent på hva som skjer videre. Jeg kan ikke fortsette å betale for taxi hele tida, og er redd for at jeg ikke kan fortsette å ha denne jobben.

Han forteller at sjefen hans på Arbeidssenteret har stått på for å få til ei transportordning.

– Han har vært i kontakt med både kommunen og Nav, sier Espen.

– Kommunens ansvar

Situasjonen til Espen var blant eksemplene Sortland Høyre tok opp med Erna Solberg på Melbu sist uke, der temaet var utenforskap i Vesterålen. Leder i Sortland Høyre, Grete Ellingsen, er helt klar på at det er Sortland kommunes overordnede og helhetlige ansvar å sørge for ei skyssordning som fungerer.

– Sortland Arbeidssenter har strukket seg veldig langt for å hjelpe, innenfor det som er deres ansvar og myndighet. Dette er en VTA-bedrift, som blant annet selger tjenester til kommunen. Det er ikke de som har ansvaret her, og dette er ingen kritikk mot Arbeidssenteret. Vi kritiserer heller ikke Nav, og betviler ikke deres vurderinger av regelverket, understreker Ellingsen.

– Kommunen har et helhetsansvar for alle innbyggerne, at de har et godt liv og ei god helse, at ingen havner utenfor. Her må noen heve seg over sektornivå, mener hun.

Ellingsen viser til en Sintef-undersøkelse som konkluderte med at de fleste kommuner i landet sørger for tilrettelegging av én eller annen form for transport for arbeidstakere med VTA-plasser.

– I veldig mange kommuner er ikke dette et problem, og det var det jo heller ikke tidligere for Espen. Men nå er han blitt sendt ut på ei ørkenvandring, der han er overlatt til selv å søke Nav om hjelp. Jeg ber om at kommunen samordner sine gode ressurser, og reetablerer skyssordninga som han, og andre som måtte trenge det, hadde tidligere, sier hun.

– Ei ordning må gjelde alle

Ordfører Karl-Erling Nordlund (Sp) i Sortland synes det framstår uklart hvem sitt ansvarsområde det er å skaffe skyss i slike tilfeller.

– Om det er slik at de fleste kommuner sørger for slik tilrettelegging, får vi anta at det stemmer. Men så langt jeg klarer å finne ut, er ikke ansvaret rundt skyss plassert noen steder, ei heller hos kommunen, sier Nordlund.

– Her er det en person som har uføretrygd som inntektsgrunnlag, som viser initiativ til å være i sin jobb. Da er det beklagelig at han havner mellom to stoler. Nå er det viktigere enn noensinne at de som har en restarbeidsevne får muligheten til å bruke den, sier ordføreren.

Han vil se nærmere på saken, men understreker at dette ikke er en type ansvar som man løser i enkelttilfeller.

– Dersom kommunen skal gå inn med ei ordning, må den gjelde alle som er i samme situasjon. Da må vi gjøre en grundig jobb med å skaffe oss oversikt over det reelle behovet i kommunen.

Satte i gang utredning

Nordlund viser til at problemstillinga rundt skyss for personer med varig tilrettelagt arbeid ikke er ny. Aps Tuva Moflag stilte spørsmål i Stortinget i januar 2020 om hvem som skal ta ansvaret og kostnaden for nødvendig transport til arbeidsplassen, for mennesker som får innvilget VTA-plasser.

Den gang arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) svarte da at det ikke finnes noen egen støtteordning for å dekke eventuelle reiseutgifter for personer i VTA. I stedet foretas individuelle vurderinger, der de ulike ordningene ses i sammenheng.

– Jeg har forståelse for at de mange ordningene som må ses i sammenheng, kan virke uoversiktlig og uklart for brukere. Regjeringen har derfor igangsatt en utredning av eksisterende transportordninger for personer med funksjonsnedsettelser. På bakgrunn av denne utredningen vil regjeringen vurdere å gjøre endringer i eksisterende transportordninger, eventuelt se på muligheten for bedre samordning, sa Isaksen.

Ordfører Nordlund i Sortland sier han ikke har sett noe til konklusjonene fra denne utredningen.