Det hundre år gamle bygget som ble reist av Christian Frederiksens arving Gunnar har forfalt sterkt gjennom flere år i Hadsel kommunes eie. I disse dager flytter kommunens heimetjeneste helt ut av bygget etter at det tidligere har vært brukt som deres base i Melbu sone.

Rådmannen har tidligere gått inn for å rive bygget.

Foreningen Villa Riarhaugens Vel har bedt Hadsel kommune om å få overta det, og viser til den historiske verdien, samtidig som en gjennomgang av bygget har vist at det ikke står like dårlig til som man har fryktet.

Les også: Vil selge Riarhaugen for én krone

Formannskapet anbefalte sist uke at foreningen skal få overta Villa Riarhaugen for én krone, og dessuten få med på kjøpet de 200.000 kronene det ville kostet å rive det. Saka skal opp i kommunestyret i morgen.

Les også: Huset på Riarhaugen bør reddes fra forfall

Da eldrerådet tirsdag gikk gjennom sakskartet til kommunestyret, ble det diskusjon.

– Dette kom for brått, mente Leif Johansen, som sa seg skeptisk til å overlate bygget og tomta til en forening på kort varsel.

Han viste til at kommunen kan komme til å trenge tomta til å bygge nye fasiliteter for eldreomsorgen, slik som døgnbemannede omsorgsboliger.

Les også: – Riv sykehjemmet og Riarhaugen!

Flere sa seg enige i at saka er kommet brått på. Og Jacob Normann Jacobsen viste til at han som den eneste hadde reservert seg da komité for helse behandlet saka sist uke.

– Jeg ønsket å utsette saka så vi kan se alt under ett i forbindelse med omsorgsplanen. Dette handler om disponering av plassen, mente han.

Det ble ikke gjort noe vedtak om noen uttalelse i eldrerådet, men leder Lars Klæboe ba om ei orientering på neste møte. Men siden det ikke er før i oktober, holdt han åpent for å kalle inn til et ekstraordinært møte på kortere varsel.

Villa Riarhaugen

  • Byggherre var Gunnar Frederiksen, som bygde den for seg og sin daværende forlovede Kirsten Flagstad, Norges berømte sopran og operasangerinne (1895 – 1962). Flagstad oppholdt seg på Melbo fra januar 1916, men forlovelsen ble imidlertid hevet etter noen måneder, og sommeren 1916 reiste hun til Stockholm for sangstudier, godt hjulpet av Maren Frederiksen (Gunnar Frederiksens mor), som så Flagstads talent og ga henne 3.000 kr til studiene. Ifølge Inflasjonskalkulatoren tilsvarer summen over 50.000 kroner i dag. Paret skiltes som venner.
  • Gunnar Frederiksen og det som ble hans kone Edith flyttet inn i Villa Riarhaugen.
  • Gunnar Frederiksen var tyskvennlig både før og etter krigen. Ved krigsutbruddet i Norge 9. april 1940 oppholdt han seg på Hotel Continental i Oslo; det samme gjorde Vidkun Quisling. Han bedyret i avhør etter krigen at han ikke kjente til dette, han var i Oslo i egenskap av å være styreformann i sildoljefabrikken Ægir på Island og skulle forhandle med et tysk selskap om kjøp av sildeolje.
  • Frederiksen meldte seg for øvrig også inn i Nasjonal samling allerede i september 1940.
  • Frederiksen etablerte i 1942 fiskefilétfabrikk på Melbu, som tyskerne hadde stor nytte av. Her ble det foredlet 10 mill. kilo fisk fra 1942 til 1945, som okkupasjonsmakten kjøpte. Fabrikken ble etablert med tysk kapital.
  • Frederiksen og hans hustru besøk av prominente tyske gjester i Villa Riarhaugen, blant andre Reichsführer Joseph Terboven.
  • I kjelleren finnes den dag i dag malte dekorasjoner på veggene fra det som var en tysk klubb.
  • Gunnar Frederiksen og kona Edith, ble begge tiltalt for landsforræderi i 1945. Gunnar Frederiksen døde 6. januar 1948, før rettsaken. Det ble inndratt over 1,2 mill kr fra Gunnar Frederiksen og 265.000 fra Edith Frederiksen. Hun ble boende i huset til hun døde i 1978.
  • Eiendommen ble solgt av arvingene i 1985 til Adventistsamfunnet som senere også bygde en fløy mot sørøst som bl.a. tjente som eldresenter.
  • Hadsel kommune overtok eiendommen i 1995 og har drevet den videre som eldreinstitusjon.
  • Taktekkingen som besto av teglpanner, er skiftet ut i nyere tid med profilerte metallplater i aluminium. Lakken er stort sett slitt bort. Takflaten er bratt røstet og har et takopplett på inngangssiden, en ark på hagesiden, 2 kobbhus i gavlene, og 1 kobbhus på hver side av arken på hagesida.
  • Bygningen er kledd med stående listepanel, der de profilerte er svært slitt. Selv om bordkledningen er hundre år gammel, er det få tegn til råteskader.
  • Bygningen har joniske søyler på både framside og hageside. De bygd etter samme prinsipp som tretønner og har innersøyler i sentrum. Den ytre delen har store råteskader på de fleste.
  • Opprinnelig har bygningen hatt vinduer med midtpost og sprosseinndeling; barokktype, med henholdsvis 8 glassruter i hver ramme i første etasje og seks i andre etasje. Alle eksisterende vinduer må skiftes, fortrinnsvis tilbake til original type.
  • Inngangsdøra og døra på hagesiden er originale, og trenger restaurering.
  • Bygningen er sammenbygd med eldresenteret. Fylkeskommunen anbefaler mellomgangen rives.
  • Innvendig er opprinnelige elementer som trapper, spiskammers, parkett i stuer, og peis fremdeles til stede. I kjelleren skal det ha vært en tysk bar eller klubb, og det er dekorasjoner på veggene.
  • Hagen er svært forfalt, men har i sin tid vært flott. Ifølge semesteroppgaven «Vegetasjonssammensetning og utvikling i gamle hager i Nordland» av Nina Wang Bjørsvik, opplyses det at den har artsrik skog, og at 28 ulike treslag og busker er registrert her.
  • Kulturminneseksjonen i Nordland fylkeskommune omtaler Villa Riarhaugen som et flott eksempel på en nybarokk bygning fra første del av 1900-tallet, med spesiell historikk. Ut fra det mener man at bygget har både lokal, regional og nasjonal kulturminneverdi. «Bygningens verneverdi må derfor karakteriseres som høy», skriver man i sin uttalelse etter å ha vært på befaring.
  • Kulturminneseksjonen mener bygget kan få stor historisk verdi, pedagogisk verdi og opplevelsesverdi for kommunen og Melbu og anbefaler at Hadsel kommune overdrar det til den nye foreningen. Da blir det også mulig å søke om penger fra Norsk kulturminnefond, som Stortinget har opprettet for å bistå private eiere av verneverdige bygninger. Fylkeskommunen anbefaler det sterkt.

Kilde: Nordland fylkeskommune, kulturminneseksjonen