Hjemmetjenesten er i ferd med å flytte ut av det historiske, hundre år gamle bygget, som ble bygd av sønnen til «Kongen av Melbu», Christan Frederiksen. Årsaken er at bygget er uegnet og i dårlig stand.

Ny forening

En kommunal tilstandsvurdering har anbefalt å rive bygget for å kunne gi plass til nye omsorgsboliger. Men den nystiftede foreningen Villa Riarhaugen vel har bedt om å få overta og sette det i opprinnelig stand. Styret består av leder Anne Karine Innbjør og styremedlemmene Bjørn Hansen, Grethe Celius og Knut Granlund.

En krone og 200.000

Rådmannen har vurdert både å bygge om villaen til omsorgsformål, rive, og å overdra bygget til foreningen. Han anbefaler det siste og vil la foreningen overta for ei krone. Dessuten vil han la det følge med en startkapital på 200.000 kroner, som tilsvarer prisen for å rive.

Spesiell i lokalsamfunnet

I komité for helse tirsdag anbefalte Jan Steffensen (MoS) å følge innstillingen.

– Den er en spesiell bygning i lokalsamfunnet, og ei fin bygning på en fin eiendom, selv om den står på ei tomt som er interessant for andre formål. Til sammen kan det gi et positivt resultat, gjennom at bygningen kanskje kan brukes til det som foregår på eiendommen. Vi har jo ei annen sak friskt i minne, påpekte Steffensen uten direkte å nevne Rødskolen på Melbu, som ble revet i fjor.

– Skal foreningen overta, må vi rigge det slik at den eventuelt kan lånefinansiere. Da må vi passe på at vi setter betingelser som gjør det mulig for banken å ta pant i eiendommen, la han til.

Eldrebolig-planer

Hanne Skare (Ap) viste til at Villa Riarhaugens skjebne har betydning for planene for framtidas eldreboliger på Melbu.

– Samtidig trenger det ikke nødvendigvis være slik at man ikke klarer å organisere dette i forhold til hverandre. Vi har et etterslep på over 200 millioner kroner på bygg, og denne bygningen er langt nede på prioriteringslista. Nå har vi fått en henvendelse fra noen som vil ta vare på den. Da bør vi gå inn for det, men det er viktig at kommunens interesser i området ivaretas. Det kan blant annet være behov for å få inn en kommunal forkjøpsrett ved salg, mente hun.

Betingelser

Skare mente at tomta huset står på, bør fradeles for å sikre at kommunen vil kunne bruke resten av eiendommen fritt. Ellers viste hun til at bygget i framtida for eksempel vil kunne by på overnattingsmuligheter og bruk som selskapslokale.

– Men vi må sikre at overdragelsen ikke skal sette begrensninger på de andre arealene rundt huset, la hun til og la fram et tilleggsforslag om fradeling av grunn til bygget, kommunal forkjøpsrett og naborettslige betingelser.

Skeptisk

Jacob Normann Jacobsen (Ap) var den eneste i komitéen som sa seg skeptisk.

– Saka skulle vært utsatt til man hadde klarhet i hvordan vi skal områ oss med eldreboliger både på Ekren, her og på Stokmarknes. Vi veit jo ikke hvordan det vil bli blant annet med heldøgnsbemannede omsorgsboliger på Melbu. Og vi veit at det ikke er forhold i bygget for å ha folk. Kommunen har jo måttet flytte ut. Det må gjøres store investeringer, bemerket han.

– Man tar fort initiativet fra folk hvis man skyver det inn i framtida. Det hadde vært enklere for oss om vi fikk det seinere i planprosessen, men vi bør gi dem sjansen, mente Jan Steffensen.

Enstemmig

En enstemmig komité samlet seg om rådmannens innstilling og tilleggsforslaget fra Skare, til tross for Jacobsens uttrykte skepsis.

– Men kommunens økonomi må holdes langt unna dette prosjektet, sa han.

Det ligger også i innstillinga at foreningen skal søke å opparbeide hagen, selv om kommunen beholder eiendomsretten til den.

Saka behandles i formannskapet torsdag og kommunestyret til uka.

Villa Riarhaugen

  • Byggherre var Gunnar Frederiksen, som bygde den for seg og sin daværende forlovede Kirsten Flagstad, Norges berømte sopran og operasangerinne (1895 – 1962). Flagstad oppholdt seg på Melbo fra januar 1916, men forlovelsen ble imidlertid hevet etter noen måneder, og sommeren 1916 reiste hun til Stockholm for sangstudier, godt hjulpet av Maren Frederiksen (Gunnar Frederiksens mor), som så Flagstads talent og ga henne 3.000 kr til studiene. Ifølge Inflasjonskalkulatoren tilsvarer summen over 50.000 kroner i dag. Paret skiltes som venner.
  • Gunnar Frederiksen og det som ble hans kone Edith flyttet inn i Villa Riarhaugen.
  • Gunnar Frederiksen var tyskvennlig både før og etter krigen. Ved krigsutbruddet i Norge 9. april 1940 oppholdt han seg på Hotel Continental i Oslo; det samme gjorde Vidkun Quisling. Han bedyret i avhør etter krigen at han ikke kjente til dette, han var i Oslo i egenskap av å være styreformann i sildoljefabrikken Ægir på Island og skulle forhandle med et tysk selskap om kjøp av sildeolje.
  • Frederiksen meldte seg for øvrig også inn i Nasjonal samling allerede i september 1940.
  • Frederiksen etablerte i 1942 fiskefilétfabrikk på Melbu, som tyskerne hadde stor nytte av. Her ble det foredlet 10 mill. kilo fisk fra 1942 til 1945, som okkupasjonsmakten kjøpte. Fabrikken ble etablert med tysk kapital.
  • Frederiksen og hans hustru besøk av prominente tyske gjester i Villa Riarhaugen, blant andre Reichsführer Joseph Terboven.
  • I kjelleren finnes den dag i dag malte dekorasjoner på veggene fra det som var en tysk klubb.
  • Gunnar Frederiksen og kona Edith, ble begge tiltalt for landsforræderi i 1945. Gunnar Frederiksen døde 6. januar 1948, før rettsaken. Det ble inndratt over 1,2 mill kr fra Gunnar Frederiksen og 265.000 fra Edith Frederiksen. Hun ble boende i huset til hun døde i 1978.
  • Eiendommen ble solgt av arvingene i 1985 til Adventistsamfunnet som senere også bygde en fløy mot sørøst som bl.a. tjente som eldresenter.
  • Hadsel kommune overtok eiendommen i 1995 og har drevet den videre som eldreinstitusjon.
  • Taktekkingen som besto av teglpanner, er skiftet ut i nyere tid med profilerte metallplater i aluminium. Lakken er stort sett slitt bort. Takflaten er bratt røstet og har et takopplett på inngangssiden, en ark på hagesiden, 2 kobbhus i gavlene, og 1 kobbhus på hver side av arken på hagesida.
  • Bygningen er kledd med stående listepanel, der de profilerte er svært slitt. Selv om bordkledningen er hundre år gammel, er det få tegn til råteskader.
  • Bygningen har joniske søyler på både framside og hageside. De bygd etter samme prinsipp som tretønner og har innersøyler i sentrum. Den ytre delen har store råteskader på de fleste.
  • Opprinnelig har bygningen hatt vinduer med midtpost og sprosseinndeling; barokktype, med henholdsvis 8 glassruter i hver ramme i første etasje og seks i andre etasje. Alle eksisterende vinduer må skiftes, fortrinnsvis tilbake til original type.
  • Inngangsdøra og døra på hagesiden er originale, og trenger restaurering.
  • Bygningen er sammenbygd med eldresenteret. Fylkeskommunen anbefaler mellomgangen rives.
  • Innvendig er opprinnelige elementer som trapper, spiskammers, parkett i stuer, og peis fremdeles til stede. I kjelleren skal det ha vært en tysk bar eller klubb, og det er dekorasjoner på veggene.
  • Hagen er svært forfalt, men har i sin tid vært flott. Ifølge semesteroppgaven «Vegetasjonssammensetning og utvikling i gamle hager i Nordland» av Nina Wang Bjørsvik, opplyses det at den har artsrik skog, og at 28 ulike treslag og busker er registrert her.
  • Kulturminneseksjonen i Nordland fylkeskommune omtaler Villa Riarhaugen som et flott eksempel på en nybarokk bygning fra første del av 1900-tallet, med spesiell historikk. Ut fra det mener man at bygget har både lokal, regional og nasjonal kulturminneverdi. «Bygningens verneverdi må derfor karakteriseres som høy», skriver man i sin uttalelse etter å ha vært på befaring.
  • Kulturminneseksjonen mener bygget kan få stor historisk verdi, pedagogisk verdi og opplevelsesverdi for kommunen og Melbu og anbefaler at Hadsel kommune overdrar det til den nye foreningen. Da blir det også mulig å søke om penger fra Norsk kulturminnefond, som Stortinget har opprettet for å bistå private eiere av verneverdige bygninger. Fylkeskommunen anbefaler det sterkt.

Kilde: Nordland fylkeskommune, kulturminneseksjonen