– Dette er en krigserklæring mot Nord-Norge. Fiskeriministeren ønsker å avvikle pliktene og systemet som har sikret at fangstene er blitt bearbeidet i de nordnorske lokalsamfunnene, i den grad de er blitt det, sier ordfører Siv Dagny Aasvik (Ap) til Bladet Vesterålen.

 

– Det handler om at verdiskapninga av fisken skal komme lokalsamfunnene til gode i et langsiktig perspektiv.

Les også: – Hva nå, Melbu?

– Ikke vrake det man har

Hun viser til at Aspaker mener dagens pliktsystem ikke fungerer optimalt.

– Alle er enige om at det må skje tilpasninger. Arbeiderpartiet har i sin sjømatpolitiske plattform sagt at pliktene og rettighetene må ligge fast, men gjennomgås og tilpasses. Hvis fiskeriministeren fjerner dem før hun lar noen kommisjon gå gjennom hvordan de kan fungere bedre, svikter logikken. Dersom man ønsker at høstinga av ressursene skal komme alle bedre til gode, må man forbedre det man har, og ikke vrake det, mener Aasvik.

- Sentralisering som løsning

– Løsningen på alle de store samfunnsspørsmålene for denne regjeringa ser ut til å være sentralisering, og flytting av eierskap og aktivitet fra distriktene, legger hun til.

Kan droppe Melbu

Ordføreren slår fast at dersom leveringsplikten regionaliseres, vil det bety at man ikke trenger å gå inn med fisken til Melbu.

– Og så sier hun at vi skal utnytte mer av fisken, og satse på forskning og kompetanse. Da bør man heller satse på de plassene der det finnes industri som kan utvikle seg videre. På Melbu har Norway Seafoods gjort en god jobb med levendelagring av torsk og utvikling av produkter til markedet. Og så vil fiskeriministeren rive vekk grunnlaget for at fisken kan produseres på Melbu, konstaterer Siv Dagny Aasvik.

Les også: – Nå ryker sikkerheten vår

Revers

Hun mener stortingsmeldinga minner om hvordan fiskeriministeren det siste året har satt Deltagerloven under press.

– Det kom masse protester, og det endte med at hun måtte gå i revers. Her står vi igjen – og noen av de mest sentrale reglene som sørger for lokal verdiskapning er truet. Hennes løsning er å kaste alt om kull i stedet for å gjennomgå det og komme med løsninger og justeringer. Her kaster hun på båten alt som er så viktig for Melbu, Hadsel og andre lokalsamfunn.

Høyre-grep

Hun viser til at Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen i sin tid svekket leveringsplikten og gjorde den til tilbudsplikt.

Les også: – Arroganse, judaspenger og belønning til svikere

– Det har vært en kraftig bidragsyter til problemene vi har hatt med å kreve vår rett på Melbu. Nå gjøres et nytt historisk grep for å rive ned det som er bygd opp over lang tid, sier ordføreren.

Betale seg ut

Hun er dypt skeptisk til å opprette en kommisjon som skal se på kompensasjon for å avvikle aktivitetsplikten.

Les også: – Det går an å trekke tilbake trålerkonsesjonene

– Man kan ikke kjøpe seg vekk fra noe som gir verdiskapning over år og er med på å definere et lokalsamfunn og lokal leverandørindustri. Jeg registrerer at vi ikke ropte ulv i utide da vi advarte mot at dette skulle skje.

Les også: Ikke kvoter, men penger

Nå appellerer jeg til Venstre og KrF om å være mer opptatt av framtida for distriktene enn det regjeringa er, sier ordføreren i Hadsel.

Sjømatindustrimeldinga

Antallet norske bedrifter med filet som viktigste produksjonsform er ifølge Sintef redusert fra 100 bedrifter til 10 bedrifter med 800 årsverk siden 1970-tallet.

Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien viser at filetindustrien bare har hatt positivt resultat i to av de siste 12 årene, ca. 0,3 % inntjening i 2012.

Stortingsmeldinga «En konkurransekraftig sjømatindustri» tar for seg både kvitfiskindustri, oppdrett og pelagisk (sild og lodde).

Dette er noen av hovedpunktene:

  • Fjerne forbud mot ombordproduksjon for torsketrålere uten leveringsplikt
  • Regionalisere leveringsplikten for industrieide trålere til fylker i stedet for lokalsamfunn.
  • Fjerne bearbeidingsplikten for industrieide trålere.
  • Opprette en kommisjon for å se på kompensasjon ved å avvikle aktivitetsplikten.
  • Opprettholde fiskesalgslagenes enerett til førstehåndsomsetning av fisk, men skape en mer «balansert markedsplass for villfisk».
  • «Modernisere» salgslagsloven. Det innebærer blant annet å fra ta salgslagene eneretten til å fastsette minstepris på fisk. Fiskeriministeren vil også at partene skal finne løsninger for pris og omsetningsform i fellesskap.
  • Økt satsing på forskning og innovasjon.
  • Videre forbedring av markedsadgang.

Trålernes forpliktelser

Deltagerloven krever at bare aktive fiskere får ha fiskerettigheter.

Noen industriselskap har likevel dispensasjon fra kravet om å være aktiv fisker, og har fått konsesjoner for torsketråling for å kunne forsyne landanleggene sine med råstoff.

Disse konsesjonene er gitt med bestemte betingelser. Dette er betingelsene som nå er foreslått endret og fjernet.

  • Leveringsplikten skal sikre bestemte anlegg på bestemte steder tilførsel av råstoff fra selskapets trålere. Tilbudsplikt framkommer av forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse, hvor det heter at eieren skal tilby fartøyets fangst i overensstemmelse med de vilkår som er fastsatt i konsesjonsvilkårene for det enkelte fartøy. Av totalt 37 torsketrålkonsesjoner som er tildelt i Norge, er 21 tildelt med leveringsplikt, og av dem er 16 disponert av industriselskap.
  • Bearbeidingsplikten er landanleggenes plikt til å bearbeide fisk kjøpt av trålere med leveringsplikt. Kravet er at 70 prosent av fangsten som kjøpes i henhold til leveringsplikten skal bearbeides med filétering, panering eller fritering, røyking, eller tilvirkning til tørrfisk, saltfisk eller klippfisk.
  • Aktivitetsplikten er selskapets plikt til å drive industriell drift på stedet, og er et selvstendig vilkår som selskapet må oppfylle. Den omtales også som industriplikt. Rederiet Havfisk ASA er det eneste som har aktivitetsplikt, som forplikter selskapet til å ha aktivitet på landanleggene i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Kjøllefjord og Båtsfjord. Andre rederi har fått fritak fra aktivitetsplikten etter å ha inngått avtaler med kommunen aktivitetsplikten var knyttet til.

Det er et begrenset antall foretak som har fått tillatelse for torsketrålere med dispensasjon fra deltakerloven. Tre av dem er datterselskaper under Havfisk ASA, som eier Melbutrålerne. I tillegg er det Nergård AS. Trålerne til disse konsernene har leveringsplikt til egne fiskeindustrianlegg, men også til andre anlegg eller distrikter.

  • Havfisk ASA har fiskerett til mer enn hver tiende torsk i Norge. Rederiet eier blant annet også landanleggene på Melbu og i Stamsund, og leier dem ut til Norway Seafoods AS, som driver industrien.
  • Nergård AS har fiskerett til rundt hver tyvende torsk som fiskes i Norge, og har anlegg blant annet i Bø og på Værøy.

Trålerne med leveringsplikt har ikke noe forbud mot å levere frossen fisk i stedet for fersk. Dermed kan alle ferskfisktrålere i utgangspunktet bygges om til eller skiftes ut med frysetrålere. Men filetanleggene har behov for ferskt råstoff. Ved å legge om til en ren frysetråler kan leveringsplikten til bedrifter som bare kan ta imot fersk fisk derfor bli illusorisk.

Kilde: Nordland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet