Rødskolen har nasjonal interesse

Avdelingsleder i Vesterålen hos Museum Nord, Vegard Lie, mener det vil være et stort arbeidsuhell dersom Rødskolen på Melbu rives. Her ved ett av Harald Peterssens monumentale veggmalerier.

Avdelingsleder i Vesterålen hos Museum Nord, Vegard Lie, mener det vil være et stort arbeidsuhell dersom Rødskolen på Melbu rives. Her ved ett av Harald Peterssens monumentale veggmalerier. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

HADSEL: – Ta tid til å finne en løsning for Rødskolen på Melbu. Bygget og kunsten har nasjonal interesse, sier Vegard Lie i Museum Nord.

DEL

Vegard Lie er leder for Vesteråls-avdelinga i Museum Nord, og påtroppende byantikvar i Fredrikstad.

Han har sett på Harald Peterssens malerier og dekorasjoner som preger hele bygget, og er forundret over at kommunestyret har vedtatt å rive.

– Det må nesten være et arbeidsuhell. Ellers har ikke de rette fagmyndighetene vært inne i prosessen, mener han.

Museumslederen slår fast at det er bra for Melbu å få ny skole.

– Men med det nærmer vi oss skjebnetimen for dette bygget. Rives det, gjør man noe uavvendelig dumt, sier han.

Hovedverket

Vegard Lie viser til at Harald Peterssen er Melbus store kunstnersønn.

– Dette er hovedverket hans her i regionen. Vi ser arbeider av en selvstendig og moden kunstner. Det er mer fullendt enn noe annet. Fargene er lyse og lette. Dette er skapt av en moden kunstner som behersker det han gjør. Og det er mer integrert i bygningen enn vi finner andre plasser, forklarer han og viser omkring.

Bladet Vesterålen fortalte i fjor sommer at kunstprofessor Gunnar Danbolt reagerte sterkt på rivingsplanene og karakteriserte saka som et nasjonalt anliggende.

Abstrakt dialog

Det er ikke bare det store veggmaleriet som er signert Melbu-kunstneren. Det har hatt en dialog med et nonfigurativt veggmaleri på den andre sida av aulaen i over 50 år.

– På denne tida var det stor spenning mellom kunstnere som malte figurative og abstrakte bilder. De figurative kunstnerne gjorde ikke abstrakte arbeider – og de nonfigurative kunstnerne malte kanskje bare noen naturbilder helt privat. Harald Peterssen gjorde begge deler og bygde bru mellom leirene. Her ser vi også hvor godt han behersket det, slår Vegard Lie fast.

Oslo rådhus og Rødskolen

Portalen mellom inngangspartiet og aulaen er også malt av Peterssen. Både søyler og tak bærer hans signatur.

Museumslederen ble overrasket da han første gang kom inn her.

– Jeg hadde ikke ventet å finne slike kvaliteter her inne. Dette er et eksempel på integrert kunst, et arkitektonisk og kunsterisk felt der Norge utmerket seg i etterkrigstida. Vi hadde en tendens med store, monumentale malerier, egentlig helt fra 1920-tallet til utpå 1960-tallet. I hovedstaden har vi Oslo rådhus, i Hadsel har vi Rødskolen, konstaterer Lie, som mener det ikke blir feil å trekke parallellen.

– Begge byggene er viktige. Dette er ikke bare ei lokal sak, slår han fast.

– Vi kan også se til Sortland, som har fått fredet rådhuset. Det er samme arkitekt som har tegnet Rødskolen. Og Stokmarknes har hurtigruteskipet «Finnmarken» fra 1956, også den med kvalitativt gode interiører og utsmykning. Men det er Rødskolen som er flottest utsmykket, legger han til.

Gjennomført

På veien gjennom Rødskolen viser han hvordan gulvflisene er skreddersydd til Peterssens fargepalett.

– Alt er intakt. Og se på lampettene – og til og med de originale dørhåndtakene! I dag selges sånt for flere tusenlapper i antikvitetsforretninger. Det er sjelden å se et bygg fra denne tida som har bevart det opprinnelige preget så godt. Det er tuklet uvanlig lite med dette, forteller Vegard Lie.

Rekkverkene i trappene er laget spesielt for bygget og er helt originalt. Slike detaljer er det mange av.

Riksantikvaren

Museumslederen forstår at Hadsel kommune har et dilemma etter å ha bygd ny skole på Melbu.

– Dette bygget blir jo til overs. Men det har nasjonal interesse, og dette bygget vil finne sin plass, understreker han.

Lie vurderer Rødskolen som mer unik enn hovedgården på Melbu.

Så langt han kjenner til, har verken Riksantikvaren eller fylkeskommunen på formelt grunnlag vært inne i prosessen. Han vil oppfordre dem til å se på rivingsaka.

– Jeg skjønner at det er økonomiske og bruksmessige utfordringer. Men man må ta tid til å se på muligheter. Elevene i skolen skal lære kunst og estetikk, og dette er det mest fremragende eksemplet i hele regionen, slår han fast.

Ta tid

– Men alle bygg har ei begrenset levetid. Må man ikke akseptere at Rødskolen er gått ut på dato?

– Ikke alle bygg kan bli stående. Vi hadde i sin tid mange hundre stavkirker i Norge. Nå har vi 24 igjen. Alle bygg må vedlikeholdes, og noen ganger må det gjøres større inngrep. Det finnes løsninger. Og det må være mulig å få litt tid til å tenke seg om, sette i gang en prosess for å finne ut hvordan bygget kan bevares og finne ei løsning.

Han slår fast at perioden Rødskolen stammer fra nå er prioritert i norsk kulturminnevern.

– Hvis Rødskolen rives, vil det være den største arbeidsulykken i kulturminnevernet i regionen på mange år, mener han.

– Sortland har en ordfører som har innredet kontoret med originale møbler fra tida da rådhuset ble bygd. I Hadsel skal den rikt utsmykkede Rødskolen fra samme periode og samme arkitekt rives, tilføyer Vegard Lie, avdelingsleder for Vesterålen i Museum Nord.

Kan reddes

HADSEL: Rødskolen kan berges med strøm, ifølge en artikkel i Melbuposten.

Artikkelen, som er skrevet av Bjørn Hansen, hevder at bygget kan berges for relativt få milllioner kroner.

Det kan skje ved at dagens plater på fasaden fjernes, og at betongen i veggene repareres med katodisk strøm på armeringen, som vil hindre videre rustdannelse.

Artikkeltags