Brød på liv og død

Gjensyn: Denne artikkelen ble første gang publisert i påska 2017.

Jorunn Dahl elter sammen halvparten finmel og halvparten grovt med vann, strør litt salt over deigen og setter i gang eltinga. Dette har hun gjort før.

Det er flatbrødbakst i gang på bakerkjøkkenet i kjelleren hennes, som så mange ganger før.

Her nede hadde hun heimebakeri i 15 år, og sommerkafé da hun og mannen Øystein leide ut hytter på Brottøya, den bittelille, skjulte perlen øverst i Raftsundet. Bakekurs har hun også holdt.

– Bakegleden skal jeg gi videre. Det er jo så fantastisk å bake, smiler hun.

Mette deigen

– Du trenger egentlig ikke oppskrift, forklarer hun om flatbrødet.

– Det er bare å mette deigen med mel, enten du bruker en halv eller en hel liter med vann. Og du kan bruke det melet du vil. Jeg synes at rug er et fantastisk kornslag. Vi burde bruke mye mer rug og bygg. Hvete er jo bare karbohydrater, sier hun.

Tusenvis av år

Brød er så mangt. Omtrent i hver eneste kultur i verden spiser man brød – gjæret eller ugjæret, bakt eller stekt. Det brukes et utall sorter korn. Ellers har fellesnevneren i tusener av år vært vann, salt, noen ganger gjær, og olje eller annet fett.

– Grovt mel gir mer smak. Og så er det sunnere, understreker Jorunn.

Gjennombruddet

Kornet og brødet var ett av menneskehetens store gjennombrudd. Da menneskene lærte seg å dyrke jorda, slo nomadene seg ned og ble fastboende. Slik ble grunnlaget lagt for store sivilisasjoner. Så viktig som korndyrkinga ble, vokste det fram forventninger, ritualer og hele kulturer rundt kornet som ble sådd i den mørke jorda, regn, sol, vekst, og innhøsting.

Mysterier

Veksten var et mysterium. Kunst fra det gamle Egypt, Hellas og Rom viser guder som Osiris og Demeter knyttet til hvete. I det Gamle testamente var brødet og kornet symbol på fruktbarhet. Men ikke bare der. Det latinske «semen» betyr sæd – som brukes både om det som spirer til korn, og det som sammen med egget spirer til et nytt menneskeliv.

I den andre enden finner vi Døden og redskapet han har vært avbildet med gjennom tidene: sigden eller ljåen – innhøstingens redskap. Sammenhengene er mange.

I Det nye testamentet ble brødet knyttet til mirakler, som da Jesus delte ut fem brød og to fisker til en folkemengde på mange tusen mennesker og alle ble mett.

Innholdsrikt

Flatbrødet vi baker på Brottøya er selvsagt fritt for gjær.

– Det er usyret, som de sier. Usyret brød var en nødvendighet for at det skulle holde seg, forteller Jorunn.

For henne gir baksten ekstra mening foran påske. Skjærtorsdag feirer verden enda en gang det måltidet der flate brødleiver og vin ble gitt et ekstra innhold, omkring år 30 i en evig omstridt by i Midtøsten, langt fra Brottøya.

Til minne

Brødet Jesus brøt, er i prinsippet samme sort som jøder fremdeles spiser i sitt påskemåltid, til minne om hvordan de slapp fri fra slaveri i Egypt.

Mannen som brøt brødet i biter og delte ut til de spørrende og spente gjestene rundt bordet i Jerusalem, gjorde brødet til bilde på hvordan han ville gi seg selv for menneskeheten.

– Brødet er Jesu kropp og vinen er blodet. Nattverden spiser vi til minne om ham, slik han sa vi skulle gjøre, forklarer Jorunn Dahl.

Forvandling eller symbol

Slik har det vært siden. I kirker over hele verden samles folk til det symbolske måltidet.

VIDEO: Jorunn Dahl deler knep med deig og kjevle.

Bak Jorunns påskebrød

Flatbrød

Flatbrød kan bakes av alle sorter mel, poteter og erter.

Du trenger: mel – fint og grovt, salt og kaldt vann.

Redskaper: Rutekjevle, melkost, deigskrape, takke og bakstestikke – spøe.

750 gr. blandet mel
1 ts salt, gjerne havsalt.
6 til 7 dl. væske. Det kan også brukes skummet melk. Brødet blir lysere med melk i deigen.

Bland halvt fint og halvt grovt mel med salt og vann eller skummetmelk.

Elt deigen så lenge at den ikke henger fast i hendene eller i bordet.

Del opp i små stykker. De rulles til boller som trykkes flate.

Kjevle med rutekjevle, og bruk ekstra mel til utbaking.

Stekes på takke med middels varme til de er lys brun prikket.

Påskebrød

– Oppskrifta har jeg plukket litt her og litt der, så det er blitt min personlige. Dette brødet er det så mye smak i at det er godt å spise med bare smør, sier Jorunn.

500 gr. hvetemel
90 gr. sukker
100 gr. margarin
3,5 dl. H-melk
50 gr. gjær, helst fersk
1-2 ts safran
Revet skall av én sitron.

Lag vanlig varmhevet deig med alle ingrediensene.

Del deigen og lag to runde brød. De legges på steikeplate med bakepapir.

Når brødet har hevet til nesten dobbel størrelse, skjæres et kors på toppen med en skarp kniv.

Pensle med sammenpisket egg, strø med perlesukker. Stekes i ovn på 200 - 250 grader i 30 til 40 minutter.

Begrepsbruken førte til ondsinnede rykter om at de første kristne drev med kannibalisme. Men det handlet om at Jesus skulle leve i etterfølgerne.

Katolske og ortodokse kristne tror mirakelet skjer hver gang brød og vin er velsignet: At brødet og vinen faktisk forvandles i sitt innerste vesen, selv om det fremdeles ser ut som, lukter og smaker brød og vin fremdeles. «Transsubstansiasjon», sier teologene.

Protestantiske kristne holder seg til at Jesus er til stede i nattverden, på en mystisk eller en symbolsk måte.

Uansett er Jorunn Dahl ikke i tvil om én ting:

– Påska og nattverden er veldig nødvendig i mitt liv. Og det har fascinert meg. Jesus sa han skulle dø, og de forsto ikke hva han mente før etterpå, sier hun.

Sorgen

– Jeg har tenkt på de som sto rundt korset på langfredag. Han sa om dem som tok livet av ham: «Tilgi dem, for de veit ikke hva de gjør». Men hva tenkte de – kanskje «hva er det vi har gjort»? undres Jorunn.

Én av dem som sto ved korset i sorg, står henne spesielt nær: Jesu mor, Maria.

– Tenk hvordan hun måtte ha det – å se sin førstefødte sønn dø der! Jeg veit hvordan det er å stå ved dødsleiet til et barn. Det er noe ingen skulle oppleve, sier Jorunn Dahl.

To ganger har hun og mannen selv måttet oppleve å miste barn. Ei datter døde i sykdom som tiåring, og fem år seinere rammet tragedien på nytt.

Halmstrået

– Noen spør hvordan jeg kan tro når det skjer slikt. Men uten Gud hadde verden vært svart. Han var halmstrået vi hadde for å holde oss oppreist. Noen sa jeg var sterk, men jeg følte at grunnen gynget under meg. Da hadde jeg trua å klynge meg til. Og så hadde vi jo fire andre unger å ta oss av, sier Jorunn Dahl.

I ti år var hun med hos avgangsstudentene i sykepleiestudiet på Stokmarknes og fortalte om sorg og tap:

– De sa at pensumet deres hadde lite med om livets slutt, så da kunne jeg bidra.

Symbolene

Selv om døden kommer tett på i påska, er høytida likevel mest en glede.

– Hva hadde jula vært uten påske? Det er den aller viktigste høytida for meg. Jeg synes det er fint å pynte med påskekyllinger og egg. De er symbol på liv. Når kyllingen blir klekket, er det livet som kommer fram ut av det som var lukket – som ei grav.

– Symbolene er der, men vi er kanskje ikke så flinke til å fortelle hva de betyr. Kanskje vi har for lett for å tenke at folk skjønner dem, legger Jorunn til.

Enzymene

Så er det brødet, da. Hun metter flatbrøddeigen med mer mel. Den skal være hard og fast. Og eltes grundig. – De gamle bakstekonene i eldhuset ble sterke i armene av elting og kjevling. Det er tungt arbeid, sier hun og lar journalisten prøve.

Man skal brette deigen opp fra seg, klemme den fast sammen og snu på den, igjen og igjen.

– Man må ta seg tid. Da får enzymene i melet jobbe, forklarer Jorunn Dahl.

Gåter

Hun forteller hvordan Jesus ved en annen anledning omtalte seg selv som «brødet fra himmelen». Den som vil se sammenhenger, kan for øvrig legge merke til at byen der Jesus ifølge Juleevangeliet ble født, Betlehem – er hebraisk for «Brødets hus».

– Og han brukte hvetekornet som bilde på seg selv. Uten at hvetekornet faller til jorden og dør, blir det ikke nytt liv, sa han. Jesus snakket mye i gåter. Jeg er kommet til at han ville gi folk tid, og ville at vi skulle tenke sjøl. Intellektet var ikke dårligere i den tida enn nå, smiler hun.

Kan ikke gå galt

Når deigen har fått rett konsistens og er godt knadd i hop, er takken i ferd med å bli varm, og kjevlinga kan begynne. Det skal ikke store emnet til for å få et flatbrødflak som dekker hele den store takken, når det er kjevlet papirtynt.

– Og det er ikke så nøye med fasongen. Det er ikke den du skal spise, ler Jorunn.

På takken skal det være lav varme og god tid.

– Det kan egentlig ikke gå galt med noe når det gjelder flatbrød, sier Jorunn Dahl.

Gult brød

Hun tilføyer at flatbrødet i Jerusalem antagelig var bakt tykkere enn vår nordnorske variant.

– Det ble stekt over glør. Og sannsynligvis inneholdt det olivenolje også – så det ble enda sprøere enn det vi har. Olivenolje hører vi mye om i Bibelen. Det var skikk å salve for eksempel en konge med olje – og da var det ikke fiskeolje, ler hun.

– Jeg baker olivenbrød også til påske, forteller Jorunn Dahl. Det farger hun påskegult med ekte safran. Hun synes gulfargen passer godt inn i påsketida.

Sol og liv

– Så da passer sitrusfrukt godt inn også, enten det er appelsin eller sitron. Det har jo å gjøre med øyet som ser – vi ser sola som gul, og påska jo er en solfest også. Det handler også om livet som kommer tilbake, resonnerer hun.

For hun legger ikke skjul på at det er der hun ser selve hovedpoenget med påska: Livet kom tilbake. Evangeliene forteller at de samme kvinnene som sørget ved korset fant ei tom grav og en levende mester.

Jorunn Dahls favorittsalme i påska er «Deg være ære, herre over dødens makt». Hun kunne saktens også sunget som Sinnead O’Connor i «I Do Not Want What I Haven’t Got»: No longer will I be hungry/For the bread of life is mine.