Kenneth Glad er innleid for å hogge tømmer og produsere materiale som skal brukes i restaureringa av Kvitnes gård. (Alle foto: Inger Merete Elven)

Kenneth Glad er innleid for å hogge tømmer og produsere materiale som skal brukes i restaureringa av Kvitnes gård. (Alle foto: Inger Merete Elven)

Kortreist tømmer på Kvitnes

HADSEL: Den rundt 250 år gamle Kvitnes gård blir nå restaurert med tømmer fra egen skog.
Av
Publisert
DEL
HADSEL: Den rundt 250 år gamle Kvitnes gård blir nå restaurert med tømmer fra egen skog.

– Jeg har aldri før vært med på å bruke skogen på denne måten, til å restaurere et så gammelt hus, sier Kenneth Glad, som driver firmaet K. Glad Skogshogst. Han er engasjert til arbeidet av Helge Mørck som nå eier Kvitnes gård.

– Vanligvis produserer jeg råvedstenger til fiskeindustrien, og jeg hjelper Allskog litt med hogst av trær som er for store for hogstmaskinen. Dette synes jeg er spennende å få være med på, utdyper Glad.

Høster gevinsten

For ei drøy uke siden tok han med seg sagbruket sitt til Kvitnes, og han har allerede gjort brukbart innhogg i sitkagranskogen som tilhører gården. Glad feller grana for hånd, skjærer den og lager materialet som nå brukes til å restaurere hovedbygningen. Han produserer også materialer som skal brukes til å gjenoppbygge låven og fjøset på gården.

Det er ordentlige dimensjoner over stokkene.

Det er ordentlige dimensjoner over stokkene.

Tømmeret kan hentes fra skogen bare noen få hundre meter unna. Til sammen eier Mørck rundt 5.000 mål med granskog.

– Dette kan vi utrette med de trærne vi har her, og vi ser nå hva skogreisninga vi har hatt blir til, sier Inger Grethe Hansen, leder i Vesterålen Skogeierlag, som er imponert over satsninga på kortreist byggemateriale på Kvitnes.

– Når du hogger skog får du ut store verdier, og det er viktig da at det blir plantet ny skog, minner hun om.

Åpnere langs veien

Glad prioriterer nå i første rekke å hogge langs hovedveien. Tanken er å ta ut rundt 100 kubikk skog til restaureringsprosjektet, som er cirka 10 prosent av skogen som tilhører Kvitnes gård.

– Dette blir vinn vinn for alle parter. Store deler av skogen står nært veien og sperrer for utsikta for de som kommer kjørende. Nå får vi åpnet opp, og vi bidrar samtidig til at elgfaren reduseres. I tillegg får Helge nesten 10.000 meter materiale fra egen skog til en brøkdel av prisen av hva det ville kostet å kjøpe det hos en trelastforhandler, sier Glad.

Gården på Kvitnes er dessuten verneverdig, og restaureringsarbeidet må følge visse regler. Som at materialet som brukes bør være udimensjonert, slik det også var opprinnelig.

Hovedbygningen på Kvitnes gård restaureres nå tilbake til fordums prakt.

Hovedbygningen på Kvitnes gård restaureres nå tilbake til fordums prakt.

Ikke noe svinn

Noe saktere går det heller ikke med den kortreiste løsninga. Glad sager 100 meter i timen, og transporten er svært kort.

Dessuten er det ikke noe svinn på disse stokkene: Det blir planker, sagflis til dyrehold, og restene går til silisiumproduksjon. Og de helt udimensjonerte, store greinene er Asbjørn Høgden på plass for å ta vare på, til sin produksjon av bord og benker.

– Jeg lager hage- og hyttemøbler på tradisjonsvis. Da er det viktig med grovt materiale med mye kvist i, sier Høgden, som denne uka var på Kvitnes for å leite etter egnet materiale både i skogen og ved saga til Kenneth Glad.

Stabburet på gården er også blitt gjenoppbygget med materialer fra egen skog.

Stabburet på gården er også blitt gjenoppbygget med materialer fra egen skog.

Prosjektet på Kvitnes er helt etter trearbeiderens hjerte:

– Det er flott at et gammelt hus blir restaurert med det materialet som tilhører gården. I stedet for å kjøre de store stokkene lange avstander tar man saga hit. Det er virkelig kortreist virke, og det synes jeg er fint. Nå ser vi at skogen i Vesterålen er blitt så stor at det går an å bruke den i slike prosjekter.

Godt egnet

Glad ser flere fordeler med å bruke nettopp sitkagrana i restaureringsprosjektet.

– Den er cirka 60 prosent sterkere enn furubordene som er brukt her før, og den er samtidig mye lettere enn norsk gran, sier han, og understreker at det er ingen motsetninger mellom hans syn og synet til de såkalte granhaterne når det gjelder spredning av sitkagrana:

– En skog må stå i en skog, og når vi velger å bruke noe av de store arealene vi har til rådighet til plantasjeskog ser vi at det gir voldsomme gevinster, sier Glad.

Glad konsentrerer seg i første rekke om å felle trærne langs veien. Noen steder er det også blitt åpning ned mot sjøen.

Glad konsentrerer seg i første rekke om å felle trærne langs veien. Noen steder er det også blitt åpning ned mot sjøen.

Mange gode grunner

Helge Mørck synes det er lett å svare på hvorfor han har valgt å ta i bruk tømmer fra egen skog til gjenoppbygginga av gården:

– Det er fordi jeg har skog som står hogstmoden. Alternativet var å selge tømmeret på rot, men nå får jeg så dårlig betalt. Det er mer lønnsomt for meg, som trenger mye materiale til gjenoppbygginga av gården, å bruke det selv. Samtidig ønsker jeg å få bort en del av skogen, særlig for å få åpnet mer opp mot sjøen og den kirkegården som ligger her, sier han.

I tillegg ser han miljøfordelene, ved at man slipper lange trasportavstander.

– Også er det jo hyggelig å kunne bruke plank og materiale fra egen skog.

Han sparer penger på å gjøre det på denne måten også.

– De dimensjonene som trengs på bordene på låvegulvet ville kostet voldsomt å kjøpe på Byggmakker. Da er det bedre å få skåret de til på saga til Glad.

Mye gjenstår

Mørck har flere prosjekter han skal i gang med på gården. I tillegg til hovedbygget skal fjøset restaureres, og han skal få opp et nytt verkstedbygg.

Han har i første omgang konsentrert seg om å redde det utvendige på det kvite hovedbygget. Nå blir jobben å restaurere de mange rommene innvendig. Materialet fra gårdssaga til Kenneth Glad er blitt brukt til kledning av hovedbygget, og kanskje vil noe også brukes til den innvendige gjenoppbygginga. Ellers vil det lokale tømmeret først og fremst bli brukt til å bygge opp låven og fjøset.

– Alle byggene var i ferd med å rase. Nå begynner det å se bedre ut. En bygning er jo noe man har til låns en periode av livet. Det er kjempehyggelig for meg å kunne bringe noe som ser bra ut videre til neste generasjon. En gård som kan være en stolthet for bygda, sier Mørck.

Kenneth Glad (f.v.), Damian fra Polen som er engasjert av Helge Mørck i snekkerarbeidet, Asbjørn Høgden og Inger Grethe Hansen synes det er fint at skogen på Kvitnes nå nyttiggjøres i restaureringa.

Kenneth Glad (f.v.), Damian fra Polen som er engasjert av Helge Mørck i snekkerarbeidet, Asbjørn Høgden og Inger Grethe Hansen synes det er fint at skogen på Kvitnes nå nyttiggjøres i restaureringa.

Sitkaskogen på Kvitnes har vokst seg hogstmoden.

Sitkaskogen på Kvitnes har vokst seg hogstmoden.

Artikkeltags