For over tusen år siden gikk en høytstående kvinne ut av tiden på Bitterstad. Familie og tjenestefolk sendte henne over til den neste verden i en båt, med smykker og utrustning. Det var både et uttrykk for makt og rikdom, og en måte å utruste henne for livet etter døden.

Siden gikk både hun, familien og graven hennes over i glemselen, sammen med andre som ble hedret på samme måte i døden.

Det var en historie-interessert entusiast med metallsøker som først luktet lunta på Bitterstad i fjor. Tor-Ketil Krokmyrdal er opprinnelig fra Ibestad, og studerer i Tromsø. Men han har bodd på Sortland og oppholdt seg mye i Vesterålen, og her har han også dyrket hobbyen med metallsøker.

Gjorde det rette

I fjor gjorde han flere funn omkring i Vesterålen, men det viktigste var altså her. Han tok opp én plugg, som det heter, og fant blant annet flere glassperler, et fragment av en ryggknappspenne i bronse som hadde vært belagt med sølv og gull, og et relativt godt bevart hengesmykke.

Og han gjorde det helt riktige – som også loven pålegger. Han stoppet gravinga og meldte inn funnene til Tromsø museum, som så at her var det noe nytt og stort.

Fem-seks båtgraver

Nå har Riksantikvaren gitt såkalte sikringsmidler for å finansiere ei ekstraordinær utgraving, og Tromsø museum kom på plass med et utgravingsteam denne uka.

– Ut fra det vi har åpnet så langt, ser det ut som det har vært fem-seks båtbegravelser her, sier utgravingsleder Mikael Seerbing til Bladet Vesterålen.

De daterer funnene til mellom år 650 og 1050, antagelig rundt hundre år før vikingtida. Det er i samme periode som en lignende kvinnegrav på Haukenes ble gravd ut i 1960, med rike funn.

Mye fint allerede

Båtene i gravene på Bitterstad har vært seks - sju meter lange. Treverket ser ut til å være borte, men jorda har mørkere farge som viser formen, og enkelte steder ligger naglene på plass også.

– Vi har allerede funnet mye fint. Vi har funnet resten av ryggknappspenna, der en del ble funnet i fjor. Den har vært 15 - 20 centimeter stor, med flettebåndsornamentikk, og har vært innsatt med granat og belagt med sølv og gull. Den er ufattelig fin, og veldig spesiell i nordnorsk sammenheng, sier Johan Arntzen fra Tromsø Museum.

Ifølge Unimus, universitetenes arkeologisamlinger, er det ikke funnet slike spenner i Finnmark eller Troms, men én ble funnet på Fauske, én i Lurøy – og en på Haukenes, bare kilometer fra dagens utgravinger.

Kvinnegrav

Det er så langt funnet over 60 glassperler i den samme grava.

– Funnene forteller at det er en kvinnegrav. Perlene er i alle regnbuens farger, og det er fem - seks ganger så mange som vi normalt finner, tilføyer Arntzen.

Her er også fragmenter av halvveis bevart treverk, nagler, tøybiter og lær.

– Vi har allerede funnet mer enn vi regnet med, og kommer nok til å arbeide her i tre - fire uker. Det er lenger enn planlagt, sier Seerbing.

Framover blir det mye forsiktig graving for hand. Etter hvert som arkeologene graver seg dypere ned i båtgravene, er de også forberedt på å finne levninger etter de gravlagte hadselværingene.

Men det øverste laget er preget av århundrers jordbruk etter at gravene ble glemt.

– Plogen har gått dypt, konstaterer utgravingsleder Mikael Seerbing, som understreker at utgravingen ikke skal at koste grunneieren noe.