Rundt 100 fremmøtte fylte både lokalet og gangen utenfor. Det var stor skepsis til at flere hundre meter høye vindturbiner skal plantes på havbunnen i de grunne farvannene utenfor Hadseløya og Hadselsanden.

Lofoten og Vesterålen er blitt en verdenskjent merkevare som årlig tiltrekker seg titusenvis av turister. Turistnæringa i Hadsel og Vågan kommune blomstrer og skaper mange arbeidsplasser. Et gigantisk vindindustriområde ute i fjorden vil gjøre området uinteressant for reiseliv. Hvorfor ødelegge for reiselivet for å bygge vindkraftverk på fiskefelt og gytebanker langs kysten i Hadsel?

Alt arbeid på et vindkraftverk i havet vil måtte utføres av store fartøyer og spesialister utenfra. Vindkraftverk skaper nesten ingen lokale permanente arbeidsplasser. Fartøyene har med seg alt de trenger og vil ikke en gang behøve å komme på land for å kjøpe kaffe på de lokale butikkene.

Vindkraft gir svært lite tilbake, utenom litt penger i kommunekassa. Penger som neppe kan betraktes som annet enn smøring for å få adgang til å ta naturen og havet til vindindustri. Som en lokal fisker på møtet uttrykte det på møtet «Ein kan farsken ikkje ete strøm».

Men et vindkraftverk krever svært mye av innbyggerne og lokalsamfunnet som skal leve med det. Ikke minst vil støy, lysblink og andre visuelle virkninger påføre befolkningen rundt Hadselfjorden store livsvarige plager. Et vindkraftverk på områdene Trollfjord Kraft har utpekt vil bombardere boligene langs kysten med sterk støy. Mange forteller at de har fått helseproblemer fra slike støyplager andre steder.

Det blir alltid konflikter når de som skal leve med vindkraftverket finner ut hva det egentlig vil medføre av plager. På den andre siden står folk som ser fortjeneste og ikke tror de selv vil bli negativt berørt. De presser på for vindkraftverket – ofte mot folkeviljen.

Slike konflikter vil skape splittelse i lokalsamfunn som alltid har vært avhengig av at folk samarbeider og stiller opp for hverandre når det trengs for å for å overleve på vår værharde kyst. Resultatet er tapt bolyst og økt fraflytting. På Haramsøya kan det, for eksempel, ta generasjoner å lege den splittelsen som vindkraftverket skapte.

Vindkraft på Hadselgrunnene vil bli et svært skadelig prosjekt. Kommunen er best tjent med at det legges bort så fort som mulig slik at man ikke kaster bort ressurser og tid på arbeid med et prosjekt som vil bli til skade for kommunen.

Vindkraftverket vil koste titalls milliarder og kan bare finansieres av et internasjonalt finansselskap. Kommunen har allerede mistet kontrollen med Bitcoin-senteret i Stokmarknes. Vil det ikke være et feilgrep å gi fra seg kontroll over mer av kommunens arealer til mektige internasjonale aktører som kun tenker profitt? Vi vet nok om vindkraft til å si nei.