En tung groove buldrer ut over salen, der det akkurat nå sitter én tilhører med all musikken for seg selv. Rytmen er kjent.

Det er Queen-klassikeren «Another one bites the dust» som får ekstra trøkk av en blåserseksjon uten sidestykke, nærmere bestemt med nesten 50 sett med sterke lunger. Noen takter seinere går Lasse Uppmann all inn bak mikrofonen.

Vi er på siste ordinære øvelse før Stokmarknes musikkforening og byens blandakor med ekstra band og vokalister åpner dørene for helgas felles fråtseri i Queen-hits.

Teller ned

Nedtellinga er godt i gang for årets største musikalske prosjekt i det frivillige musikklivet på nordsida av Hadseløya.

– Etter dette har vi bare generalprøven igjen, sier Line Grongstad Jenssen. Nerver til tross, dette ser hun fram til.

– Det begynner jo å sitte, selv om det ennå er litt mer som skal på plass. Det blir bra, forsikrer hun.

– Hva er det som gjør et sånt konsertprosjekt artig?

– Det er jo selve musikken! Den er rå! Og så er det artig for oss å spille dette. Vi har noen arrangementer som gir oss litt å pusle med i korpset, sier hun.

Dessuten er det stas å ha med både koret, vokalistene Lasse Uppmann og Hege Monika Eskedal, og ikke minst bandet med Øystein Lunde Ingvaldsen, Per Erik Hagen, Robert Frantzen og Remi Kristiansen.

– De gir oss god drahjelp. Og vi er jo oppe i hundre personer på scenen, så det er ikke rart det blir trøkk. Vi er nesten 50 i musikkforeninga, og blandetkoret er like stort, sier hun til Bladet Vesterålen.

Blåse annerledes

Queen-låtene har fått egne arrangement for korps og kor.

– Den største utfordringa for oss er jo å lage rock og ikke korpsmusikk når vi spiller. Noen sanger blir veldig annerledes enn originalene, og noen blir veldig like. Og litt korpslyd blir det jo også, ler Line Grongstad Jenssen.

– Men det gjelder å skape et uttrykk med måten vi gjør dette på. Vi spiller tonene annerledes når det er rock enn når det er klassisk, forklarer hun.

Ventet i flere år

Egentlig skulle de smelle til med Queen-konserten i korona-året 2020. Så ble den utsatt til 2021. Men når pandemien ikke ga seg, og de ikke ante om de kunne åpne salen for et publikum på femti, hundre, eller fullt hus, måtte de bare vente. Og nå er tida inne.

– Dette prosjektet er så stort at det må litt billettinntekter til for å bære det, forklarer hun.

De tar det som et oppspill til musikkforeningens 90-årsjubileum neste år. Selv har Line vært med siden 1995, da korpset startet opp igjen etter fem års pause.

Favorittlåta

– Hva er favorittlåta di?

– Det er jo «Bohemian Rhapsody», slår hun fast. Den snart 40 år gamle sangen var egentlig altfor lang til å gis ut som singel, uten refreng, og vandrer fra a cappella til heavy metal-lyd. Til tross for – eller kanskje på grunn av – at den brøt alle regler, ble den en monsterhit og bidro til å gjøre Queen til ett av verdens største band.

– Eller den aller fineste er kanskje «Love of my Life». Men der er jo masse piano, og vi er bare litt med innimellom. Men da får vi jo bedre tid til å høre etter.

Etterpå

Det er ikke ofte de tar et så stort løft, og ekstra spennende blir det å gjøre det sammen med koret.

– Det er jo utrolig artig å rydde timeplanen og konsentrere seg om noe slikt. Vi blir mer samlet på øvingene og spiller opp kondisjonen i lag. Det er fint med å jobbe mot et felles mål. Så blir det litt utlading etterpå. Jeg er nok litt blåst i hodet på søndag, sier Line Grongstad Jenssen.

Bokstavelig talt.