Det er konklusjonen til Trollfjord AS, som fikk i oppdrag fra Hadsel formannskap sist uke å finne områder som kan være aktuelle for ny energiproduksjon, så man eventuelt kan legge det inn i kommunens nye arealplan. Da er det vindkraft selskapet har sett på.
Onsdag fikk ordfører Aina Nilsen (Sp) svaret. Direktør Barry Larsen peker på to områder der det kan være aktuelt med bunnfaste havvindgeneratorer:
• Utenfor Hadselsand, både vestover mot grensa til Vågan, og østover mot Fiskebøl.
• Utenfor Ongstad på Hadseløya.
• I tillegg ser man også muligheten for vindkraftverk på land på Hadselsand.
Rask analyse
– Landbaserte vindkraftverk har bare halvparten av investeringskostnadene til bunnfaste havvindgeneratorer, påpeker Barry Larsen overfor Bladet Vesterålen.
Han understreker at man fra før har vinddata for Hadselsand-området.
– Vi har gjort en kort analyse, som sikkert ikke er utfyllende. Vi har vurdert arealer og vindforhold, og mulighet for tilknytning til infrastruktur. Fra Fiskebøl er det for eksempel kort avstand til regionalnettet for å få kraft ut i nettet, forklarer Trollfjord-direktøren.
Han har ikke noe anslag for størrelsen på eventuelle vindturbiner som kan være aktuelle.
Den raske rapporten har ikke anslått noe potensial for energiproduksjonen i disse områdene.
– I tillegg kan analysen antagelig utfylles med aktuelle fjellområder. Men det er en større øvelse, sier Larsen.
Overskuddet blir borte
Ordfører Aina Nilsen viser til at lokal produksjon av fornybar energi også er i tråd med kommunens klima- og energiplan. Når kommunestyret møtes torsdag vil det bli foreslått å legge områdene Trollfjord har pekt på inn i arealplanen.
– Det overordnede bakteppet for at vi bør ta diskusjonen, er at overskuddet av kraft i landsdelen vil forsvinne i løpet av fem til ti år med de investeringene som er planlagt. Hvis vi klarer å øke energiproduksjonen lokalt, vil det styrke vår evne til å legge til rette for nyetableringer. Dessuten gir staten gode betingelser til kommuner som setter av arealer til energiproduksjon, og de vil bare bli bedre. Det er enighet om at vi må øke energiproduksjonen. Når vi planlegger ti år fram i tid og kjenner energisituasjonen i Norge og Europa, er det viktig å ta diskusjonen – uten at jeg selv har konkludert, sier ordføreren til Bladet Vesterålen.
Lover god prosess
Hvis kommunestyret setter av disse områdene til energiproduksjon i forslaget til kommuneplan, vil det bli gjort konsekvensutredninger mens forslaget er ute til offentlig ettersyn.
– Det er viktig at vi er åpen nå, så dette kan bli gjenstand for diskusjon, og så vi får et godt grunnlag for å behandle planen med alle innspill som kommer. Så vil det uansett være en prosess videre før man faktisk eventuelt er i gang med å etablere produksjon, understreker Aina Nilsen.
Hun poengterer at kommunen kommer til å være avhengig av godt samspill med dem som bor i de aktuelle områdene.
– Og vi vil ha verdiskaping ut av dette, tilføyer hun.
Ordføreren lover å gå runder med befolknigen på yttersida, planverksteder, innspillsrunder og flere møtepunkt under høringa.
– Vi har den største respekt for at dette er kontroversielt der folk bor og lever. Vi skal legge til rette for en god prosess som er åpen og tilgjengelig for alle, forsikrer Nilsen.
Børøya
Det er ikke bare snakk om vindturbiner. I nyhavna på Børøya, Stokmarknes miljøhavn, er det aktuelt å sette av et område til pyrolyse, basert på sagspon fra det påtenkte sagbruket. Pyrolyse er en prosess som bryter ned biomasse gjennom oppvarming uten oksygen. Det kan danne trekull, vanndamp, bioolje og gass.
Selskapet Scandi Energy AS har ifølge næringssjef Daniel Sowe beregnet at et pyrolyseanlegg her kan produsere 6,5 millioner kilowattimer energi i året.
– Det vil gi oss et viktig konkurransefortrinn, sier han til Bladet Vesterålen.
Har henvendelser
– Vi har ikke kommunisert behovet for kraft og tilrettelegging for kraftproduksjon sterkt nok i næringsplanen. Vi må tenke energi hvis vi skal lykkes med å få større etableringer, tilføyer næringssjefen.
Han forteller om et møte med en aktør denne uka som er interessert i å etablere seg i Vesterålen, men trenger en kapasitet på 134 megawatt.
– Det er én av mange henvendelser. Vi må tenke i disse banene for å få større etableringer, og vi må ha større etableringer for å trekke nok folk. Hvis vi først får ei stor etablering, vil det trekke flere med seg. De ønsker selv et miljø med leverandører i nærheten for at det skal bli enklere å rekruttere. Om vi skal være med i en slik liga, må vi ha både større arealer og mer kraft, mener han.
Kraftlinjene
Ordføreren tilføyer at kapasitet i overføringsnettet også er helt nødvendig for å sikre konkurransefortrinn i form av tilgang på grønn kraft.
– Det gjøres et arbeid fra storregionen for å påvirke Statnett her, sier hun.
Da er trafoen i Kanstadbotn en nøkkel.
– Alle ledninger går inn til Kanstad og fordeles i Vesterålen. Men kapasiteten inn er forferdelig dårlig, og vi venter på at Statnett skal flagge planer for å øke den. Det tar lang tid å sette ut i livet, og hvis vi skal få virkning av det i løpet av de nærmeste ti årene, må det gjøres et vedtak i løpet av et år eller to, bemerker Barry Larsen.
Analysen fra Trollfjord går torsdag ut på epost til alle medlemmer i Hadsel kommunestyre.