Jeg har forstått det slik at begrunnelsen for innføring av sporingssystem og føring av fangstdagbok, er at myndighetene skal ha bedre kontroll med ressursene i havet, øke sikkerheten for fiskerne og for å unngå fiskejuks. Hvis det er noe jeg har misforstått må noen gjerne korrigere meg.

De to første punktene kunne etter min mening blitt løst enkelt ved følgende tiltak: Pålegge alle båter som driver med næringsvirksomhet å ha AIS klasse A. Denne kan, etter det jeg vet, ikke slås av (selv ikke i den "hemmelige mea"), og vil kunne gi myndighetene tilstrekkelig kontroll med hvor båtene er, til enhver tid. Da kunne myndighetene bygget seg opp en database på hvor det fiskes, og hvor det er fornuftig å bygge evt. andre anlegg.

I tillegg hadde alle som ferdes på havet kunnet se de andre båtene i nærområdet, og unødvendige ulykker/nestenulykker som oppstår fordi båtene ikke ser hverandre, kunne vært unngått. Dette ville vært en stor reell forbedring av sikkerheten for alle som ferdes til sjøs.

Skal man ta bedre vare på ressursene, kan man jo i samme slengen forby snurperne og de andre store båtene å legge seg helt inn i fjæra å fiske titusener av tonn med smolt. Da hadde kanskje tilveksten av fisk blitt litt bedre etter hvert også.

Når det gjelder fiskejukset, nytter det nok dessverre ikke med hverken fangstdagbok eller kystfiskeapp. Alle som har levert fisk til et mottak, har vel opplevd det samme som meg: Lik mengde fisk i en container, har ikke samme vekt hos den ene fiskekjøperen som hos den andre. Allikevel, uavhengig av om man fører fangstdagbok eller ikke, er det fiskeren som får svi for at ikke fiskekjøperne klarer (eller viljer) å veie fisken rett. Sånn har det etter hva jeg har hørt, vært i alle tider. Skal man ha en sjanse til å begynne å få bukt med problemet, må man nok flytte vekten (helst en plombert utgave, som ikke kan manipuleres) ut på kaia, med stort display, sånn at fiskeren ser at fisken helles fra karet, og over i vekta og kan kontrollere selv - og intensivere kontrollen på kaia. Det at fisken skifter art når den kommer på kaia, kan vel knapt fiskeren lastes for heller, og en fangstdagbok vil heller ikke hjelpe på dette problemet.

Sikkerhetssystemer og overvåking til havs har alltid vært ivaretatt og finansiert av myndighetene. Det være seg Loran C, kystradio (VHF/mellombølge/kortbølge), kartverk, redningstjeneste etc. Disse nye tiltakene skal nå fiskerne finansiere selv. Det kommer anleggskostnader, og deretter abonnementskostnader, som beløper seg til (nåværende estimat) 10-15.000,- kroner. Dette kommer som et tillegg til galopperende drivstoffpriser, sertifiseringer, fartøyskontroller, diverse kurs, lisenser etc. - samt minkende kvoter. For en enkelt sjarkfisker overstiger snart utgiftene det man er i stand til å få inn. Hvis man insisterer på at disse nye tiltakene skal innføres, måtte jo minstekravet vært at det totalfinansieres av staten, og ikke påfører brukerne ekstra utgifter eller økt arbeidsmengde.

Hva om man faktisk ikke har råd til disse ekstrakostnadene? Skal man bare avvikle driften da? Egen erfaring sier meg at myndighetene ikke bryr seg så mye om sjøfolkenes sikkerhet. Jeg har sett MOB-båter som knapt er sjødyktige nok til å ro heimsjyen. Allikevel er de godkjent for bruk i havgående fartøy. Jeg har sett brannbekledning i store passasjerfartøy, som ikke er egnet for varm røykdykking (det stod til og med i medfølgende produktdatablad). Til tross for dette, er de godkjent for bruk, av myndighetene. Disse tingene har selvsagt ikke noe med denne saken å gjøre, men jeg nevner det bare for å synliggjøre et gjentakende problem i sjøfarten.

Det forekommer meg altså sånn at politikere og saksbehandlere i det offentlige, ofte sitter å røyker sigar og drikker champagne sammen med forskjellige utstyrsleverandører, samt større fiskebåtredere, og fatter vedtak i tråd med deres ønsker. Jeg tror dessverre at dette er tilfellet i denne saken også, og det er vi sjarkfiskere som må ta støyten.